Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

2013.08.24 - Hoesttur

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:
Høyt: Per Ludvig Spydevold (t.h.) og Knut Bøe høyt til værs - rettere sagt på hangglider-rampa på Bjønnås. Lavt: På sjøbunn ved skytterbanen. Fra venstre Inge Bjerk, Knut Bøe, Solbjørg Bøe, Sølvi Jelsness og Synnøve Lunde Karlsen.

Lørdag 24. august 2013: Historielagets høstvandring:

Både høyt og lavt i Spydevoldkroken

Deltakerne på Varteig Historielags høstvandring i Spydevoldkroken var både høyt og lavt – bokstavelig talt. Starten var der Isesjø i sin tid rådet grunnen, mens det geografiske høydepunktet var Bjønnås med Isesjøbatteriet.

Fornøyde deltakere på høstvandringen. Fra venstre Kjell Lunde, Johanne Pahr, Synnøve Lunde Karlsen, Kari S. Lunde, Gunnar Kullerud og Jorun Kullerud.

(Lagt på nett 26.08.2013.)
Historielagets lokale høstvandringer har en jevn og god oppslutning. Den historiske spaserturen i Spydevoldkroken 24. august var intet unntak. Rundt 40 personer hadde funnet veien til skytterbanen ved Børtevannsveien da historielagsleder Kari S. Lunde ønsket velkommen.
I Varteig-boka betegner forfatter Olav Spydevold dette området som ”Spydevoldsmyrene”. Det skyldes at før 1850-tallet gikk Isesjø mye lenger inn, og arealene under Bjønnås var enten en del av sjøen, eller i det minste våtmark.
Så ble Isesjø senket med to til tre meter ved at kanalen forbi Spydevold-gårdene ble sprengt i en ny trasé, og tidligere myrområder kunne frigis til landbruksformål.

Festningen på Bjønnås
Turdeltakerne hadde nok blitt våte på beina om Isesjø anno 1850 også hadde vært Isesjø i 2013. Nå sto man imidlertid på fast grunn med åkerland rundt skytterbanen da startskuddet gikk for høstvandringen.
Fra ”Spydevoldsmyrene” gikk ferden til værs, ved at turdeltakerne gikk stien fra skytterbanen og opp til festningen på Bjønnås. Her var man plutselig 130 meter over havet, og etter tømmerhogst i området har det nå blitt en glimrende utsikt fra Isesjøbatteriet.
Var stien opp til Bjønnås bratt, var Festningsveien ned til Østre Spydevold igjen en slakk og behagelig reise.
Derfra gikk turen forbi de fire gårdene som utgjør Spydevoldkroken, tilbake til parkeringen ved skytterbanen igjen. Med på veien fikk deltakerne både gårds- og industrihistorie, slektsberetninger og informasjon om fornminner.

Store investeringer
Det var Per Ludvig Spydevold, selv fjerde generasjon i Spydevoldkroken og gårdbruker i grenda, som guidet historielaget på rundturen. Ved frammøtet på Ise Skytterlags bane ble imidlertid ordet først gitt til Hartvig Hvidsten, skytterlagets leder.
Hvidsten fortalte om et aktivt og voksende skytterlag som har hatt betydelige investeringer på banen – ikke minst med elektronisk anvisning av skyteresultatene.
Det har også over tid blitt iverksatt støydempende tiltak som har ført til en forbedring for nabolaget.
Skytterlaget ble stiftet i 1891 og teller i dag rundt 150 medlemmer. Tidligere hadde man også konkurranseskyttere i medlemsstokken som markerte seg svært bra, mens det nå kun er jegere som utgjør medlemsmassen.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Hartvig Hvidsten orienterer om Ise Skytterlag. Til høyre historielagsleder Kari S. Lunde. Til venstre ser vi Jim Johansen, Kari Rød Johansen og André Belsby. På Spydevoldkrokens tak - i festningsområdet på Bjønnås. Hytta vi ser i bakgrunnen leies nå av orienteringslagene i Varteig og Skjeberg. Per Ludvig Spydevold var dyktig guide. Til venstre ser vi Kari Rød Johansen og Jim Johansen.

