JavaScript DHTML menu is only visible when JavaScript is enabled 2016.02.08 - SarpsfossenSolveig

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:
Dette motivet er fra 1848, og viser Sarpsfossen mens den ennå var utemmet og uten bru. Maleriet er laget av kunstneren Joachim Frich (1810-1858).
Link til bildet.

Mandag 8. februar 2016: Foredrag av Solveig Rød:

En suær forfærdelig Fos

Etter årsmøtet i Varteig Historielag i Bygdehallen, kåserte Solveig Rød under tittelem "En suær forfærdelig Fos".

Solveig Rød.

(Lagt på nett 12.02.2016.)
Solveig fortalte levende om fossens betydning opp gjennom historien både med bilder og ord.
Tittelen på kåseriet var et utsagn av Peder Friis på 1600-tallet der han beskrev Sarpsfossen etter å ha sett den på nært hold for første gang.
Navnet Sarpen betyr "den slukende", og fossen har den største vannføringen i Europa. Fossens fallhøyden har økt opp gjennom tiden.
Fossen er blitt kalt både kongenes foss, malernes foss og industriens foss.
Da det i 1134 var borgerkrig i landet, ble fossen også brukt som rettersted. Den som skulle miste livet, fikk valget mellom å bli kastet i fossen, eller å bli halshugd.  Litt av et valg!

Fløting på 1300-tallet
I  1312 fikk Haftor Jonsson fossen i gave fra sin svigerfar, kong Haakon  Magnusson, mot at han lovte å lage et sagbruk ved fossen. Det ble gjort, og Haftor var den første som begynte med tømmerfløting i Glomma.
På 1600- og 1700-tallet hadde sagbrukene sin storhetstid i landet. Mange bønder fikk jobb på sagbruket ved fossen. Både Hafslund hovedgård og Borregaard har hatt en enorm betydning for distriktet.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Dette maleriet er fra omkring 1700, og viser Sarpsfossen sett fra Borregaard over mot Hafslund. Motivet er hentet fra før jordraset på Borregaard-siden i 1702. På andre siden ser vi hovedbygningen på Hafslund og videre mange av saghusene.

Dette litografiet med den første kjedebrua over Sarpsfossen er fra 1856. Brua sto ferdig to år tidligere, og ble høytidelig åpnet 18. februar 1854 av kong Oscar I (konge i perioden 1844-1859).
Link til bildet.

Både vei- og jernbanebru er på plass når dette motivet sikres i 1885. Kong Oscar I åpnet kjedebrua da den sto ny i 1856, og kom tilbake i 1877 for å innvie den kombinerte brua. Kunstneren bak denne litografiet fra 1889 har stått slik at vi under bruspennet ser over til Rødsøen (Hafslundsøy). Jernbanelegemet ble bygd over og på kjedebruas fundamenter.
Link til bildet.

Et morsomt motiv fra omkring 1900, benyttet som postkort i 1905. Det viser Sarpebrua, eller Sarpsbroen om man vil, slik den så ut etter at Smaalensbanen var anlagt på 1870-tallet. "KJØR I SKRIDT" står det på to sider.
Link til bildet.

Slik så brua og fossen ut i 1910. En av landets mest kjente og besøkte fosser har helt fra 1600-tallet vært viktig til industriformål og la grunnlaget for Sarpsborgs velstand og vekst.
Sarpsfossen med vei- og jernbanebruene fotografert i 1919. Bildet ble laget som postkort, og er brukt samme året som jule- og nyttårshilsen fra Inga og Per Gresset til Olav Spydevold.
Link til bildet.

Bilde fra 1977, som viser dagens bruer. Etter at deler av midtspennet på veibrua over Sarpsfossen ble sprengt og falt i fossen i 1940, gikk det to år før ny bru var ferdig.
Link til bildet.

Brakkene på Sarpehaugen på Hafslundsiden ble sett på som boliger av høy standard da Marcus Gjøe Rosenkrantz bygde dem omkring år 1800. St. Olavs Vold, en 50 meterlang mursteinsbygning i to etasjer og fem innganger. Bygningen ble oppført mens Sir John Henry Pelly eide Borregaard, trolig rundt 1840.

Felles konkurrent
Da engelskmennene blokkerte alle havner i Norge helt først på 1800-tallet, ble det en katastrofe for handelen med utlandet, og for sagbrukene ved elva og fossen.
MEN trelasthandelen tok seg heldigvis opp igjen etterhvert. Mellom Hafslund og Borregaard, selskapene på hver sin side av elva og fossen, utviklet det seg en strid som pågikk helt til de fikk en felles konkurrent i Soli Brug. Da la de ned stridsøksa seg i mellom.
Borregård utviklet senere cellulose og papirproduksjon. I 1917 ble det et norsk oppkjøp av Borregård. Det hadde vært eid av et engelsk selskap.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Det var en lydhør forsamling som fikk med seg Solveig Røds foredrag om Sarpsfossen (øverst til venstre).

Øverst til høyre ser vi fra venstre Thorbjørn Olsen, Jan Henning Hansen, Trond Kokkim og Sigrid Hasle.

Bildet i midten til venstre: Fra venstre Jan Hasle, Gudmund Bøe Seljehammer, Asmund Brenne, Gunnar Bråthen, Isak Lunde, Ragnar Berby og Kai Rød.

Bildet i midten til høyre: Fra venstre Odd Henry Johansen, Oddvar Juliussen og Arne Hansen.

Til venstre: Styrets sekretær Ingrid Kullerud noterer flittig. I front sitter Øivind Holt. Videre fra venstre: Gunnar Kultorp, Arild Smaaberg og Terje Bergby. Ved bordet bak: Synnøve Lunde Karlsen, Sølvi Jelsness, Odd Johansen, Oddvar Juliussen og Ragnhild Aune Sulusnes.

(Bildene fra møtet er tatt av Oddveig Nilsen.)

Flere bruer
Det har vært flere bruer over fossen opp gjennom tidene. Den brua vi har i dag, bygde tyskerne under krigen, da den forrige ble sprengt tidlig i krigsårene.
Det har også vært en taubane fra Glengshølen (1930) og til Borregård. En hengebru var også over elva fra Borregård til Hafslund. Den kunne bære 50 mann. Borregård og Hafslund har også hatt egne jernbaner og tog på begge sider av fossen.

Arbeiderboliger
Foruten veier og bruer ble det oppført mange boliger på begge sider til å huse alle arbeiderne på Borregård og Hafslund.
Vi har Tarris (som er i bruk ennå),  det har vært hus i Helgebyveien på Hafslundsøy og det har vært arbeiderboliger på begge sider av elva nedenfor fossen.
Brakkene på Borregårds sida gikk under navnet "Livsfare". Noe som forteller det meste om hvordan det var å bo så tett opp til elva og fossen.

Ingrid Kullerud