Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982

Mandag 3. juni 2013: Tormod Klemsdal foredro om ”Søskenflokken fra Klemsdal”:

En helt særegen søskenflokk

Tormod Klemsdal har gjort ”søskenflokken fra Klemsdal” til et begrep. I Varteig Historielags juni-møte tok han forsamlingen med seg på en slektshistorisk rundreise, der han fulgte alle de sju i deres liv og levnet.

Foredragsholder Tormod Klemsdal til høyre, i prat med Inger-Johanne Madsen og Kjell Andersen.

(Lagt på nett 04.06.2013.)
Foredragsholderen har vært geograf av yrke, med et langt liv på Universitetet i Oslo. Han er selv et barnebarn av et av søsknene, men fikk ikke helt øynene opp for de sju før han fordypet seg i Anders Kroghs slektsbok om Stryker-slekta som kom ut i 1973.
Der er de sju søsknene en viktig gren i boka, født i årene 1870 til 1891. Tormod Klemsdal har imidlertid gjort en fenomenal jobb med å følge de sju i deres virke, og nøste opp alle etterkommerne. Det sier noe om hans innsats i så måte når det ble fortalt at en av de siste suppleringene i hans slektsoversikt ble båret til dåpen sist søndag!
Omkring 40 mennesker hadde funnet veien til Peisestua i Bygdehallen denne flotte forsommerkvelden, og i salen satt det gledelig mange med etternavnet Klemsdal! Her var det både en svigerdatter og atskillige barnebarn etter søsknene.

Trakk linjene
Innledningsvis i sitt foredrag trakk Klemsdal de store linjer bakover i slekta, og plasserte også de viktigste stedene og begivenhetene i kartoversikter.
Deretter presenterte han foreldrene til den markante søskenflokken. Det var Andrine Andersdatter, født på Lindemark 7. mars i 1847, og Johan Ludvig Andersen, født på Vestre Sikkeland 2. juli i 1850.
Andrine og Johan Ludvig giftet seg 4. februar i 1870. De bor blant annet på Belsby, før de i 1893 kjøper Klemsdal. Det er første da de også tar Klemsdal som slektsnavn. Andrines far Anders Olsen Lindemark eide i utgangspunktet både Lindemark og Klemsdal.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Fem x Klemsdal. Foran til venstre Per Olav Klemsdal (barnebarn av Johannes) og til høyre Per Olaf Klemsdal (barnebarn av Olaf). Og mellom seg har de Unni Christin Klemsdal, Aud Marion Fredriksen (begge er barnebarn av Johannes) og Sonja Sletner Klemsdal (gift med Per Olaf).	Foredragsholder Tormod Klemsdal (stående) sammen med tykkeste slekta. Fra venstre: Margit Lindemark (svigerdatter til Julius), Juel Erik Lindemark (sønnesønn av Julius), Ulla Britt Langerød (sønnedatter til Julius), Bjørn Langerød (gift med Ulla Britt), foredragsholderen (sønnesønn av Johannes) og Morten Klemsdal (sønnesønn av Olaf).	Varteig Historielags leder Kari S. Lunde kunne med rette berømme foredragsholder Tormod Klemsdal for slektskunnskapen. Han tok for seg de sju søsknene fra Klemsdal som markerte seg som dyktige gårdbrukere, slaktere og næringslivsfolk.

Andrine og Johan Ludvig Klemsdal, som var foreldre til "søskenflokken fra Klemsdal". (Alle de gamle bildene er hentet fra Tormod Klemsdals bok "Søskenflokken fra Klemsdal".)

Søskenflokken
Det blir ni barn hos Andrine og Johan Ludvig, men bare sju vokser opp. De ni var:
Julius (09.05.1870-28.12.1943).
Ole (23.08.1872-24.10.1954).
August (18.12.1874-22.01.1939).
Hans Adolf (28.03.1877-06.01.1901).
Johannes (16.02.1879-20.10.1962).
Olaf (21.04.1881-02.04.1944).
Elise Mathilde (04.10.1883-13.11.1961).
Anna (16.06.1886-04.11.1918).
Laura Andrine (20.09.1891-14.04.1897).
Johan Ludvig døde 27. oktober i 1916. Andrine døde 23. februar i 1928.
Ved siden av gårdsdriften, var Johan Ludvig aktiv blant annet i kommunepolitikk og avholdssak – og han drev utstrakt slaktervirksomhet hvor han kjøpte opp livdyr, slaktet hjemme på gården og solgte fra egen basarbod på torget i Sarpsborg. Kanskje ikke så rart at to av sønnene etablerte seg som slaktere og pølsemakere.

Inga Mathilde f. Glomsrød og Julius Lindemark - trolig fotografert på sitt sølvbryllup i 1927.

