Lørdag 4. september 2010: Høstvandring med utgangspunkt på Thoreby.
På søken etter levd liv i Varteig
Fellesnevneren for høstvandringen til Varteig Historielag var å spore tilbake til levd liv. Det enten vi snakker om gravhauger som kan være både to og tre tusen år gamle, husmannsplasser som ikke er mer enn halvannet århundre – eller for den saks skyld profiler som har levd fram til de senere år.
 |
| Hele det historieinteresserte følget fotografert fra gravhaugen ved Thorebyhøyda. I bakgrunnen ser vi nordre og søndre Skofteby. |
 |
| Tyskerne foretok under andre verdenskrig prøve-sprengninger på Thoreby, på jakt etter vismut, molybden og kobber. Her etterlot de seg en 4-5 meter dyp "brønn". |
Levd liv var jo for så vidt også fellesnevneren da den tallrike gruppa ble geleidet inn til en tidligere oppgangssag, en bekkekvern og en fotball-løkke. Og til prøvesprengningene som tyskerne foretok under andre verdenskrig, på leting etter molybden og vismut.
Ved den eneste bevarte husmannsstua i distriktet – på Harehytta – ventet to store griller på turgjengerne. Her ble det en romslig rast, mye prat og historiske beretninger. Høstvandringen tok omkring fem timer, og vel framme ved utgangspunktet på Thoreby ventet det kaffe og kaker på dem som hadde tid til å drøye sammenkomsten med ytterligere en liten time.
Stor oppslutning
Bredden i turopplegget – med fokus både på boplasser, næring, gravhauger og mineralforekomster – virket å anspore lokalhistorisk interesserte. I alle fall var noe over 50 personer med på vandringen, som fant sted i et fantastisk vakkert høstvær. Turen favnet for øvrig stoppesteder både på nordre Skofteby, Thoreby og Askersby.
 |
| Guide Hans Erik Groven forteller om profiler på Thoreby og Askersby. Lyttende i bakgrunnen Kjell Lunde, Sigrid Hasle, Ingrid Westgård, Ellen Hasle Kokkim og Iver Hasle Kokkim. |
Hans Erik Groven – selv eier av Thoreby gård og utrolig både interessert og kunnskapsrik på lokalhistorien – var guiden som klarte å levendegjøre historien på en mesterlig måte.
Her kunne man formelig se for seg både likkisteprodusenten, sypiken og sagmesteren.
Han fortalte også levende om profilene på de to gårdene Askersby og Thoreby – fra Olaf Tonning kom dit i 1884 og fram til de senere eierne.
 |
| Lang, lang rekke – fra Thoreby mot gravhaugene på Skofteby. I forgrunnen Jorun og Gunnar Kullerud. |
Sag og kvern
Høstvandringen startet med gravhauger fra jernalderen ved Thorebyhøyda, graver som følgelig kan være godt over 2000 år gamle. Og turen ble avsluttet med gravrøyser fra bronsealderen på Fugleåsen, graver som kan være ytterligere 1000 år eldre enn haugene som turen startet ved.
Interessant var det også å gjøre en stopp ved den næringsvirksomhet utenom jordbruket som sikkert i sin tid preget området. Det gjaldt spesielt oppgangssaga som sto i bekken mellom Askersby og Thoreby. Sagbruksvirksomheten der var av så stor betydning at Jon Tostensen Askersby (født i 1814) slapp militærtjenesten fordi han var sagmester der.
Både demningen ovenfor saga og fundamentene til ei vannrenne oppstrøms kverna er fortsatt i imponerende god stand. Mølledrift på Askersby er dokumentert helt tilbake til 1654, men man vet ikke om det er samme kverna som det er rester etter i Kvennfossen i dag. I 1723 nevnes imidlertid kverna her som ett av femten kvernhus i Varteig.
 |
| Hans Erik Groven levendegjorde historien. Her fra Kasehytta, med en lydhør forsamling foran seg. |
 |
| Lokalhistorisk tur er for både små og store. Her familien Bergerud – Cathrine og Ketil Bergerud med barna Petter (3) og Guro (5). Til høyre Ketils far Hans Erik Pedersen. |
Utilbørlig virksomhet
Under veis på turen fortalte Hans Erik Groven om rugdetrekk som nok ansporet en ivrig jeger som Olaf Tonning – skoleholderen fra Stryn som slo seg opp i Varteig.
