|
Lørdag 25. august 2012: Høstvandring i Vestgård- og Strømneskroken:
En dag spekket med solid lokalhistorie
Høstvandringen i Vestgård- og Strømneskroken ble seks timer spekket med god lokalhistorie. Her ble glemselens slør trukket til side når det gjaldt levd liv, samtidig som man fikk et godt innblikk i dagens allsidige landbruk i området.
 |
Fra starten på høstvandringen, på gårdstunet til det østre Vestgård. Her forteller Asmund Brenne (i grønn jakke) om teknikken med å skjære is som ble brukt til å kjøle melka på gården.
(Alle bilder: Øistein Bøe.) |
(Lagt på nett 26.08.2012.)
Det var Britt Hedvig Hasle på vestre Vestgård som hadde lagt opp programmet for dagen, og som også hadde forfattet et hefte med informasjon om de ulike stoppestedene som de rundt 40 deltakerne på turen var innom. Aldersspennet på deltakerne var forresten ganske betydelig - fra Ludvig Hasle Fuglem på halvåret og fram til Ragnhild Larsen-Småberg på 89.
Med seg på den historiske rundreisen hadde for øvrig Britt Hedvig med seg flere dyktige medspillere. Faren Annar Hasle var hovedguide, mens brødreparene Asmund og Ole K. Brenne fra østre Vestgård og Arne og Ole Bergerud fra Strømnes var dyktige bidragsytere. Morsomt var det også at Rikard Sundås deltok på turen, og kunne levende fortelle om boplassen Sundås – der han selv er født og oppvokst, og der hans familie helt tilbake til hans oldemor hadde levd. Nå er det ikke stein tilbake på stein etter bygningsmassen på Sundås.
En glitrende dag
Været er ganske avgjørende for at en slik høstvandring kan bli vellykket. Derfor var det nok flere både i historielaget og blant aktørene ellers som fulgte litt ekstra med på værmeldingene dagene i forkant.
Meteorologene var ikke entydig overbevist om at dagen skulle forløpe i godvær, og da var det kanskje ikke mer enn man kunne forvente at de første regndråpene kom omtrent samtidig som Britt Hedvig Hasle ønsket velkommen til gårds.
Det ble en drøy time i lettere regn i starten av turen, men vi tror ikke dette ødela verken for oppslutning eller for innhold. Når så sola vant over regnet utover dagen, og hele turen for øvrig forløp i finvær, kan ingen klage.
Flott grillplass
Det var lagt opp til en romslig rast ned mot Glomma, på en idyllisk plass hvor sola varmet. Her hadde Britt Hedvig og mannen Tord Fuglem gjort en god jobb med paller og plank som ga sitteplass til samtlige. En stor fellesgrill var også satt opp, og da er det ikke å fortenke at praten gikk lystig.
Det ble forresten to ganger mat, selv om historielaget så visst ikke hadde lagt opp til det. Ved ankomst til Strømnes hadde nemlig Gerd og Ole Bergerud kaffen klar på verandaen. En særdeles hyggelig gest fra paret, og det smakte saktens utmerket med både kaffe, vaffel og kaker i solveggen.
Særdeles hyggelig var det også at Asmund Brenne bød på hesteskyss langs store deler av ruta. Ikke alle har like godt for å ta seg fram i terrenget, men med hest og vogn ble det en lysttur.