Spreke turvandrere
Varteig Historielag hadde tatt høyde for bilskyss opp til festningen på Bjønnås for dem som ikke ønsket å forsere stien fra skytterbanen og opp til festningen. Det viste seg imidlertid at det var spreke turgåere som deltok, for det store flertallet valgte stien forbi feltspat- og kvartsgruva opp til Isesjøbatteriet. Kun én bil gikk opp Festningsveien.
Oppe på Bjønnås kunne dermed Per Ludvig Spydevold ønske vartingene velkommen til Skjeberg! Den gamle kommunegrensa gikk nemlig like bak hytta som ble bygd på Bjønnås på 1950-tallet, og som blant annet har fungert som kommandoplass for Heimevernets øvelser. Både Festningsveien og store deler av festningen ligger imidlertid på Varteig-siden, skilt ut fra Østre Spydevold da batteriet ble anlagt i 1902. Festningen ble anlagt som en del av ”Glomma-linjen”, sammen med blant annet Greåker fort, Ravneberget og Østre og Vestre batteri på Kurland/Landeåsen.
Det er forresten flere sprekinger som ferdes på Bjønnås enn historielagets turgåere. Hanggliderrampa er nemlig jevnlig i bruk. Beklageligvis var det ingen hangglidere over Spydevoldkroken og Isesjø denne lørdagen, men turdeltakerne fikk i alle fall anledning til å gå ned på rampa og få et enda bedre utsyn fra åsen.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Det er en imponerende utsikt fra festningsområdet på Bjønnås. Tømmerhogst i området de siste årene har åpnet utsynet. Gunnar Kullerud (t.v.) og Bjørn Langerød hadde god nytte av medbrakt kikkert for å orientere seg i geografien.

Formet ”kroken”
Det var satt av en romslig pause på Bjønnås, der det også var mulighet for å grille medbrakt.
Per Ludvig Spydevold trakk de store linjer gjennom Spydevoldkrokens historie, og slo fast at det var Iseelva, kanaliseringen og jernbanen som på mange måter hadde formet grenda.
Han viste til tidlig industrivirksomhet i Håkafoss, med både mølle, sag, vadmelstamp og fargeri. Stormølla i Håkafoss lå omtrent der jernbanen i dag krysser kanalen. Da mølle brant på 1850-tallet, ble forsikringspengene brukt til å lage ny trasé for kanalen, noe som altså førte til at Isesjø ble senket med mellom to og tre meter – og nye landbruksarealer kunne etter hvert tas i bruk både på Varteig- og Skjeberg-siden.
Da kanalen ble sprengt på 1850-tallet, ga også traseen for jernbanen seg selv da arbeidene på østre linje ble påbegynt drøyt 20 år senere. Østfoldbanens østre linje ble åpnet i 1882, og Spydevold var ikke i tvil om at det ble spart store midler på anleggingen av jernbanen ved at den nye kanalen ga en mye enklere trasé for jernbanelinja.

Bor det folk her også?
Jernbanesporet delte for øvrig Spydevoldkroken. Alle gårdstunene ble liggende på østre side av traseen, mens en del av jorda ble liggende på vestsiden.
Fortsatt lå imidlertid gårdene ganske avskjermet, og Per Ludvig Spydevold kunne med munterhet fortelle at mange fikk en aha-opplevelse da nye riksvei 111 ble åpnet i 1972 og bilistene ”oppdaget” Spydevold-gårdene.
– Det var mange som ble overrasket over at det bodde folk her også, sa guiden med et smil. Han kunne forresten fortelle at dyrelivet hadde endret seg med den nye Rakkestad-veien. I oppveksten var det et gjengs syn å se elg som beitet ute på jordene i Spydevoldkroken. Med den trafikkerte riksveien ble elgen borte fra jordene. – Nå er det rådyra som råder grunnen, sa han.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Per Ludvig Spydevold hadde en lydhør forsamling foran seg da han orienterte om lokalhistorien i Spydevoldkroken. Bente Kågen Spydevold, Per Ludvig Spydevold og André Belsby venter på at pølsene skal bli grillet. Det var satt av en romslig rast på Bjønnås, der grillen ble flittig brukt til medbrakt niste.
Oddvar Juliussen, Anne-Lise Bøhaugen-Jenseg og Gunnar Bråthen slapper av i høstsola. Turvandrerne har kommet Festningsveien ned fra Bjønnås, og gjør en stopp på gårdstunet på Østre Spydevold. Per Ludvig Spydevold på gårdstunet til den gården som ble tilleggsjord til gårdsbruket vi ser i bakgrunnen. En eiendom hans farfar kjøpte i 1913.

