Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982

Mandag 29. april 2013: Møte med Janette Ulvedalen:

Østfold har også en bunadstradisjon

Snakkes det om bunadstradisjoner, går nok tankene fort til eksempelvis Telemark og Hallingdal. Østfold har imidlertid også tradisjoner som holdes i hevd.

Historielagets leder Kari S. Lunde benyttet anledningen til å sikre seg Janette Ulvedalens bok om bunader i Østfold.

(Lagt på nett 02.05.2013.)
På april-møtet i Varteig Historielag kåserte Janette Ulvedalen over emnet ”Fra bondens klær til bunad”. Hun bekreftet i sitt foredrag at Østfold nok sjelden har blitt nevnt når man har ønsket å fordype seg i bunadens historie.
Årsaken er rett og slett at østfoldingene mer enn befolkningen ellers i landet var utsatt for motepåvirkning utenfra, og dermed ikke hadde den stabiliteten i klesveien.
Ulvedalen har imidlertid bevist at man også her i fylket kan følge utviklingen i draktskikk fra 1700-tallet og fram til i dag. Hennes fordypning i temaet resulterte i en egen bok om bunader i Østfold, som kom for to år siden.

Damene i flertall
April-møtet i historielaget var forresten lagt til forsamlingslokalet Breidablikk. Det pågår bygningsarbeider på Bygdehallen, og derfor ble det sikret alternativt møtelokale. Breidablikk med sin sjarm var en utmerket ramme for kveldens tema.
Rundt 30 personer hadde benket seg i møtesalen for å høre på Janette Ulvedalen. Ikke overraskende var nok damene i flertall.
Kveldens foredragsholder er egentlig fra Hauge på Rolvsøy, men flyttet etter hvert til Oslo. Hun er utdannet som kjole- og draktsyermester, og har i 30 år drevet systue i hovedstaden. Stakkeloftet har konsentrert seg om damebunader.

Hulda Garborg.	Kong Christian VI.

Bunadens mor
Janette Ulvedalen trakk spesielt fram Hulda Garborg (1862-1934) når det gjaldt utviklingen av draktskikken, og betegnet henne som bunadens mor.
Hulda Garborg engasjerte seg sterkt til fordel for både bunader, folkevisedans og teater.
Bakteppet var nasjonsbyggingen som pågikk gjennom hele 1800-tallet. Hulda Garborg la ned et stort arbeid. Hun så norsk folkedans og gamle folkedrakter som to sider av samme sak, og hun holdt kurs og utviklet drakter som man kunne danse i, inspirert av eldre draktskikker. Dette ble også opphavet til mange moderne bunader.

Bøndene underholdt
Janette Ulvedalen var også innom et kongebesøk i Halden i 1733. Dansknorske Christian VI var på reise i Norge, og 19. juni kom han til Fredrikshald der oberstløytnanten på Fredriksten var vertskap.
Sju eldre ektepar fra Idd og Berg med barn og barnebarn var hanket inn for i sine bondeklær å danse lokale danser for kongen. Det var den tids underholdning man bød på ved kongebesøk. Christian VI fikk jo forresten dokumentert at folk levde lenge under hans styre, for den eldste bonden hadde passert 100 år.
Dette besøket blir for øvrig sett på som starten på idealiseringen av den norske odelsbonden. Tidligere hadde bøndene gått for lut og kaldt vann, som de øvrige i samfunnets lavere klasser.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Kyndig gransking av tekstilene som ble utstilt under møtet. Fra venstre ser vi Anne Sikkeland, Synnøve Gundersen, Torbjørg Bergerud og Synnøve Lunde Karlsen.	Synnøve Lunde Karlsen (t.v.) og Wigdis Bergby hadde ansvaret for tekstilutstillingen. Her er de ved en del av de eldste tekstilene, sammen med foredragsholder Janette Ulvedalen. I glassmonteren ligger blant annet rød og grønn ensfarget silkedamask fra rundt 1820.