(Omtalen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
| Asmund Brenne bød på hesteskyss, noe som var populært blant både yngre og eldre. Ved siden av seg har Brenne Iver Hasle Kokkim. Dernest sitter Ragnhild Larsen-Småberg og Randi Skaar, og bakerst Helene Sundås og Ella Lunde. |
Det er mange naturidyller langs Glomma. Her fra en stopp hvor det blir orientert om både kulturlandskapet og jordbruksdriften. |
Turdeltakerne fikk hyggelig møte med storfe som nok var nysgjerrige på besøket. Fra venstre ser vi Eldbjørg Bergerud, Ingjerd Braathen, Gunnar Kultorp, Ragnar Johnsen, Synnøve Lunde Karlsen og Annar Hasle. |
 |
 |
 |
| Fellesgrill var satt opp på rasteplassen. Fra venstre Karin Kullerud Ek, Sissel Engen, Iver Hasle Kokkim, Trond Kokkim og Einar Molteberg. |
En god rast i sola. Fra venstre Iver Hasle Kokkim, Trond Kokkim, Ellen Hasle Kokkim, Gunnar Bråthen, Ragnar Johnsen og Vidar Bergerud. |
Paller og planker laget flotte sitteplasser for en romslig rast. Forfra ser vi Egil Brenne, Randi Skaar, Asmund Brenne, Inger Bøe, Ragnhild Larsen-Småberg, Anne Småberg Aasen, Ole K. Brenne, Annar Hasle og Ivar Molteberg. |
Kulturlandskap
Selv om det var lokalhistorien som sto i fokus, fikk deltakerne på høstvandringen også et godt innblikk i kulturlandskapet i området.
Det legges blant annet ned en betydelig innsats i å holde en vegetasjon langs elvebredden som både bevarer det gamle og sikrer mot erosjon. Det gjelder eksempelvis i utvelgelse av treslag langs elva. Dessuten er flere av holmene i elva ut for Vestgård og Strømnes igjen tatt i bruk for beitedyr.
Det ga en ekstra ramme for turen når traseen gikk langs frodige kornåkrer og inn i beiteområder hvor vi ble møtt av nysgjerrige ammekuer med sine kalver. En flott opplevelse.
Brød og telefon
Gårdshistorien inngår naturlig nok som en vesentlig del av en slik historisk vandring. På Vestgård var det i sin tid fire gårder, der gårdstunene lå svært tett. I Strømneskroken var det også fire gårder, men med noe større avstand mellom gårdstunene.
Samholdet og naboskapet var nok imidlertid like godt både på Vestgård og Strømnes. Annar Hasle (66 år) ga noen eksempler – enten det gjaldt å låne brød av hverandre, ha felles telefon – eller utstrakt sosial omgang både mellom unger i lek og voksne i hyggelig prat.
Også i gårdsdriften var det tett samarbeid, der man hjalp hverandre i onntidene og lånte redskap av hverandre. Annar Hasle husket også godt at melkekjøringen fram til Småbergrampa gikk på omgang mellom gårdene.
Mellom de to gjenværende Vestgård-gårdene var det dessuten i årene 1973-1983 samdrift i kjøtt- og melkeproduksjon. Godt naboskap kan man vel trygt si det er når vi vet at vestre Vestgård leier all jorda på både Basken og de to gjenværende Strømnes-gårdene.
(Omtalen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
Issager og sakser fra skjæringen av is på Glomma. Isen ble skåret i blokker og kjørt til gårds på en doning som dette. Asmund Brenne demonstrerer. Svoger Arne Skaar følger med. |
Brennesla sto meterhøy da Annar Hasle plasserte seg i hustuften på Løkka, en av husmannsplassene på Vestgård. |
Gjestfriheten er stor på Strømnes, der Gerd og Ole Bergerud inviterte hele turgjengen på kaffe, vafler og kaker. I bakgrunnen ses Grethe Brenne, og i forgrunnen til høyre Ole K. Brenne. |
Isskjæring og grøftegraving
Asmund Brenne (83) er en ivrig hestekar, og han hadde gjort gode forberedelser til høstturen. På gårdsplassen på det østre Vestgård ventet hest som var spent for slede – og med både sager og sakser fra den tiden man skar is på Glomma.
Melka måtte kjøles ned for å sikre kvaliteten, og til dette formålet ble det benyttet is. Isblokker ble skåret i størrelse 15 x 60 x 60 centimeter, og fraktet til gårds. Her ble isen lagt i store mengder sagflis i egne ishus.
