|
Mandag 10. september 2012: Professor Ruth Vatvedt Fjeld om dialekter:
Om hannøvler og sørpemærrær
Har du hørt om e hannøvle? Eller om e sørpemærr? Det hadde i alle fall ikke foredragsholderen da Varteig Historielag ønsket å fokusere på Varteig-dialekten.
 |
| Ruth Vatvedt Fjeld foredro om dialekter og dialektforskjeller. Her ved PC’en. Fra venstre ser vi Sølvi Jelsness, Ragnhild Aune Sulusnes, Lars Erik Lunde, Ragnhild Larsen-Småberg og Liv Bjor. Bak til venstre Hans Erik Groven, Synnøve Gundersen og Gudmund Bøe Seljehammer. |
Ruth Vatvedt Fjeld, for øvrig selv aremarking, er professor i leksikografi og målføregransking ved Universitet i Oslo. Som språkekspert ble hun hanket inn til å kåsere om dialekter og dialektforskjeller, med vesentlig fokus på ord og uttrykk fra Varteig. Omkring 50 personer hadde møtt fram i Peisestua til møtet.
Tror du at døm prekæ likt både i Skjettve, Varte og Sjebber, så avslørte i alle fall møtet at det også har vært forskjeller. I de flere hundre ord og uttrykk som historielaget så langt har samlet inn, hadde Vatvedt Fjeld funnet en serie ord som hun aldri hadde hørt om før – og som du ikke finner i noen form for ordbøker.
Ho hopper gale
Blant uttrykk som var ukjent for språkforskeren, trakk hun fram hesten som ”flau i duæne tann” – altså i full fart. ”Duæne” mente foredragsholderen at kunne være en avart av ”dugandes” – altså i betydningen skikkelig. Men ”tann” ble hun svar skyldig på.
Det samme gjaldt uttrykket om kvinnen som ”hopper gale” (med tjukk ”l” i ”gale”) – i betydningen av at hun var en smule løssluppen og trodde gresset var grønnere på andre siden.
Når en varting ga beskjed om at ”det ske du gi mon i”, gikk nok forklaringen i graven med mannen for 50 år siden. Innholdet er noe i retning av at ”det skal du gi blaffen i”, eller som foredragsholderen sa – en mild form for banning. Men den ordrette tolkningen av ”å gi mon i” gjenstår.
Sørpemærr fra særp
Når ord og uttrykk skal samles inn og systematiseres, er det viktig å få med riktig både betoning og uttale. Men det kan også oppstå morsomheter dersom man ikke er helt oppmerksom på skrivemåten. Det fikk vi et godt eksempel på i møtet.
Blant mange lokale dialektiske ord hadde Ruth Vatvedt Fjeld også tatt med uttrykket ”særpemærr”. Foredragsholderen konkluderte med at det neppe var noen fin kompliment mot jentene i Sarpsborg.
Så kunne folk i salen med kunnskap om hest og gårdsdrift korrigere uttrykket. Det skulle nemlig være ”sørpemærr” – og det var absolutt et positivt ladet uttrykk. Hestene gikk nemlig ofte på hakkels blandet med litt vann, mel og havre. Dette ble kalt sørpe, og var det reneste fôrtilskuddet. Sørpe ble blant annet gitt til hestene i onntidene, og derfor oppsto også uttrykket ”seig som e sørpemærr”.
Å få sæ e vesse
Av andre morsomme og interessante ord og uttrykk, tok også foredragsholderen for seg ”å få sæ e vesse” – altså en skikkelig overhøvling.
Under begrepet ukjente ord for språkekspert og ordbøker, gjengir vi ellers:
Rølve – streife, gå gård i mellom
Hevle – beskytte, skjerme for
Roke/æ – skuffe (til å gjøre rent i båsene i fjøset)
Hannøvle – redskap (til å slå med)
Kjøse – kjase
Domme – lo, støv
Foredragsholderen slo fast med et visst glimt i øyet at det neppe var å oppfatte som smiger hvis det ble sagt at ”ho var e årntli dure”. Smiger var det heller ikke hvis han var en bøbbe. Det morsomme her var at det i møtet kom fram to forklaringer på bøbbe. Det ene var en tulling, brukt som skjellsord. Det andre var også et skjellsord – men da i retning av jålebukk.
Vatvedt Fjeld hadde også med stor interesse notert seg ”e teve” (en kilevink) og høgs(t)netter (midnatt).
Nytt var også ordet hanke – brukt om hele kruset, altså ikke bare hanken. Innsenderen av ordet hadde endog oppgitt at kruset helst var hvitt og blått og i emalje.
(Omtalen fortsetter under bildene.)
 |
 |
| Liv Bjor leste fortellingen som hennes mor Ragnhild Larsen-Småberg (bak til høyre) har skrevet med basis i gamle ord og uttrykk fra sin oppvekst. Bak til venstre Lars Erik Lunde. |
Fra kaffepausa, hvor praten gikk livlig. Fra venstre foredragsholder Ruth Vatvedt Fjeld, historielagsleder Kari S. Lunde, Gunnar Kultorp og Terje Bergby. |
Både lydopptak og opplesning
Dialektmøtet i Peisestua ble for øvrig innledet med et lydopptak fra 1952. Da var Lars Bøe 71 år gammel, og han holdt en tale under innvielsen av gravkapellet i Varteig. Hele innvielsesfesten finnes for øvrig på bånd, deriblant også talen til Bøe.