Julius Lindemark
Tormod Klemsdal tok i sitt foredrag for seg søsken etter søsken av de sju som fikk leve opp. Han startet med eldstebarnet, Julius – som er den eneste ved siden av søskenflokkens to jenter som ikke beholdt Klemsdal-navnet.
Julius flyttet nemlig som helt ung til sine besteforeldre på Lindemark, og tok i 1901 over gården etter sin tante Anne Marie, som forble ugift. Dermed ble også Lindemark slektsnavnet til Julius og hans etterkommere.
Foredragsholderen hadde tatt med et utdrag av Anne Marie Lindemarks testamente, der hun overdrar gården til sin nevø. Der heter det at Julius skal ”erholde til eiendom alt hvad jeg maatte efterlade mig”.
Julius var aktiv innenfor kor og musikk, han drev teglverk og sagbruk ved siden av gården – og han var ordfører i Varteig i tolv år. Da han så tragisk ble drept i en påkjørsel ved undergangen på den gamle Rakkestad-veien 3. juledag 1943, skrev en av avisene i Sarpsborg at ”med Julius Lindemark er en av Varteigs betydeligste menn gått bort”.

Anna f. Bergby og Ole Klemsdal da de giftet seg i 1896.

Ole Klemsdal
Det sies at Ole Klemsdal hadde en startkapital på 75 kroner da han i 1896 ville starte egen slakterforretning i Sarpsborg.
Året etter kjøper han St. Mariegate 31 for 4.000 kroner, og søker Sarpsborg kommune om å få legge inn vann og kloakk. Som en kuriositet – og i grell kontrast til saksbehandlingstid i dag – viste Tormod Klemsdal fram godkjennelsen fra kommunen. Den ble gitt dagen etter at søknaden var sendt.
På et tidspunkt selger Ole sin eiendom i St. Mariegate 31 til broren Johannes, som etablerer seg der med slakterforretning. Selv kjøper Ole St. Mariegate 103, der Arnt Bergby senere skulle drive sin butikk i en årrekke.
Ole Klemsdal drev som slakter og pølsemaker, men det viste seg at han var vel så teknisk interessert. Han monterte sykler, og han arbeidet med å utvikle en bensinmotor.
Foredragsholderen fortalte at grandonkelen omkring 1909 bygde et mekanisk verksted i bakgården i St. Mariegate 103, og sammen med svoger Hans Johansen ble den første Sleipner-motoren laget der.
Arnt Bergby overtok slaktervirksomheten i 1906, men skjøte på overdragelsen av eiendommen er ikke skrevet før i 1916.   Da hadde Ole Klemsdal og svogeren Hans allerede etablert seg i Fredrikstad, der de under navnet Sleipner Motorfabrik A/S produserte en rekke motorstørrelser, der innenbordsmotoren ble den mest kjente. Ole grunnla også i 1918 Mandal Motorfabrik.

August Klemsdal, som drev slakterforretning i Fredrikstad.

August Klemsdal
I likhet med broren Johannes ble også August slakter og pølsemaker – med tilhold i Storgaten i Fredrikstad. Han overtok i 1904 en godt opparbeidet ”kjødhandel” som var etablert av brødrene Lars og Julius Bergby fra Varteig.
En bybrann i Fredrikstad i 1908 raserte August Klemsdals bygård, men han reiste ny bygning i granitt som fortsatt preger bybildet i Plankebyen. Når han gjenreiser Storgata 17 er han for øvrig en av de første som installerer kjøle- og fryserom, slik at han lettere kunne ta vare på råvarene.
August hadde slakteriet sitt i Damstredet, og måtte frakte kjøttet til Storgata for foredling og salg.

Jenny f. Johansen og Johannes Klemsdal da de giftet seg i 1907.

Johannes Klemsdal
I 1912 kjøper Johannes Klemsdal eiendommen St. Mariegate 31 av broren Ole. Da hadde han imidlertid i flere år arbeidet i slakterforretningen til broren, og overtok trolig allerede i 1906 både slakteriet, pølsemakeriet og butikkutsalget.
Tormod Klemsdal – for øvrig sønnesønn av Johannes – refererte fra ”Norges Næringsveie i Tekst og Billeder”, der det heter om Johs. Klemsdals forretning: ”Forretningen anbefales saaledes det ærede publikum som førsteklasses i sit slags og vil gjøre sit bedste for at tilfredsstille baade de der kjøper og de der sælger til den.”
I 1917 kjøper Johannes også St. Mariegate 20, og det åpner for en betydelig vekst i virksomheten. Han fikk dessuten en svært gunstig plass på torget da kjøttbasarene ble bygd på begynnelsen av 1930-tallet.
Sønnen Øivind drev kjøttforretningen i St. Mariegate fram til 1984.
Johannes Klemsdal ble sarping, men var blant annet aktiv både i musikkforeningen ”Klang” og i Varteig Bygdelag.

Anna Karoline f. Harlem og Olaf Klemsdal da de giftet seg i 1912.