Asmund fortalte at dersom isen ble skikkelig lagret i sagmøla, kunne den holde seg sommeren igjennom – og fram mot en ny vinter og ny isskjæring.
På Vestgård anslo han at det ble skåret is fram til 1952-1953. Da ble det lagt inn vann fra elva, og melka kunne kjøles i vannkum.
Ellers bisto både Asmund og broren Ole K. Brenne (84) med solid informasjon, og det var grunn til ettertanke når de blant annet fortalte om omfattende grøftegraving med spade.
Tilbake på det vestre Vestgård supplerte Annar Hasle med ytterligere gammelt redskap, blant annet med klubber til å slå fisk på isen og en separator som nok hadde sikret mye og god fløte i sin tid.
Kjentfolk fra små kår
Under veis på turen ble det stopp ved flere boplasser hvor det i dag knapt er spor tilbake etter det livet som en gang ble levd.
Deltakerne ble slått av at disse tidligere husmannsplassene lå svært vakkert til, fritt i terrenget og med fantastisk utsikt ut over elva og over til frodige gårder på Tune-siden. Så får vi håpe at husmannsfamiliene stundom kunne glede seg over livet og naturen, selv om hverdagen til tider var en kamp for å overleve.
De fleste beboerne på disse plassene er nok for lenge siden glemt av ettertiden, men noen lever fortsatt i minnet. Det gjelder eksempelvis Ellen Johannesdatter på Snapopp, som ble billedhogger Gustav Vigelands svigermor. Og Aamund Johannesen, som forfattet flere matematikkbøker for grunnskolen, bøker som ble brukt helt opp på 1950-tallet.
Når vi først er inne på kjendisstoff, må vi også ta med at skiskytterbrødrene Tarjei og Johannes Thingnes Bø har sin oldefar Johan fra Basken. Den historien er for øvrig behørig omtalt i årets utgave av Varteig Historielags årstidsskrift Inga.
(Omtalen fortsetter under bildene.)
Seks personer på 40 kvadratmeter
Historien får ekstra liv når den fortelles av mennesker som har opplevd den. Derfor ble det ekstra nærhet til beretningene når det ble gjort en romslig stopp på boplassen Sundås.
Med på turen var nemlig Rikard Sundås (83), som selv er født og oppvokst på plassen. Han har en fortellerevne som gjorde at folk lyttet ekstra, om levekår og virke, om lek og alvor.
Rikard anslo at stua på Sundås kan ha vært på rundt 30-40 kvadratmeter, og ga rom for kjøkken, kammers og ei stue. – Her bodde fire barn, far og bestemor, fortalte Rikard. Faren Marius var skomaker, og den sysselen ble utøvet i kammerset. Helt avgjørende for livets opphold var det at faren i tillegg jobbet ved lensa.
Familien bodde på Sundås til slutten av 1940-tallet, da ny bolig sto ferdig på Kinndalen. Rikard fortalte om gris, høns og kaniner som var god matauk på Sundås, selvsagt i tillegg til fisk fra Glomma. Han berettet også om at han som guttunge fanget trost i doner som han solgte til slakter Klemsdal i Sarpsborg. Prisen mente han lå på 10-15 øre fuglen.
Han hadde også kaniner ”på beite” ute på Munkholmen, og fortalte med innlevelse om problemene med å fange dyrene på høsten. Fire av kaninene lot seg ikke fange. – To av dem fikk jeg tatt i feller, og de to andre løste reven problemet med, fortalte Rikard med glimt i øyet.
Faren Marius var forresten en særdeles nevenyttig kar. I et av uthusene på Sundås bygde han en båt som han senere fraktet lensekræbber i. Båten tok 12-14 mann, og transporten med lensearbeidere pågikk i 30 år.
Forfedrene til Rikard Sundås kan forresten spores på Sundås tilbake til omkring 1870, da hans oldemor Mari Sandersdatter som enke bosatte seg der med barna sine.