Med nytt gevær ble Tonning fristet over evne, og gikk på jakt en søndag. Det mislikte folk i omegnen, og han ble anmeldt for utilbørlig virksomhet og brudd på helligdagsfreden. Skal vi tro Groven, tok Tonning anmeldelsen med stoisk ro.
Tonning ble forresten anmeldt for brudd på helligdagsfreden ytterligere en gang. Da hadde han fått ny selvbinder på Thoreby, og fristelsen ble så stor at han prøvekjørte den – selv om det aldri så mye var søndag.
Fire boplasser
Den historieinteresserte forsamlingen var også innom fire forskjellige husmannsplasser – nemlig Bergli/Kasehytta under Nordre Skofteby, Larmelia og Elsehytta under Thoreby og Harehytta under Askersby.
Dette er plasser som var bebodd i kortere eller lengre tid – fra tidlig på 1700-tallet og til den siste fastboende flyttet ut fra Harehytta i 1917.
På høstvandringen ble det forsøkt gitt liv til husmannsfolk som ellers nok har gått i glemmeboka. Om Kase-Petter som gikk gårdimellom for å tigge høy til kua si, om Tale som livnærte seg som sypike og bakstekone, om Vesle-Ola som laget likkister til halve bygda, om Ola som var den flinkeste finsnekkeren man kunne tenke seg, og der det fortsatt er vakre skap etter ham på Thoreby.
(Reportasjen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
| Der gapahuken står ved Sagaløkka, hadde arbeiderne på oppgangssaga i sin tid spisebrakke. |
Grunneierne møttes på demningen ovenfor oppgangssaga i delebekken mellom Askersby og Thoreby. T.v. Rolf Helge Heieren på Askersby, t.h. Hans Erik Groven på Thoreby. |
Harald Lunde i spiss over bekken som danner delet mellom Thoreby og Askersby. |
 |
| Harehytta ligger fritt og fint etter tømmerhogsten sist vinter, og trestubbene ble utmerkede sitteplasser for sultne sjeler. På bildet ser vi blant andre Odd Arne Saltbones, Reidun Olsen og Åse Bøe Saltbones. |
 |
| På Harehytta hadde Rolf Helge Heieren og Line Thorstensen sørget for varme griller for sultne turgåere. Her kommer Heieren for å legge mer ved på grillen. Rundt grillen ser vi ellers Karin Ek, Iver Hasle Kokkim, Ellen Hasle Kokkim, Ragnhild Komperød og Synnøve Lunde Karlsen. |
Den siste husmannen
Harehytta er nok uten sammenlikning den boplassen med lengst historie. De siste husmannsfolkene på plassen var Inger Marie Olsdatter og Peder Engebretsen, som kom til Harehytta som nygifte i 1863.
Harehytta var på 20-25 mål jord og ga fôrgrunnlag for både hest og ku. Derfor var nok plassen et attraktivt leieformål også etter at husmannsvesenet ble avviklet. Av den grunn fortsatte bosettingen og driften av den gamle husmannsplassen også etter at Inger og Peder flyttet derfra i 1896. Siden 1917 ble imidlertid plassen drevet fra Askersby gård, og den gamle husmannsstua fra helt tidlig på 1800-tallet ble fritidsbolig. Under krigen spilte den forresten en viktig rolle for gutta på skauen.
Morens fødested
Blant over 50 deltakere på høstvandringen, skulle vi tro at historien ble både nær og spesiell for Ivar Johansen (født i 1927) fra Greåker.
Hans mor var nemlig født på Harehytta 4. februar i 1900. Olga var nummer fire i rekken av i alt elleve barn – hvorav ti vokste opp.
Olga var åtte år gammel da familien flyttet fra Harehytta til Nybråten i Skiptvet. Senere giftet Olga seg med Johan Evensen fra Sætrehagan og bosatte seg på Valbjørk ved Vesle-Hovden.