Olaf Klemsdal
Det blir yngstesønnen Olaf som tar over foreldregården Klemsdal – en gård som også morens foreldre hadde eid før der igjen. Olaf ble eier av gården allerede i 1914, og driver den fram til han dør i 1944 og sønnen Even overtar. I dag er det neste generasjonen – Per Olaf og kona Sonja som eier og driver Klemsdal.
Også Olaf var i flere tiår aktiv i ”Klang” – både i korpset og strykeorkesteret. Så var jo også ”Klang” stiftet nettopp på Klemsdal – 9. april i 1899. Olaf Klemsdal var dyktig på fiolinen, og spilte blant annet i Varteig kirke.
Sarpsborg Dagblad skriver i et minneord etter Olafs død: ”Med Olaf Klemsdal er en av bygdas beste sønner gått inn til hvilen. Han var energisk og dyktig og fikk flere tillitsverv i og gjennom kommunen. (…) En klok og vennesæl mann er gått bort med Olaf Klemsdal.”

Elise f. Klemsdal og Olaus Brusevold ved giftermålet i 1906.

Elise Mathilde Klemsdal
Tormod Klemsdal måtte i sitt foredrag medgi at det hadde vært enklere å finne informasjon om de fem brødrene i søskenflokken enn om de to søstrene. Sånn var det i første halvdel av 1900-tallet, og derfor ble det nok de to inngiftede svogerne som fikk det klareste ettermæle.
Elise Mathilde ble i 1906 gift med Olaus Brusevold, og de bosetter seg året etter i Vollgaten 14 i Sarpsborg. I 1908 ble Olaus ansatt som organist i Tune kirke, i tillegg til at han drev som sang- og musikkinstruktør med mange privatelever.
Elise og Olaus fikk fire barn, og yngstebarnet Einar – som for øvrig hadde cerebral parese – skriver i boka ”Liv med mening” at faren saktens kunne mer enn å musisere. Han bygde seg sin egen radio – og sitt eget lysbildeapparat.
Under krigen arrangerte Elise og Olaus lukkede konserter med innbudte gjester. Einar skriver at ”det gjaldt å ha et program som snertet dette med frihet og nasjonalfølelse”.
Musikken gikk i arv etter Elise og Olaus. I dag er det et oldebarn – Henrik Brusevold – som er kantor i Tune kirke.

Anna Marie f. Klemsdal og Hans Johansen da de giftet seg i 1905.

Anna Marie Klemsdal
I likhet med søsteren Elise Mathilde så er det nok ektemannen mer enn Anna Marie selv som har fått en plass i den lokale samfunnshistorien.
Ektemannen Hans Johansen, for øvrig opprinnelig fra Eidsberg, går jo i kompaniskap med Anna Maries bror Ole om Sleipner-motoren.
Men før den tid bor Hans på Birkelund på Ise og har jobb på Haga. Der lærte han å bearbeide jern, noe som sikkert kom godt med i utviklingen av innenbordsmotoren.
Anna Marie og Hans – for øvrig gift i 1905 – bor først i Vollgata, og senere i Sverdrupsgate. Når motorfabrikken i 1912 ble flyttet til Fredrikstad, bosatte Anna Marie og familien seg på Trosvik. Som Tormod Klemsdal sa i foredraget, nærmest inntil cornerflagget på gamle Fredrikstad Stadion.

To bøker
I forbindelse med slektsstevnet på Klemsdal i august i fjor – der nettopp etterkommerne etter søskenflokken fra Klemsdal satte hverandre stevne – laget Tormod Klemsdal to bøker. En bok ga en skjematisk oversikt over generasjonene som har fulgt etter søskenflokken, og en bok ga en fyldig beretning om de sju.
I tillegg gjorde han oppmerksom på at både foredrag og bilder er tilgjengelig på nettet, og i den anledning oppgis følgende nettadresser:
http://folk.uio.no/klemsdal/Dokument/Foredrag/
http://folk.uio.no/klemsdal/Dokument/Manuscripts/

Lagssaker
Kari S. Lunde kunne som historielagets leder bare takke og berømme foredragsholderen for slektskunnskapen, før hun kort orienterte om lagssaker.
Varteig Historielag har et rikholdig bildearkiv, og det har siden i høst vært arbeidet med å etablere nett-tilgang til mye av dette materiellet.
Sist lørdag ble de 220 første bildene fra arkivet lagt ut på nett, og lederen anbefalte møtelyden på det varmeste å ta en kikk på bildene. Det nettbaserte bildearkivet vil gradvis bli bygd ut, etter hvert som prosjektet skrider fram. Bildene kan du se på
http://www.varteig-historielag.no/Fotoalbum/Albumoversikt/
Ellers minnet hun om bygdedagen 16. juni, om månedens tur langs Kullerudbekken og Glomma søndag 4. august, og om historielagets høstvandring i Spydevold-kroken lørdag 24. august.
Første møtet i historielaget i en aktiv høstsesong er i Bygdehallen mandag 9. september, der Arne Bøhaugen skal fortelle om barneår og oppvekst på Snoppestad.

Vil du lese forhåndsomtalen til møtet, trykker du her.