Hoppbakker og o-løp
Med solid lokalkunnskap ble det mange innspill under veis i høstvandringen. Som da Ole K. Brenne fortalte at et av de første orienteringsløpene gikk av stabelen i 1933. Start var ved Hasle og mål ved Løkka – en av de tidligere husmannsplassene under Vestgård.
Hoppbakker ble jo anlagt flere steder, men på Vestgård og Strømnes var det en vennskapelig dyst mellom Iver Hasle og Einar Bergerud om hvem som bygde den beste bakken.
Vi vet ikke om det noen gang ble kåret noen vinner i hoppbakkebygging, men morsomt var det at Ole K. Brenne hadde med seg teskjea han fikk i premie fra et hopprenn i Strømnesbakken (Strømnes, Varteig) i 1940. Da ble han en god toer i klassen under tolv år, bare slått av Ole O. Brenne. Arrangør var Varteig Idrettslag.
(Omtalen fortsetter under bildene.)
Søskenflokk på ni
Ole Bergerud (81) og broren Arne (83) møtte turdeltakerne ved det gamle sommerfjøset på Strømnes. Innvendig er det gjort noen endringer, men utvendig er sommerfjøset slik Simen Strømnes i sin tid reiste det.
Brødrene hadde mye både morsomt og interessant å fortelle en oppmerksom tilhørerskare. De var en søskenflokk på ni, med mor Elise Kristine (født Brusevold) og far Olaf Martinius (født på Vestre Bergerud). Elise og Olaf kjøpte Søndre Strømnes da Iver Olsen Strømnes (1853-1924) døde. Før den tid hadde familien bodd i den tidligere skolestua på Skofteby, der de to eldste barna ble født.
Olaf var en mye benyttet snekker i Varteig, i tillegg til at han sto for gårdsdriften hjemme på Strømnes. I 1948 kjøpte Elise og Olaf også nabogården av Simen Strømnes (1871-1952), og åtte år senere flyttet familien dit.
 |
| Tid for takk og symbolsk gave fra Varteig Historielags leder Kari S. Lunde. Videre mot venstre ser vi Britt Hedvig Hasle, Ingjerd Braathen, Ragnar Johnsen og Annar Hasle. Bak står Tord Fuglem (t.h.) og Ivar Molteberg. |
Undervist av Sofie Sælid
Historiene var mange og levende i møte med brødrene på Strømnes. Sang og musikk preget familien, og Ole ble minnet om at han hadde spilt på orgel.
Da fortalte han at han hadde gått i musikklære hos Sofie Sælid (1893-1960). Hun var en allsidig kvinne som tidvis underviste i grunnskolen, og som altså også tok imot til privatundervisning i musikk. Ole kunne endog huske at undervisningen kostet en krone timen.
***
Etter fem timer på tur ble høstvandringens deltakere invitert inn på verandaen hos Gerd og Ole Bergerud til kaffe, vafler og kaker. Innbydelsen kom overraskende på både turplanleggere og historielag, men vi tar det som nok et bevis på det samhold og den gjestfrihet som råder i Vestgård- og Strømneskroken.
Behørig takk
Vel tilbake ved utgangspunktet kunne Kari S. Lunde med gode ord og en bok i gave takke far og datter Annar og Britt Hedvig Hasle for godt planlagt og gjennomført tur. Boka var Jan Ove Ekebergs roman "Kongedrapene". Et godt bokvalg, idet romanen jo handler mye om Inga fra Varteig – og høstturen gikk nettopp i deler av det området hvor storgården Varteig skal ha ligget.
Behørige takkens ord og blomster i påskjønnelse går også til Gerd og Ole Bergerud og Asmund Brenne for stor gjestfrihet og solid medvirkning i arrangementet.
Varteig Historielags høstturer er populære innslag, og gledelig er det å se at turene også trekker interesserte ut over historielagets egne rekker.
Les forhåndsomtalen til høstturen ved å trykke her.
Les heftet som ble laget til høstturen ved å trykke her (pdf-format).
Øistein Bøe
|