I 1982 laget Sarpsborg Arbeiderblad en reportasje på Olga og en eldre bror Ole, da disse var på mimretur til Harehytta. Der forteller de fra barneårene på boplassen, der det kunne ligge opptil fire unger i samme senga inne i kammerset mens den til enhver tid minste ungen lå sammen med foreldrene i senga i stua. Kosten for den voksende familien var i hovedsak poteter, tettemelk og salt sild, men med fersk suppe på søndagene.
Søskenparet fortalte også om hvordan de på vei til skolen kunne bli stoppet på Thoreby og sendt for å jobbe på jordene framfor å få boklig lærdom. En smule spesielt, ettersom bonden på Thoreby, Olaf Tonning, også var skoleholderen deres.
Søskenparet hadde imidlertid mye pent å si om Tonning og det øvrige gårdsfolket. Avlagte klær fra gården ble sydd om og tilpasset ”hareungene”. Da kua deres strøk med, fikk de ny ku fra gården.
(Reportasjen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
| Ivar Johansen ved stuebordet inne på Harehytta, der moren var født – og ytterligere besteforeldre, oldeforeldre, tipp- og tipptippoldeforeldre har bodd og virket. |
Olga Evensen og broren Ole Nybråten fotografert ved det samme bordet på Harehytta sommeren 1982. Olga var født her i 1900, mens broren Ole var født i Skjeberg fem år tidligere. På Harehytta bodde de fram til 1908. |
Ivar Johansen foran stua på Harehytta, der fem slektsledd før ham har levd. Hans tipptippoldefar var født omkring 1770, mens boligen på Harehytta er fra omkring 1820. |
Spesiell opplevelse
Ivar Johansen medgir gjerne at det var spesielt å komme inn på boplassen der moren levde fram til hun var åtte år. – Hun fortalte mye fra barneårene på Harehytta, og minnene strømmer på i dag, sier han.
Ivar har forresten flere slektsledd bakover med tilknytning til Harehytta. Moren altså født der i 1900. Mormor og morfar var Anette Regine Olsdatter og Rikard Larsen. Morfar Rikard jobbet ved teglverk i Borge og var følgelig hjemme bare i helgene. Derfor falt nok mesteparten av arbeidet hjemme på Harehytta på mormor Anette og ungene.
Da Rikard og familien forlot Harehytta i 1908, flyttet Ivar Johansens oldefar inn der – nemlig Lars Larsen og hans nye kone Laura Andersen. Der dør Lars i 1912. Laura blir boende der i ytterligere fem år, før hun flytter via Skoftebyskolen til Skjeberg.
Flere av Ivars forfedre bodde imidlertid også som husmenn på Harehytta. Mormor Anette Regine var født utenfor ekteskap på Kasehytta under Skofteby, med far Ole Olsen (Vesle-Ola) og mor Karen Sofie Hansdatter.
Både Vesle-Olas far Ole Olsen (født i 1805) og farfar Ole Jensen (født ca. 1770) var i mange år tilknyttet Harehytta. Vi snakker da om Ivar Johansens tippoldefar og tipptippoldefar. Når Ivar tok husmannsstua i øyesyn, kunne han følgelig ta inn over seg historien fra fem slektsledd tilbake i tiden. Ikke rart at han trengte å gå litt for seg selv inne på Harehytta.
(Reportasjen fortsetter under bildene.)
En hyllest til Harehytta
Etter at høstturen hadde fått forhåndsomtale i Sarpsborg Arbeiderblad, fikk historielaget en lydkassett med opptak av nå avdøde John Askersby som sang selvskrevne sanger. Tydelig inspirert av blant andre Johan Falkberget, hadde den forrige eieren på Askersby skrevet en hyllest både til skogen og jakta, men kanskje ikke minst til Harehytta. Noen av sangene ble avspilt inne på husmannsplassen, der Askersby blant annet synger:
 |
| John Askersby (1928-2009) skrev hyllest til Harehytta og skogens liv. |
Jeg reiser inn i et vinterland,
Den vei jeg reiser så mang en gang.
