Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982

Mandag 9. februar 2015: Årsmøte i Varteig Historielag:

Et årsmøte av det rolige slaget

Tre av dem som takket av på årsmøtet. F.v.: Marit Aasgaard i kjøkkenkomiteen og Solveig Rød og Karin Kullerud Ek i styret. (Foto: Synnøve Lunde Karlsen.)

Årsmøtene i Varteig Historielag preges av bred enighet og stor fordragelighet. Årsmøtet i 2015 var i så måte intet unntak.

Det er også stor vilje til innsats i laget, og derfor var det gjenvalg til de aller fleste postene som var gjenstand for valg på årsmøtet.
Terje Bergby ble klappet inn for to nye år i styret. Gunnar Kultorp, Arild Smaaberg og Ingrid Kullerud har ett år igjen av sin funksjonstid som styremedlemmer, mens det ble gjenvalg for ett år på varamedlemmene Thorbjørn Olsen og Ragnhild Aune Sulusnes.
Siste året har styret bestått av åtte personer. Det er for så vidt et medlem mer enn det vedtektene krever. Karin Kullerud Ek ønsket å gå ut av styret etter fem år, og hennes plass ble ikke erstattet. Dermed er man nede på "normalt" antall i styret igjen.

Ledige verv
Det hadde ikke lyktes valgkomiteen å finne en kandidat til ledervervet. Solveig Rød har vært leder i Varteig Historielag i elleve år, fordelt på fire perioder. Nå ønsket hun avløsning, etter at hun har vært leder det siste året.
Heller ikke årsmøtet klarte å finne en ny leder, men det er godt håp om at en ny lederkandidat er på plass til neste møte i historielaget 9. mars. Planen er at man starter dette møtet med et særdeles raskt ekstraordinært årsmøte, der ny leder velges.

Øvrige valg
Valgkomiteen skal bestå av tre personer. Ludvig Lunde gikk ut etter sine tre år i komiteen, men også her må man jobbe litt videre for å finne et nytt medlem. De som sitter igjen i valgkomiteen er Jan Henning Hansen (leder) og Kai Rød.
I kjøkkenkomiteen trådte Marit Aasgaard ut. Ny i komiteen er Odd Henry Johansen. De øvrige er Arne Hansen (leder) og Sølvi Jelsness.
Ellers ble det gjenvalg på revisorene, med Harald Sælid og Rolf Lunde, og med Jan Henning Hansen som vara.
Tar vi med at Kari S. Lunde og Ingrid Kullerud ble gjenvalgt som historielagets representanter i bygdedagskomiteen, er det meste nevnt fra valgene.
Varteig Historielag har langt flere komiteer i arbeid, men disse oppnevnes av styret.

Vedtektsendringer
Styret fremmet to forslag til vedtektsendringer for laget. Det ene forslaget var en mindre innstramming i forhold til historielagets arbeid mot museet. Det het i vedtektene at historielaget skulle bistå ved innsamling og registrering av gammel jordbruksredskap, handverksredskap og husgeråd. Etter forslag fra styret vedtok årsmøtet at det skal stå at laget skal støtte arbeidet med Bygdemuseet.
Det andre forslaget var også av mer prinsipiell betydning, men da rettet mot lagets indre organisasjon. Hittil har årsmøtet bare valgt lederen til bestemt funksjon, mens de øvrige styremedlemmene er valgt uten å definere deres oppgave. Styret har derfor konstituert seg på første styremøte etter årsmøtet. Mot en stemme ble det nå vedtatt at årsmøtet heretter skal velge alle til de konkrete funksjoner som styret består av. Altså at nestleder, kasserer og sekretær heretter blir valgt på årsmøtet, i tillegg til lederen.
De justerte vedtektene for laget kan du lese ved å trykke her.

Det avtroppende styret bestående av bak fra venstre Gunnar Kultorp, Arild Smaaberg, Karin Kullerud Ek, Ragnhild Aune Sulusnes, Ingrid Kullerud, Terje Bergby. Foran leder Solveig Rød. Fraværende da bildet ble tatt: Thorbjørn Olsen. Karin og Solveig ønsket å gi seg i styret, de andre fortsetter. Foto: Synnøve Lunde Karlsen.)

Bred aktivitet
Sekretær Ingrid Kullerud la fram lagets årsberetning for siste årsmøteperioden. Den kan du lese ved å trykke her. Vi utdyper derfor ikke beretningen her, men bare slår fast at den avspeiler den store aktiviteten, brede oppslutningen og fine stemningen som preger historielaget i Varteig.
Regnskapet ble lagt fram av regnskapsfører Hans Erik Pedersen. Varteig Historielag klarte å bli gjeldfrie i fjor, etter at det for noen år tilbake ble tatt opp lån for å innløse Meieri-tomta.
Uten gjeld er økonomien svært god i Varteig Historielag. Overskuddet siste årsmøteperioden var på 92.612 kroner, og det har ført til at beholdningen er fordoblet.
Medlemskontingent, salg av kalenderen, Inga-heftet, DVD'er og dialekt-CD'en gir gode inntektsposter. Det samme er situasjonen for bøttelotteriene, som det ble gjennomført to av siste året.
Dessuten holder historielaget fortsatt fast ved den spesielle situasjonen at man faktisk går i overskudd på medlemsmøtene. Et godt loddsalg på et innholdsrikt gevinstbord gjør dette mulig.