Siden oldefars dager
Per Ludvig Spydevold er for øvrig fjerde generasjon i Spydevoldkroken, ettersom oldeforeldrene Anne Sofie Svendsen og Lars Jensen kjøpte gnr. 3040, bnr. 1 Østre Spydevold i 1885. Anne var opprinnelig fra Skiptvet, mens Lars hadde eid en av Sikkeland-gårdene sammen med en bror. Det var også på Sikkeland at barneflokken til Anne og Lars var kommet til verden.
Neste slektsledd mot høstvandringens guide ble yngste sønnen til Anne og Lars, nemlig Ludvig (1877-1955).
Ludvig eide og drev først foreldregården sammen med broren Anders, men kjøpte i 1913 gnr. 3041, bnr. 3 og 5 Vestre Spydevold av Anders Næss. Næss hadde hatt gården i bare to år, etter at han i 1911 hadde kjøpt den av den senere bygdebokforfatteren Olav Spydevold. Da Anders Næss selger, skiller han fra noe jord og skog som blir eiendommen Vestvold, for øvrig også med noe jord fra Sikkeland.
Få år etter at Ludvig Spydevold hadde kjøpt Vestre Spydevold, fikk han også kjøpt nabogården 3041/1 og 2 Spydevold som tilleggsjord.
Ludvig ble gift med Malene Revhaug (1882-1962), og det var deres to yngste barn som overtok på Vestre Spydevold – nemlig Jens (1920) og Godtfred (1922-2007), henholdsvis onkel og far til Per Ludvig.

Et 16 siders hefte var utarbeidet for høstturen. Du ser det ved å trykke her.

Historielaget -
for alle aldre!

Den som trodde at det på en historielagstur er med bare "gamle folk," den må tro om igjen. Seks unger var med på høstvandringen i Spydevoldkroken, fra snart seks år og opp til elleve.

Vellykket tur
Det er en mangslungen historie i Spydevoldkroken, og guiden berettet løst og fast – og spedde også på med noen muntre historier.
Han fortalte også om fornminnene i området. Som de rundt 125 branngravene ved Vestvold som ble avdekket i forbindelse med jernbanebyggingen på slutten av 1870-tallet. Dessuten kan jo fantasien få vinger når man hører om steinrøysa ”Kong Erik” inn mot Bjønnås.
Ellers ble det for drøyt 100 år siden gjennomført en omfattende utskiftingsforretning i Spydevoldkroken. Etter hvert som vestre del av Spydevold var blitt splittet i flere gårder, var det blitt en betydelig teigdannelse som gjorde gårdsdriften urasjonell. Gjennom grensereguleringen ble det en vesentlig bedring av arronderingen. Arbeidet resulterte blant annet i at et helt gårdstun ble flyttet nærmere Isesjø – og utgjør i dag Søndre Spydevold.
Omkring fire timer etter tur-start, var fornøyde vandrere tilbake ved skytterbanen. I det fineste høstvær man kunne tenke seg, virket det som både yngre og noe eldre turdeltakere hadde hygget seg. Dette var ikke minst guide Per Ludvig Spydevolds fortjeneste, noe også historielagsleder Kari S. Lunde understreket da hun takket ham for vel utført guiding.

Vil du lese forhåndsomtalen til høstvandringen, trykker du her.

Som de siste årene, ble det også til turen i Spydevoldkroken laget et eget informasjonshefte på 16 sider for fordypning. Dette finner du ved å trykke her.