|
Fredag 7. september 2012: Teatertur til Skiptvet:
Teater til lensekræbbenes ære
De fortjente saktens et teaterstykke, de mange som jobbet i tømmerfløtingen. I Nes Lenseteaters oppsetning i Skiptvet går livet sin gang – både på lensegangene og ved elvebredden.
 |
| Varteig-gjengen foran bussen ved ankomst Nes. Standhaftige parkeringsvakter sendte oss ut på et nytresket og noe sleipt jorde, men en dyktig sjåfør i Frode Bredholt sørget for at vi kom trygt derfra på kvelden. |
Historien om lensekræbbene er felles på to sider av Glomma, og følgelig like viktig lokalhistorie i Varteig som i Skiptvet.
Derfor var ikke styret i Varteig Historielag sene med å sikre billetter til en av forestillingene da Nes Lenseteater annonserte oppsetningen ”Den som ikke er ropt opp, kan gå hjem”.
Responsen fra vartingene var da også både umiddelbar og stor, og det endte med buss med rundt 30 deltakere for å se forestillingen fredag 7. september.
500 mann
Tømmerfløtingen i Glomma opphørte i 1985, etter mer enn 300 års virksomhet. Arbeidet i lensa hadde vært helt avgjørende for mye av bosettingen langs elva. Det var mangt et småbruk som fikk nødvendig tilleggsinntekt når far kunne få sesongarbeid i lensa.
På det meste var omkring 500 mann sysselsatt i fløtingen på strekningen fra Solbergfoss til Sarpsborg. Toppåret i fløtningen var 1952, da 14 millioner tømmerstokker passerte lenseanlegget ved Furuholmen
Nes i Skiptvet var plassen for hovedsorteringsanlegget fra lensa ble flyttet fra Furuholmen i 1908 og fram til den ble plassert ved Glennetangen i 1938.
I løpet av årene 1955-58 ble boliger, kontor- og velferdsbygg og andre bygninger reist på Furuholmen. Bare sagbruket ble igjen på Nes.
Skiptvet kommune overtok i 1985 bygningene på Nes og etablerte Nes Lensemuseum for at ikke alle spor og minner om et gammelt og tradisjonsrikt yrke skulle gå tapt. Nes Lensemuseum ble etablert i 1993 og Nes Lenseteater i 2009.
Lek og arbeid
Dette er det historiske bakteppet da Nes Lenseteater i høst satte opp sitt andre teaterstykke basert på fløtningens historie.
Første oppsetningen var ”Spor i vann” i 2010. I år kom ”Den som ikke er ropt opp, kan gå hjem”. Tittelen på stykket er hentet fra tiden da lensebestyreren besørget navneopprop på dem som – kanskje med lua i handa – sto og håpet på arbeid. Og de som bestyreren ikke ropte opp, kunne altså i fortvilelse like godt gå hjem igjen.
I stykket møter vi både de som ble ropt opp, og de som fikk beskjed om det ikke var arbeid å få. I oppsetningen gis det også et solid innblikk i det indre liv i grendene langs elva – om unger i lek, om ungdom med utferdstrang, og med kvinnene på vaskerplassen.