Takket for innsatsen
Takken til avtroppende tillitsvalgte er godt regulert i Varteig Historielag. Her får man en rose for hvert år man har bekledd vervet.
Ingrid Kullerud takket på vegne av styret og laget Solveig Rød for god innsats som leder siste året. Takk og roser gikk også til Karin Kullerud Ek som går ut av styret, Marit Aasgaard i kjøkkenkomiteen og Ludvig Lunde i valgkomiteen.
Styret vil rimelig snart oppnevne de øvrige komiteene, formodentlig i stor grad i form av gjenvalg. De som eventuelt skulle ønske å fratre i disse komiteene, vil bli gjenstand for gode ord og roser på første påfølgende medlemsmøte.

Protokollen fra årsmøtet kan du lese ved å trykke her. Årsberetning for 2014 med komitérapporter kan du lese ved å trykke her. De justerte vedtektene for Varteig Historielag kan du lese ved å trykke her.

Øistein Bøe

Historiker Trond Svandal tok oss med tilbake til 1814. (Alle foto fra foredraget: Karin Kullerud Ek.)

Mandag 9. februar 2015: Møte med historiker Trond Egil Svandal:

1814 – militære slag i Østfold

Etter årsmøte, kaffe og kaker mandag 9. februar, holdt Trond Svandal et fengslende kåseri om militære slag i Østfold i 1814.

Trond Svandal holder på med en doktorgradsavhandling om militære forsyninger til den norske hær. Han hadde i så måte en kjempe-oversikt over tilstandene i Østfold i 1814.
Opptakten til 1814 og stridighetene med Sverige, var napoleonskrigen i Europa. Danskene og dermed Norge, kom på Napoleons side i krigen, men Sverige var på Englands og resten av Europas side.

Nordmennene så rødt
I 1810 hadde Sverige fått en ny kronprins, Karl Johan Bernadotte, og i 1813 kom den danske kronprins Christian Frederik til Norge som stattholder.
Høsten 1813 måtte danskene forhandle om en fredsavtale med resten av Europa, og ett av punktene i denne avtalen var at Danmark skulle avstå Norge til Sverige. Nordmenn og Christian Frederik så rødt!  Ikke snakk om at det skulle skje! I stedet planla de å utrope Christian Frederik til konge over Norge på en riksforsamling på Eidsvoll. Samtidig skulle de lage en norsk grunnlov og erklære Norge selvstendig.
Dette ble som vi vet til den 17. mai 1814. Da hadde ennå ikke svenskehæren kommet seg hjem fra krigen på kontinentet.

Krigen kom til Østfold
Ingen av stormaktene i Europa ville godkjenne Norges selvstendighet, og mange norske menn dro til Smålenene som grensevakter mot Sverige.
Christian Frederik og ledende menn i Norge ville ikke ha krig, og gjennom forhandlinger ble Norge og Sverige forlikte om mye, MEN svenskene ville besette alle de norske grensefestningene!  Det kunne ikke Norge gå med på, og i slutten av juli kom krigen med Sverige til Østfold.

Dritt lei krig
Hærene på den tiden, både den norske og den svenske, kunne bare bevege seg langs de eksisterende veiene. Disse var svært dårlige, og det tok svenskene tre uker å marsjere fra Halden til Askim.
Norske soldater ble innkvartert hos bøndene langs grensa. Bøndene fikk litt penger i kompensasjon mot at de skulle huse soldatene og gi dem et varmt måltid pr. dag. Bøndene måtte også stille hester til hærens disposisjon.
SÅ, med andre ord: Bøndene i Østfold var «dritt lei» krigen før den var kommet i gang.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Ivrige tilhørere under foredraget om 1814. Fra venstre Thorbjørn Olsen, Bjørn Eng, Øistein Bøe, Odd H. Johansen, Asmund Brenne, Inge Bjerk og Kjell Andersen.	Ved nabobordet satt fra venstre Terje Bergby, Ragnar Berby, Kai Rød og Inger Skogen.

Norske «rosoldater»
Karl Johan skulle angripe Norge ved Hvaler, Askim og Kongsvinger. Det var ca 25000 norske soldater stående i Østfold, men svenskene var mange flere og mye mer trent. Norge hadde en del «rosoldater» i små åpne båter. Sverige hadde krigsskip.
26. juli var svenskene klare til å angripe Hvaler. De norske soldatene så svenskehæren på lang avstand og flyktet nordover. Svenskene ble stående på Hvaler til 3. august.
De norske soldatene trakk seg stadig nordover og angrepet på Fredrikstad festning begynte. Etter to timer med bombardement, overga nordmennene seg til Sverige, og i Halden hadde svenskene kringsatt festningen og byen.

Karl Johan Bernadotte.	Christian Frederik.

Avverger blodbad
Nordmennene fortsetter tilbaketoget så langt som til Rakkestad. Der får Christian Frederik vite at Fredrikstad festning var falt, og at Karl Johan stod utenfor Halden. Hverken Karl Johan eller Christian Frederik vil fortsette krigen, men det blir et nytt slag ved Askim der nordmennene først vinner. Svenskene går til et motangrep og det er duket for et blodbad. Da befaler Christian Frederik tilbaketrekking øyeblikkelig. Så etter en del møtevirksomhet mellom Karl Johan og Christian Frederik, startet fredsforhandlingene i Moss.
14. august blir Mossekonvensjonen underskrevet av de to monarkene, og våpenhvilen er i boks.

Unionen et faktum
Noe som ikke offentligheten visste om, var at Christian Frederik hadde inngått en hemmelig avtale om å abdisere. 16. august var krigen slutt, men svenske styrker skulle bli stående i Østfold helt fram til mars 1815.
7. oktober møttes det norske storting for å forandre på grunnloven, slik at svenskene kunne godta den.
4. november ble den godtatt, og unionen med Sverige var et faktum.

Ingrid Kullerud