Til Harahytta nu ferden går,
For hugge tøm’re til det blir vår.
Her inne liker jeg meg så bra,
Jeg blir så lykk’lig, fri å gla’.
Når fuglen kvidrer i granens topp,
Jeg løfter blikket og ser der opp.
I en annen av sangene henter vi disse strofene:
Det var sommermorgen, med sol og vind,
Til Harahytta jeg reiste inn.
Jeg hørte ingen,
Men der sto Bringen,
Midt oppå plassen med ku og kalv.
Ja, Harahytta, mitt skjønne sted,
Du skuffer aldri, når jeg drar forbi.
(- - -) med skogens dyr,
Og ville blomster, og fugl som flyr.
Ja, Harahytta, du er meg kjær,
Du er i tanken, hvor enn jeg er
Og når jeg reisebilletten får,
Får litt i urna av plassens jord.
 |
Et utsnitt av kartet fra 1775, som viser Thoreby, Askersby, Larmelia og Harehytta.
|
Allsidig historie
Ved siden av ti ulike stopp under turen, fikk også deltakerne med seg mye annen god historie på veien.
Hans Erik Groven fortalte om navn på jorder og skogstykker, ofte også med bakgrunnen for navnet. På Thoreby finnes også en av containerne fra flydroppene på Knatterudmosen under andre verdenskrig. Containerne inneholdt både våpen og ammunisjon, og var avgjørende bidrag til den virksomheten "gutta på skauen" bedrev. Også det en viktig del av lokalhistorien i området, og containeren var tatt fram for dem som hadde interesse av å beskue.
På buveggen var det hengt opp et utsnitt av et kart fra 1775, som også vekket stor interesse. Her kunne man blant annet lese "Belsby Varde" - altså fra en tid hvor Belsbykollen hadde en viktig rolle ved vardetenning for å varsle fiendtlige styrker på vei inn i landet.
Nærheten til historien kom forresten tydelig for dagen ved starten på turen. Langs veien mot Thoreby er det i høst gravd nye veidiker. I dette arbeidet hadde gravemaskinføreren plutselig oppdaget både stein og brent kull. Nærheten til de gamle gravhaugene i området gjorde at arbeidene ble stoppet.
 |
| Gunvor Groven disket opp med kaffe og kaker, og åpnet huset for dem som ville inn. Her takkes hun for stor gjestfrihet av lederen i Varteig Historielag, Kjell Lunde. |
Stor takk
I forhåndsomtalen av turen, hadde arrangørene antydet at vandringen ville kunne ta fire til fem timer – inkludert romslig spisepause på Harehytta.
Dette stemte da også forbløffende. Omtrent nøyaktig fem timer etter at følget gikk ut fra gårdstunet på Thoreby, var deltakerne tilbake til utgangspunktet igjen.
 |
| Vel tilbake ved utgangspunktet på Thoreby fristet husets folk i samarbeid med tur- og arrangements-komiteen for kaffe og kaker i vakker høstsol. Fra venstre: Tore Sverresen, Synnøve Lunde Karlsen, Rita Holene, Jorun Kullerud og Karin Ek. Stående, Gunnar Kullerud og Ragnhild Komperød. |
Enskjønt, det var egentlig ikke slutt, da heller. Tur- og arrangementskomiteen, med Ester Juliussen i spissen, og vertskapet med Gunvor Groven i spissen, bød da på kaffe og kaker. Gledelig mange takket ja til en slik avslutning på en hyggelig og lærerik lørdag, og dermed gikk det ytterligere en liten time.
Kjell Lunde, leder i Varteig Historielag, benyttet anledningen på tampen av dagen til å takke dem som sto bak turen. Det gjaldt Line Thorstensen og Rolf Helge Heieren på Askersby, og det gjaldt ikke minst Gunvor og Hans Erik Groven på Thoreby. Gunvor som alltid gjestfri vertinne, og Hans Erik som fremragende historieguide.
Eget hefte til turen
Til høstturen fra Thoreby lørdag 4. september var det også laget et eget 16-siders hefte som fortalte litt om de ti stoppestedene under turen.
Vil du lese heftet, trykk her (åpnes som PDF). |