(Omtalen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
| Forventningsfulle vartinger på tur til Nes Lenseteater i Skiptvet. Fremst ser vi Ragnhild Aune Sulusnes (t.v.) og Synnøve Lunde Karlsen. Deretter Ingrid Westgård og Sølvi Jelsness. Videre bakover Nina Tell Augustin og Oddveig Nilsen, Kjell Lunde og Johanne Pahr, og Oddvar og Ester Juliussen. |
Det ble tid til både handel og rast før forestillingen "Den som ikke er ropt opp, kan gå hjem" begynte. Her ser vi Ester Juliussen, Ingebjørg og Erling Skivdal og Harald og Kari S. Lunde ta en pust i bakken. |
Hva er farligst, kokosnøtter eller hai? ville 11-åringene Karl Sæther og Casper Ødemark vite. De er i skuespillerstaben, men hadde tid til å gjøgle med Oddveig Nilsen. Og - for ordens skyld - det er flere som dør av å få en kokosnøtt i hodet enn av å bli spist av hai. |
 |
 |
 |
Tegneren Odd Einarson, som bodde i Skiptvet i mange år, kommer til lensa for å karikere - spilt av Roy Sletner. Atelierbilen er for øvrig en tidsriktig Bedford lånt ut fra Norsk Transporthistorisk museum i Trøgstad. |
Tømmerfløtere i spent forventning; blir det jobb på meg i sommer også? De som ikke ble ropt opp, kunne like godt gå hjem. Varteigs egen Rikard Sundås står fremst, midt i bildet. |
Roy Sletner byr på portrett-tegninger under lenseteateret. Her er det Rikard Sundås som er laget i strek. |
Imponerende kulisser
Varteig Historielag valgte fredag 7. september for sin tur til Nes. Da hadde teatergruppa allerede hatt tre forestillinger helgen før, og aktørene var godt samspilte.
I de flotteste naturgitte kulisser, med de gamle bygningene på Nes Lensemuseum, med Glomma som flyter stille forbi, med de skogkledde åsene og med de vakre gårdene som badet seg i kveldssola over i Eidsberg, benket forventningsfulle vartinger seg for en teateropplevelse.
Varteig-bussen, for øvrig trygt kjørt av Frode Bredholt som faktisk selv har fartstid fra fløtningen, kom med et 30-talls personer. Totalt er det plass til rundt 200 personer i friluftsteateret ved Nes, og forestillingen var utsolgt. Det var for øvrig også de fem andre opprinnelig oppsatte forestillingene, så derfor valgte man å legge inn ekstraforestilling dagen etter vårt besøk.
En trivelig tur
Vartingene ankom i romslig tid før oppsetningen, og kunne derfor også ta inn de inntrykkene som er på Ælvelangs-markedet, der det både var salgsboder og utstillinger.
Bygdekvinnelaget i Skiptvet fristet med hjemmelaget brød og urtesmør, mens et rikholdig matsalg ellers kanskje ble toppet med gjeddekaker.
Det var som de sa, Casper Ødemark og Karl Sæther – to 11-åringer fra skuespillerstaben som vi møtte – pølser er for pingler!
Ellers var det flere utstillinger, av billedkunst, håndarbeider, tresløyd, fotografier og tegninger. Tiden gikk fort inn mot ”innslepp” til friluftsteateret.
(Omtalen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
Rikard Sundås, selv medlem av Varteig Historielag, er sentralt med i lenseteaterets oppsetning som tømmerfløteren Kai.
|
Eget sangnummer har han også. Her i en kafferast, etter en hjertelig velkomst av "kona" |
(Jeanette M. Hansen). De to andre skuespillerne er Stian Sundby Holt og Susan Bos. |
Heia, Rikard!
Skuespillerstaben i Nes Lenseteater er stor, og favner fra unger og til de godt voksne. Uten å fornærme må vil si at Rikard Sundås hører til siste kategori.
Han nærmer seg 84 år med stormskritt, men det forhindret ikke at han var med under hele forestillingen. Med tømmerhake nede i elvekanten, som smånervøs og småtrippende tilskuer når noen målte krefter mot hverandre, og i humørfylt oppmåling av et festbord. Ikke mer enn 60 centimeter bordplass til hver gjest!
I mponerende er det når han har sitt sangnummer. Han fortalte oss i forkant at han endog hadde gått hos sangpedagog. Det er så man kan være stolt av at Varteig Historielag har sånne mennesker i sin medlemsmasse!
Vil du lese forhåndsomtalen til teaterturen, trykker du her.
Ønsker du å lese mer om tømmerfløtingens historie, trykker du her.
|
