Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Egil Brenne - Gode minner fra Vessgærlkroken

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Gode minner fra Vessgærlkroken

Det vil ikke skorte på gode minner og morsomme historier når Egil Brenne i historielagets julemøte 3. desember skal kåsere om sine barne- og ungdomsår. Da snakker vi om slutten av 1940-tallet og fram til han flyttet fra bygda i 1960.

Egil Brenne forteller i historielagets julemøte om oppveksten i Vestgård-kroken.

Julemøte i Varteig Historielag mandag 3. desember kl. 19.00

Forståelig nok vil mye av kåseriet konsentrere seg om barndom og oppvekst i Vestgård-kroken. Eller Vessgærlkroken, om man vil.
Egil Brenne vil imidlertid også ta tilhørerne med tilbake til grendeskolen på Strømnesåsen, og dessuten berette om da han som ”en skarve gårdsgutt” på Småberg konkurrerte med onnefolket på Sælid om å hesje fortest.
Foredraget på julemøtet i Bygdehallen blir på mange måter en videreføring av Varteig Historielags høstvandring i august, som gikk nettopp i Vestgård- og Strømnes-kroken.

Folk i kroken
Egil Brenne er født i 1942, som nest yngst i en søskenflokk på seks. Tvillingbroren Kjell var et kvarter yngre, mens det var fjorten år fram til Ole som eldst i barneflokken.
I kåseriet vil han konsentrere seg om tiden fram til han som 18-åring flyttet fra Varteig. Han kommer inn på dem som bodde i ”kroken” i hans oppvekst. Som eksempelvis Ingrid og Bjarne på Basken, Synnøve og Iver ”opp i stua” – på det vestre Vestgård, og Ragnhild og Ole på Småberg.
Kontakten mot Småberg var dobbelt sterk, både fordi Ragnhild på Småberg og Iver på Vestgård var søsken, og fordi mange i oppveksten hadde jobb på Småberg.

Konkurrerte i hesjing
– Jeg var selv en skarve gårdsgutt på Småberg som 16-åring, forteller Egil. Det var forresten på Småberg han ble en kløpper til å kjøre traktor. Drøye 50 år i ettertid kan man fortsatt la seg imponere når man i bygdefilmen fra 1961 ser unggutten rygge opp låvebrua med et ruvende lass på høysvansen.
Øivind Myrseth var sveiser på Småberg, og hadde en egen evne til å ta seg av arbeidslystne ungdommer. – Blant annet konkurrerte vi om hvem som klarte å hesje mest i løpet av ei økt, enten vi på Småberg eller onnefolkene fra Sælid som hesjet på et jorde ved idrettsplassen. Vi hadde et mindre mannskap på Småberg, men vant med noen meter, humrer foredragsholderen.
Han har imidlertid også andre minner knyttet til Øivind Myrseth og kona Gerd. – Myrseth fikk tidlig fjernsyn, og da var det åpent hus for oss ungene i sveiserboligen på Småberg, forteller Egil Brenne.
(Omtalen fortsetter under bildene.)

Imponerende kjøreferdigheter av unggutten da Egil Brenne som 16-åring var gårdsgutt på Småberg. Bildet er hentet fra bygdefilmen fra 1961, en av de gamle filmene som Varteig Historielag har lagt over på DVD. Gråtassen ble lett i "nesa" med de tunge høylassene, og derfor måtte man rygge opp låvebrua for at traktoren ikke skulle steile.

Under slåttedagen på Vestgård i fjor viste Egil Brenne gode, gamle takter med hest og sleperive. Arrangementet var for øvrig et samarbeid mellom Varteig og Omegn Hesteavlslag, Østfold Hesteavlsselskap og Varteig Historielag. Søskenbilde fra 1958, da Ragnhild Oland og Asmund Brenne giftet seg. Bak er Ellen (Ella, gift Lunde) flankert av tvillingene Egil og Kjell. Foran er storebror Ole til venstre, sammen med brudeparet. Søsteren Randi (gift Skår) var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Mor drev gården
Egil var nok imidlertid dus med jordbrukets oppgaver lenge før han ble gårdsgutt på Småberg. Hjemme på Vestgård var det som regel sju melkekuer, og en eller to hester, i tillegg til ungdyr, griser og høner.
– Far jobbet i lensa, så det var jo egentlig mor som drev gården, sier Egil. Og mens far Kristian lå ute på jobb, var det en selvsagt ting at ungene bidro med sitt når mor Elise sto for gårdsdriften.

Egen bandyklubb
Selv om pliktene hjemme krevde sitt, ble det likevel tid til ulike fritidssysler. Fotball og ski hørte med, og som 12-13-åring var han med og stiftet egen bandyklubb.
– Klubbhuset hadde vi i hønehuset hos Sørli på Skogli, der vi blant annet banket vedtekter for klubben. Her skulle intet overlates til tilfeldighetene, forteller Egil Brenne.
Trening og kamper fant sted på Skoledammen på Strømnesåsen. Blant annet forteller han om en kamp mot Hafslund. – Hafslund var nok bedre organisert, men vi var bedre på skøytene. Jeg tror jammen vi slo dem, sier han.
På Strømnesåsen var jo også skolegangen, etter at de tre første årene var unnagjort i skolestua på Bygdehallen. – Det var tredelt skole, og vi var siste kullet som ble uteksaminert på Strømnes-skolen. Året etter ble sentralskolen tatt i bruk, forteller han.
Peder Mørkeseth var den selvskrevne storskolelæreren på det som i dag er Furulund. Mørkeseth gikk imidlertid av med pensjon da Egil gikk i sjette klasse. Avgangsåret hadde derfor klassen opptil flere vikarer. Deriblant en student som kanskje ikke hadde den helt store kustusen på ungdommene.
– Vi stengte ham inne på do hvis vi ønsket et lengre friminutt. På den måten kunne vi slå kokk et kvarter ekstra, beretter han, og innrømmer dermed hyss anno 1958.

Ragnhild Brenne (stående) og Ågot Borgen vil bidra til julestemning i historielagsmøtet, med henholdsvis en Prøysen-stubb og et julepotpurri.

---
Videre skolegang og jobb gjorde at Egil Brenne flyttet fra Varteig som 18-åring. Han jobbet blant annet i Gjensidige, og deretter i 30 år i Statens Arbeidstilsyn i Moss. Som inspektør i arbeidstilsynet hadde han sine arbeidsoppgaver rettet spesielt mot landbruket.
Egil er bosatt i Saltnes.

Julestemning
Varteig Historielags julemøte mandag 3. desember avholdes i Ingasalen i Bygdehallen. Her vil man ha mulighet for å kunne senke skuldrene en smule i en ellers hektisk førjulstid.
Egil Brennes oppvekst-minner er kveldens høydepunkt, men førjulsstemningen vil forhåpentlig senke seg over forsamlingen når Ragnhild Brenne gir til beste en julefortelling av Alf Prøysen, og Ågot Borgen tar oss med gjennom et julepotpurri på piano. Allsang blir det selvsagt også, og tur- og arrangementskomiteen frister på tradisjonsrikt vis med julegrøt, småkaker og kaffe.
I en romslig pause, der det blir både loddsalg og god tid til hyggelig prat rundt småbordene, kan man også prøve lykken på sjokoladespill.

Vi tror det blir en trivelig kveld der alle ønskes velkommen.