Nå kan det nok hende at han snakket noe mer avslepet enn han pleide å gjøre, så lenge dette var en høytidelig anledning. Likevel byr talen på gode ord og uttrykk, og ikke minst er opptaket et godt eksempel på tonefall og betoning i dialekten.
Morsomt var det også at Ragnhild Larsen-Småberg stilte til disposisjon en fortelling hun har skrevet, der hun har forsøkt å bake inn mange ord og uttrykk som hun husker fra sin oppvekst på 1920- og 1930-tallet. Fortellingen ble lest av datteren Liv Bjor, til stor munterhet og gjenkjennende nikk i salen.
Du kan lese Ragnhild Larsen-Småbergs fortelling ved å trykke her.
Kjennetegn
Varte-språket hører ifølge fagfolk inn under et geografisk område som omfattes av den øvrige Sarpsborg kommune og Fredrikstad kommune – men hvor også Råde, Rakkestad og Degernes hører til.
Nå kom det nok milde innvendinger fra salen på at Varteig-målet skulle være i nært slektskap med Fredrikstad-dialekten. Likhetstrekkene er imidlertid store, dog med klare forskjeller.
På informativt vis tok Ruth Vatvedt Fjeld med seg forsamlingen gjennom de klareste dialekt-forskjellene, og ga også solide eksempler på at grammatikken styrer også dialekten. Eksempelvis mellom kjønn:
Bil – bru – hus
Bil’n – bruæ – huse
Bilær – bruer – hus
Bilæne – bruene – husæ.
Eller i verb:
Kælle (kalle) – kællær
Fiske – fiskær.
 |
Dialektmøtet trakk fullt hus, med rundt 50 mennesker i Peisestua. I front ser vi Ingebjørg Skivdal og Inge Bjerk. |
Dansketid og gammelnorsk
I sitt foredrag trakk Vatvedt Fjeld paralleller fra dagens dialekter tilbake til gammelnorsk, men pekte også på det faktum at vi også i tidligere tider fikk låneord fra utlandet. Som eksempel trakk hun fram ”å sortesere” (å sortere) – hvor opprinnelsen er tysk. Eller for den saks skyld å preke – hvor opphavet er latin.
Selv om skriftspråket ble sterkt påvirket av dansketiden, påpekte foredragsholderen at den muntlige tale kom godt ut av 400-årsnatten.
Etter foredraget var det åpent for spørsmålsrunde fra salen. Så er det å håpe at kvelden motiverer til enda flere gode innspill på ord og uttrykk. Styret i Varteig Historielag akter i alle fall å jobbe videre med materialet, både for å få det systematisert, kvalitetssikret og etter hvert få det gjort tilgjengelig for interesserte.
Brei dialekt
Ruth Vatvedt Fjeld roste i alle fall historielaget for arbeidet som er gjort så langt, og understreket betydningen av både å holde dialekten sin i hevd – og å sikre ord og uttrykk som etter hvert går ut av dagligtalen.
Hun slo et solid slag for Østfold-dialekten generelt, og avviste med engasjement at denne dialekten skulle være stygg.
– Det blir hevdet at dialekten i Østfold er så brei. Javel, hvor mange centimeter snakker man om da, sa hun – og ble møtt av en god latter fra salen.
Uthus og jubileum
Etter en romslig kaffepause med loddsalg, orienterte historielagsleder Kari S. Lunde om aktuelle saker i historielaget.
Uthuset på Meieriet har gjennom årenes løp vært utsatt for setninger, og i løpet av sommeren er bygningen jekket opp og nye røs på plass. I løpet av høsten skal sørveggen på uthuset få ny kledning.
Neste år er det stemmerettsjubileum, ettersom det er 100 år siden kvinnene fikk alminnelig stemmerett. I den anledning er historielaget oppfordret til å komme med forslag på markante kvinneskikkelser fra Varteig. Styret har fremmet forslag på Anna Oland, Ingebjørg Mathiesen, Mathea Bøe, Sofie Sælid og Reidun Andreassen.
Ellers har medlemmer fra styret i sommer foretatt en fotografisk registrering av middelalderkirkegården i Varteig, som et ledd i arbeidet med en bevaringsplan for denne delen av kirkegården.
Flere turer
Varteig Historielag har allerede avviklet to turer i høst – en vandring i området Vestgård og Strømnes, og en tur til lenseteateret i Skiptvet. Begge meget vellykket og med god oppslutning.
25. mai neste år er plottet for vårtur, som denne gang går til Skogmuseet på Elverum. Historielaget er også til våren invitert til gården til Ragnar Johnsen i Tånge.
Avslutningsvis minnet lederen om neste møte – som er mandag 8. oktober med forfatter og journalist Jan Ove Ekeberg. Han ga i fjor høst ut boka ”Kongedrapene”, som handler om vår egen Inga fra Varteig. Dette er en oppfølger til Ekebergs ”I sverdets tid”.
Vil du lese Ragnhild Larsen-Småbergs historie, bygd på lokale ord og uttrykk, så trykker du her.
Vil du lese forhåndsomtalen til dialektmøtet, trykker du her.
|
