Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

2018.04.26 - Tyskerleiren

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Kulturminneregistrering i Tyskerleiren:

Historien om kanonene på Knatterud

Skilt som viser vei inn til Tyskerleiren ved Knatterud. (Alle fotos: Oddveig Nilsen.)

Kulturminnegruppa Østaskogs har vært på befaring i Tyskerleiren. Vi ble guidet av Oddvar og Gunvor Bergsland. Oddvar var bare guttungen under andre verdenskrig og opplevde at gården han og familien drev ble overtatt av tyske tropper. Han kan fortelle mange historier, både triste og morsomme, fra de siste krigsårene.

(Lagt på nett 26.04.2018.)
På høsten 1943 skjedde det noe som kunne tyde på at man på Knatterud skulle få tyskerne nærmere inn på livet. Treskingen hadde nettopp begynt, da en liten kolonne med tyske kjøretøy kom til nordre Knatterud. Offiserer og soldater fylte opp gårdsplassen. Deretter gikk og kjørte de gjennom potetåkeren til Ole Bergsland og helt opp til skogkanten. Der spredte de seg ut i åsen og langs jernbanelinjen. En tysk detaljrekognosering av området var i gang.
En tid etter nyttår 1943-44 kom hele batteriet til Askim. Siden dette var et jernbanebatteri var alt avdelingen hadde av utstyr og materiell montert på, eller lagret i jernbanevogner. Totalt besto batteriet av to jernbanekanoner, flere åpne og lukkede ammunisjonsvogner, seks losjivogner, kjøkkenvogn, luftvernvogn, verkstedvogn og flere godsvogntyper. Det var også åpne godsvogner for transport av segmentene til dreiebanen samt en egen kranvogn for å løfte disse.

Hovedkvarter på Nordre Knatterud
Tidlig på sommeren 1944 ble rundt 20 av vognene flyttet til Brødremoen, mens resten ble stående på Rakkestad og Gautestad stasjon.
En dag i mars 1944 kom det ordre fra tyske myndigheter til de fire gårdene i Knatterudkroken: Tyske soldater og offiserer skulle innkvarteres på gårdene, og de rekvirerte rommene skulle være ryddet innen to timer.
Hovedkvarteret ble lagt til nordre Knatterud.
Knatterud var et godt egnet sted for de to store 28 cm jernbanekanonene. De skulle sammen med de øvrige hærbatteriene danne ryggraden av artilleriforsvaret på østsiden av Oslofjorden. Valget av Knatterud var derfor godt gjennomtenkt. Litt over 1 km nord for Knatterud, ved Tomte, går
jernbanen gjennom to tunneler. Dette var et godt egnet sted for plassering av jernbanekanonene og ammunisjonsvognene i tilfelle luftangrep. Kanonene var store og det var ikke mulig å kamuflere disse på en åpen kanonstandplass. Dessuten gjør jernbanen i området flere S-formede sløyfer slik at kanonene kunne skyte fra jernbanelinjen nesten fra øst til vest. Skuddvidden var på ca 37.000 meter, dermed kunne de uten vanskeligheter skyte helt syd for Hvalerøyene og halvveis over Oslofjorden mot Nøtterøy. Alle kanonbatteriene i Østfold var satt opp for å hindre allierte landgang i området.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Rester av ett av luftverntårna som sto i leiren. Grunnmur etter ei av brakkene i tyskerleiren. På høyre side ses en vannkum som er en del av vanntilførselen fra Knatterudbekken til et vannbasseng øverst i leiren. Planen var å ha innlagt vann til alle brakkene. Gunvor og Oddvar Bergsland var våre guider inn til Tyskerleiren.
Kart (tegnet av Finn Aarum).

Aktiviteten i leiren
Fram til 8. mai 1945 var det bygd 21 brakker, inkludert en tømmerhytte for sjefen for artilleriavdelingen og en noe større brakke som var planlagt å brukes som kinosal.
En 7-8 seters utedo med støpt grunnmur ble bygd. Grunnarbeidene til et kjøkken og en spisesal ble påbegynt, men aldri ferdigstilt.
Rundt i skogen og langs jernbanelinjen ble det bygd 2 stillinger for jernbanekanoner, mange skyttergroper og løpeganger, 3 store dekningsrom, 2 luftverntårn og 1 observasjonstårn, 3 stillinger for 155 mm felthaubitser med dekningsgroper, 1 vannbasseng med vannledning og pumpehus og en
fangeleir. Hele leiren la beslag på 308 dekar.
Personellet som var stasjonert på Knatterud var 2 offiserer, 24 underoffiserer og 90 mannskaper.
Det var nordmenn som sto for arbeidene under oppsyn og ledelse av tyskerne. På det meste arbeidet ca 110 mann på leiren.

Kilde:
Major Finn Aarum: ”En historie om de tyske jernbanekanonene i Norge om Eisenbahnbatterie 689 og MKB 6/503 og alle mennskene rundt dem 1941-1952”, 2003

Av Oddveig Nilsen

Les mer om kulturminneregistreringen i Varteig ved å trykke her.