Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

2013.10.07Hagerforh

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

En STOR overraskelse venter

De som kommer i Varteig Historielags møte mandag 7. oktober vil få seg en gedigen overraskelse i tillegg til et interessant og viktig tema som Roar Murtnes skal kåsere over. Historielagsleder Kari S. Lunde er særdeles måteholden, for ikke å si hemmelighetsfull, og vil ikke si annet enn at overraskelsen altså er stor.

Da er det jo bare å møte fram, da.

Også gamle hageanlegg er bevaringsverdige

Det gamle lovverket ga hjemmel til bevaring av bygninger, men ikke til å frede hageanlegget rundt. Antikvar Roar Murtnes gleder seg stort over at dette er blitt endret. – Det ene kan ikke løsrives fra det andre, sier han.

Et titalls historiske hager i Østfold står på fredningslista. Det gjelder blant annet hageanlegget ved Grønli gård på Jeløy. Gårdeier Knut Christen Mamen (t.v.) redegjør for antikvar Roar Murtnes og daværende fylkeskonservator Anne-Sophie Hygen. I ettertid har Morten Hanisch tatt over etter Hygen som fylkeskonservator

Møte i
Varteig Historielag mandag 7. oktober
kl. 19.00

(Lagt på nett 29.09.2013.)
Roar Murtnes jobber ved Fylkeskonservatorens kontor i Østfold, med spesielt fokus på bevaringsverdige hageanlegg. Mandag 7. oktober kommer han i møte i Varteig Historielag for å fortelle om historiske hager i Østfold.

Et mangfold
Et titalls hager står på fredningslista her i fylket, men Murtnes håper på flere – ikke minst for å få et mangfold. – Riksantikvaren er tydelig på at dette arbeidet skal prioriteres, sier han.
Hittil har nok fokus i stor grad vært satt på de storslåtte anleggene, enten de har vært å finne på herregårder, prestegårder eller andre større attraksjoner.
Roar Murtnes håper man også kan få muligheten for å utvide fredningslisten med hageanlegg knyttet til vanlige gårdsbruk og arbeiderboliger, og for den saks skyld til husmannsplasser og forsamlingshus.

Unike anlegg
Foredragsholderen i Varteig 7. oktober har nesten trøbbel når vi ber ham plukke ut noen hageanlegg som Østfold bør være spesielt stolt av. Det er nemlig vanskelig å velge.
Han er imidlertid snar til å trekke fram prestegården i Spydeberg. Presten Jacob Nicolai Wilse (1736-1801) var prest i Spydeberg i årene 1768-1786, før han ble prest i Eidsberg. Wilse var en mangfoldig herremann, og han anla en fantastisk hage mens han var prest i Spydeberg. Murtnes betegner dette anlegget å være av nasjonal karakter, med internasjonalt perspektiv.
For to år siden ble det foretatt hagearkeologiske undersøkelser ved prestegården, hvor man blant annet fant hollandsk gul murstein fra 1600-tallet og glasskår fra århundret deretter. En rekonstruksjonsplan er laget, og arbeidene igangsatt.
Skal du kopiere noe av Wilses plantevalg, vet vi at han anbefalte fylt kanelrose og Provins-roser til hekker. Bare for å ha nevnt det.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Presten Jacob Nicolai Wilse anla på 1700-tallet et hageanlegg ved prestegården i Spydeberg som nå skal rekonstrueres. Dette er en tegning Wilse selv laget i 1779 av hagen.

Grønli gård på Jeløy er en tidstypisk lystgård. I 1897 ble gården overtatt av familien Munch Rosenberg, som blant annet plantet alleen som fører opp til gården.

I privat eie
Mens det er en stiftelse som står bak arbeidene ved Spydeberg prestegård, er det privatpersoner som eier et annet hageanlegg som også Roar Murtnes snakker varmt om. Det gjelder Grønli gård på Jeløy.
Eier er Knut Christen Mamen, som sammen med familien har eid og bodd på Grønli siden 1982.  Det er fem år siden fredningsprosessen startet, og planene omfatter både bygning og hage.
Grønli gård har en park som ble anlagt på begynnelsen av 1800-tallet, i romantisk landskapsstil med slyngende grusganger, fontene, lysthus og prydbed. Lystgårdslandskapet ble dannet på Jeløy fra slutten av 1700-tallet til tidlig på 1800-tallet.
Også her er det foretatt utgravninger for å finne og registrere gamle elementer fra hageanlegget. Målet er å tilbakeføre deler av anlegget til det opprinnelige.

Nesten i Skjeberg
Roar Murtnes ønsker imidlertid å trekke fram flere anlegg, og nevner som gode eksempler både vollgravene ved Elingård i Onsøy og kommandantboligen på Fredriksten festning.
Så langt er det ingen historiske hageanlegg fra Sarpsborg – enn si Varteig – med på fredningslisten. Men det var like før. Da hovedbygningen ved Skjeberg prestegård ble fredet, ble det nemlig vurdert også å frede hageanlegget. Selv om hagen er unik nok, falt den likevel utenfor i en totalvurdering.
Murtnes understreker igjen det gledelige i at man nå i større grad ser verneverdige anlegg som en helhet, både med bygningsmasse, hage og øvrige omgivelser. – Når hus ble bygd, ble de plassert i en sammenheng. Da hører også hagen hjemme i denne sammenhengen, sier antikvaren.

Mandag 7. oktober kan du høre ham kåsere om historiske Østfold-hager. Møtet holdes i Peisestua på Bygdehallen.