Høysetetavlene forteller om gammel draktskikk. Her en tavle fra Bøe.

Johannes Senn laget et helt billedverk om norske klesdrakter - men ingen fra Østfold. Dette motivet er fra Østerdalen.

Høysetetavler
Når man skulle spore gammel draktskikk i Norge, var maleren Johan Fredrik Leonard Dreier (1775-1833) kjekk å ha. Riktignok er det prospektene hans som er mest kjent, men hans tegninger av norske bondedrakter tidlig på 1800-tallet ble en svært nyttig dokumentasjon i utviklingen av bunaden. Mye av hans arbeid la grunnlag for interessen og framveksten for bunader senere på1800-tallet.
Selv om Dreiers bondedrakt-tegninger er mange, har han ikke laget en eneste en fra gamle Smålenene. Derimot pekte Janette Ulvedalen på at man fant nyttig dokumentasjon for draktskikk i Østfold gjennom de rundt 50 høysetetavlene som finnes i Østfold. Deriblant også noen fra Varteig.

Nationale klædedragter
I årene 1812-1815 kom et billedverk av Johannes Senn (1780-1861) med tittelen ”Norske nationale klædedragter”, som også har betydd mye når historien om draktskikker skulle skrives.
I motsetning til bykulturen, ble bondekulturen tidlig på 1800-tallet ansett ikke å ha blitt påvirket av danskekulturen. Folkedraktene ble på sett og vis derfor kjennetegnet på norsk nasjonalitet.
I den sammenheng var foredragsholderen også innom nasjonalromantikken, og nevnte spesielt ”Brudeferden i Hardanger” fra 1848, utført av malerne Adolph Tidemand og Hans Gude.
Til å begynne med var det nok kvinner fra de øvre sosiale lag i samfunnet som kledde seg i den ”nye” nasjonaldrakten. Etter hvert gjorde den også sitt inntog i flere samfunnsklasser, men utelukkende som et stasplagg.

Både som privatperson og i jobb har Wigdis Bergby (t.h.) gitt verdifull bistand til å bildebelegge bunadsboka. Forfatter Janette Ulvedalen benyttet anledningen i møtet i Varteig til å takke for god hjelp.

Løken-bunaden som ble presentert i 1949.

Nye drakter
Janette Ulvedalen nevnte Østfold-drakten som kom på 1930-tallet og Løken-drakten som ble presentert i 1949. Begge var produkter av Hulda Garborgs bunadsarbeid. Løken-draktens broderier er forresten inspirert av et rosemalt skap fra gården Lille Løken i Trøgstad.
Klara Semb (1884-1970) videreførte det arbeid Hulda Garborg hadde gjort til sitt livsverk, men skilte seg fra sin forgjenger ved å gå inn for å lage bunader som rekonstruksjon av gamle drakter.
Da Østfold fikk sin første mannsbunad i 1962, var det et resultat av Klara Sembs arbeid. For to år siden kom Smålenenes mannsbunad, og den er et kopiarbeid av klær fra 1820-tallet.

Tre års arbeid
Janette Ulvedalen brukte tre år på sin bunadsbok, der hun har dokumentert den folkelige draktskikken i Østfold tilbake til slutten av 1700-tallet.
Flere av tekstilene fra bygdemuseet i Varteig er både omtalt og avfotografert i boka, og i den anledning takket hun varmt Wigdis Bergby for solid hjelp. Bergby, har også sitt arbeid ved bildeavdelingen i Østfold fylkeskommune, og bisto Ulvedalen med å finne fram egnet fotomateriell. – Wigdis forsto med en gang hva jeg trengte, og hun hadde kunnskapen. Hennes bistand var helt uvurderlig, sa en rørt foredragsholder.
Etter foredraget var det en engasjert spørsmålsrunde omkring det meste fra fargevalg til ”bunadspoliti”.

