Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

2014.01.20Forhandslensa

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Fokus på det sosiale miljøet ved lensa

Den siste tømmerstokken fløt gjennom lenseanlegget ved Glennetangen høsten 1985. I Varteig Historielags møte mandag settes fokus på fløteryrket som forsvant, og ikke minst med vektlegging på det sosiale miljøet ved lensa.

Møte om tømmer-fløtingen mandag
20. januar
kl. 19.00
Fra fløtingen ved Glennetangen lense i siste halvdel av 1940-tallet. På det meste jobbet nærmere 500 mann i tømmerfløtingen mellom Solbergfoss og Sarpsborg.

(Lagt på nett 13.01.2014.)
Sigrid Helene Agnalt fra Tune skrev i fjor sin masteroppgave i historie ved NTNU i Trondheim. Temaet var nettopp tømmerfløtingen ved Glennetangen, der hun tok for seg perioden fra 1938 og fram til nedleggelsen.
Mandag 20. januar kommer hun i møtet i historielaget for å holde foredrag om arbeidslivet og det sosiale miljøet på Glennetangen lense, med særlig fokus på 1950- og 1960-tallet. Møtet holdes i Peisestua i Bygdehallen, og er åpent for alle interesserte.

Sterkt fellesskap
Den unge historikeren sier at hun ønsker å vise hvem lensekræbbene egentlig var, og hvilke lokalmiljøer de var en del av.
Det enkelte mennesket på lensegangen vil stå i fokus når Agnalt foredrar, og hun vier også oppmerksomhet til de menneskene som var igjen hjemme når far dro i lensa. Ofte bodde familien på et lite småbruk, og det ble kona og ungene som måtte stå for gårdsarbeidet hjemme.
Kvinnene har imidlertid også sin plass på lensa – både som kaffekjerringer og som tømmerfløtere. Dette vil også Sigrid Helene Agnalt vie oppmerksomhet.
– Lensa var en stor arbeidsplass, og jeg tenker å ta for meg noen av særtrekkene ved sorteringsanlegget.  Dessuten har jeg i mine studier sett at arbeiderne minnes et sterkt fellesskap på lensa, og jeg vil gi noen eksempler på hvordan samholdet mellom arbeiderne kom til uttrykk, framholder hun.

Sigrid Helene Agnalt har skrevet masteroppgave om tømmerfløtingen. Mandag kommer hun i møte i Varteig Historielag. (Foto: SA).

God respons
I romjulen 2012 skrev Sarpsborg Arbeiderblad en artikkel om Sigrid Helene Agnalt og hennes arbeid med masteroppgaven.
Etter at artikkelen hadde stått på trykk ble Agnalt kontaktet av mange som ønsket å bidra, og dette var til stor hjelp i skrivingen av avhandlingen. I all beskjedenhet må vi fortelle at både Varteig Historielag og vartinger med lense-bakgrunn var bidragsytere når hun samlet inn stoff til sin master.
– Artikkelen i avisa førte meg i kontakt med flere informanter, men også andre som har ønsket å vise sin interesse for temaet. Det er hyggelig å registrere at tømmerfløting fortsatt er et tema som vekker engasjement i lokalmiljøet, sa Agnalt til samme avisa i august i fjor, da hun skrev en fem siders reportasje i avisas helgebilag om tømmerfløterne.

Stor respons
For noe over tre år siden hadde også Varteig Historielag tømmerfløtingen i Glomma som tema for ett av sine møter. Mandag 27. september i 2010 kåserte Aage Tangen om lensas historie.
Peisestua var fylt til trengsel da han trakk de store linjer gjennom en 300-årig tradisjon som nå er blitt historie.
Tangen begynte selv i smia ved Nes som 16-åring, og det ble 40 år i fløtingen – de siste årene som fløtingsfullmektig med ansvar for hele strekningen fra Rendalen til Sarpsborg.

Vi tror på et interessant foredrag som fortjener fullsatt Peisestue også mandag!

Varteig Historielag publiserte i 2010 en artikkel på nett om tømmerfløtingen ved Glennetangen. Vil du lese artikkelen, trykker du her.

Vil du lese referatet fra medlemsmøtet med Aage Tangen 27. september i 2010, trykker du her.

Vil du lese Sigrid Helene Agnalts reportasje om lensekræbbene i Sarpsborg Arbeiderblad for 24. august 2013, trykker du her.