Utstilling av gamle tekstiler
I tilknytning til møtet hadde Wigdis Bergby og Synnøve Lunde Karlsen laget en flott utstilling av gamle tekstiler. Noe av det utstilte var utlånt fra museet i Varteig, noe er i historielagets eie og noe i privat eie.
Til sammen ble det en fantastisk mønstring av alt fra tekstiler fra 1700-tallet til undertøy og sengeklær fra 1930-tallet.
Det utstilte materiellet ble grundig gransket av interesserte møtedeltakere.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Undertøy som ble laget til en brudekiste på 1930-tallet.	En matrosdress av marineblått ullstoff som Ivar Iversen Skalle brukte i 1923 som 4-åring. Dressen er helfôret og den lille klokka i lomma på dressen er laget av celluloid.	Dette er en sommerbunad for barn fra Østfold, sydd av Liv Jul Hansen. Hun er datter av Ludvig Riise, som var prest i Varteig i 1936.
Undertøy sydd av Helmine Skivdal.	Løslomme/belteveske med messinglås fra rundt 1795. Forsiden består av et rødt ullstoff med linbroderier, mens baksiden er av grått striestoff.	Denne dåpslua er fra 1891, i kysefasong med rosafarget bånd og rysjekant.

Wigdis Bergby (t.v.) ble takket og overrakt blomster av historielagsleder Kari S. Lunde for solid innsats i flere lagsfunksjoner som hun nå ønsker å trekke seg ut av.

Takket for solid innsats

Wigdis Bergby har meddelt styret at hun trekker seg som medlem i Ingakomiteen, som leder i kalenderkomiteen og som ansvarlig for bildearkivet. Hun fortsetter som medlem i inntakskomiteen og bygdedagskomiteen, samt som ansvarlig for papirarkivet på Meieriet.

Denne brudekjolen var blant de utstilte klærne på møtet. Kjolen ble båret av Margit Askersby da hun i 1921 giftet seg med Johan Bogen.

På møtet på Breidablikk sa leder Kari S. Lunde at styret tar hennes beslutning til etterretning, men beklaget avgjørelsen da Wigdis har vært en ressurs i komiteene. Hun ble takket for solid innsats og overrakt en stor bukett roser.
Wigdis har åtte år bak seg i kalenderkomiteen, fire år i Ingakomiteen og sju år med arkivet.

Nytt fra styret
Ellers orienterte lederen om aktuelle saker fra styret. Som eksempelvis at historielaget går til anskaffelse av eget lydanlegg. Av særdeles positive nyheter fra styret må nevnes at det siden årsskiftet er innmeldt ti nye medlemmer i laget.
Av ikke fullt så hyggelige meldinger kommer muggangrepet i meieribygningen. Særlig gjelder det i det brannsikre rommet. Tiltak er allerede i verksatt, og ytterligere tiltak vil bli vurdert i samarbeid med ekspertise fra Østfoldmuseene.
Avslutningsvis minnet Kari S. Lunde om historielagets tur til Skogmuseet og Glomdalsmuseet på Elverum 25. mai. Påmeldingsfristen er 15. mai.

Nå trekker ve på gøttæ!

Varteig Historielag systematiserer lokale ord og uttrykk, og jammen kom lagslederen på siste møtet med et uttrykk som naturlig hører hjemme i dette arbeidet.

Historielagets medlemmer støtter fantastisk flott opp om loddsalget på møtene – både med å ta med seg gevinster og å kjøpe lodd.
På tampen av april-møtet gjensto i grunnen bare trekningen, og da kunngjorde leder Kari S. Lunde at ”nå trekker ve på gøttæ”!
Uttrykket ble gjenstand for en aldri så liten lokalhistorisk stund ved bordet der undertegnede satt. ”Gøttæ” i denne sammenhengen var ei bløtkake. Vi formoder at kaka var hovedgevinsten, og at den ble trukket til sist. Dermed ble det fra møteleder hetende at nå trekker vi på ”gøtta” – på hovedgevinsten.
”Gøtter” i flertall er imidlertid småkaker. Eksempelvis ”julegøtter” – som følgelig er hællmånær og dess like.