JavaScript DHTML menu is only visible when JavaScript is enabled Art2010utvandring

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:_

Jakten på den amerikanske drømmen

Omkring 150 vartinger ble på 1800- og tidlig 1900-tall ”smittet” av Amerika-feberen. De brøt opp for å søke et bedre liv på andre siden av Atlanterhavet.

Ragna Magdalena Johannesdatter Småberg (1871-1944) og Gunder Andersen Sulusnes (1863-1943) med de fire eldste barna – Andy Adolph (1896-1972), Carrie Theresa (1897-1988), Nancy (1898-1988) og Grand Rutik Archibald (1901-1988). Yngste barnet var Edith (1905-1920). Ragna og Gunder emigrerte til USA, og etablerte seg i Montana.

(Lagt på nett 05.01.2014.)
Ett drøyt århundre senere er det fortsatt tette bånd mellom mange av emigrantenes etterkommere og slekten i gamlelandet – selv om slektsforbindelsen nå er nede på tre- og firmenningsnivå.
Fra emigrantprotokollene har vi plukket ut Ragna fra Småberg og Gunder fra Sulusnes. De etablerte seg som farmere i Montana, og har stor etterslekt som gjennom alle påfølgende generasjoner har holdt kontakt med Varteig.
Nå er det Sterling Ross Morris – et tippoldebarn av Ragna og Gunder – som er den fremste til omsorgsfullt å pleie de norske røttene.

Gunder – og så Ragna
Gunder Andersen Sulusnes reiste over til Amerika i 1882. Da var han 20 år gammel.
Han var imidlertid hjemme i Varteig igjen i en periode, og det er mulig det var under dette oppholdet at det oppsto søt musikk mellom Gunder og den ni år yngre Ragna Magdalena Tøgersen fra Småberg. Hun følger i alle fall med over til USA i 1894, der de gifter seg i Minneapolis 6. mai samme året.
Gunder var født på Sulusnes 5. mai i 1862, som sønn av Grete Bolette Gøtesdatter Helgeby og Anders Eriksen fra Hasle. Grete og Anders hadde en stor barneflokk – Andrine Agnes (født i 1849), Ludvig (1852), Gine Marie (1854), Hans Gustav (1856), Edvard (1858), Alexander (1860), Gunder (1862), Gine Marie (1864), August (1866) og Gina Augusta (1867).
Gunders bror August overtok Sulusnes etter foreldrene. August dør imidlertid allerede i 1899, og gården blir solgt til Johannes Johansen. Det er ingen familietilknytning mellom Gunder og dagens slekt på Sulusnes.
Ragna Magdalena kom til verden på Småberg 1. november i 1871, som datter av Karen Bolette Johnsdatter og Tøger Johannesen Småberg. Karen og Tøger hadde barna Ragna Magdalena (1871), Olga Marie (1874), Johannes (1876) og Oskar (1880). Det var Johannes som overtok på Småberg.

Bygde jernbane
Da Gunder dro over til Amerika i 1882, slo han seg ned i Minneapolis, der han de første årene jobbet som sagbruksarbeider og tømmerhogger.
I 1886 flyttet han til Montana, der han blant annet var med på jernbanebygging på strekningen fra Devil’s Lake mot Great Falls.
I 1893 dro han så hjem til Varteig igjen for et tidsbegrenset opphold. Vi vet ikke verken når eller hvordan Gunders og Ragnas veier krysset hverandre, men resultatet ble nå i alle fall at Ragna fra Småberg ble med over til Amerika året etter.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Amerika-brevene var kjærkomne, også på Småberg. Her utsnitt fra et brev som Ragna sendte broren Johannes og familien før jul i 1928.

Fire av barnebarna til Ragna og Gunder foran tømmerstua på farmen i Montana. Fra venstre: Mardella May, Leeola Jean, Horace Gunder og Marlene Joy.

Hvetedyrking
Gunder fortsatte å jobbe på jernbaneanlegg i noen år, men i 1902 flyttet han og familien til Cascade, i de sentrale deler av delstaten Montana.
Der bygde han opp en betydelig farm, og ble en av de større hvete- og husdyrprodusentene i området.
Ragna og Gunder fikk fem barn:
Andy Adolph – født i 1896. To barn.
Carrie Theresa – født i 1897. To barn.
Nancy – født i 1898.
Grant Rutik Archibald – født i 1901. To barn.
Edith – født i 1905.
Familien på Småberg brevvekslet hyppig med Ragna og Gunder. Blant annet har vi fått lese et brev som Ragna skrev til broren Johannes og familien før jul i 1928.
Da forteller Ragna at de har to gårdsarbeidere på farmen, en ung gutt og en eldre mann som gjeter sauene. Med brevet følger også et engelsk julekort, og da anfører Ragna at ”Kristmæs menes jul”.
Gunder og Ragna slutter som gårdbrukere i 1938. Fem år senere – 8. november i 1943 – dør Gunder i Cascade. Ragna dør ett år og en dag senere.

Arild Smaaberg (t.v.) og hans amerikanske slektning Sterling Ross Morris foran Varteig kirke. Sterling er mormoner, og har blant annet virket to år i Norge som misjonær.

Gjør ikke narr av meg
Leeola Jean Anderson Mittelstadt – et barnebarn av Ragna og Gunder, datter av Andy – har skrevet ned noen minner om sine besteforeldre.
Blant annet ba farmoren pent om at ikke ungene skulle gjøre narr av henne for hennes gebrokne engelsk.
Leeola beretter også om farmen som Ragna og Gunder bygde opp i Cascade, der den lå i åpent landskap, uten verken trær eller vann i nærheten. ”So different from the Norway home they knew and grew up in.”
Tømmerstua som var reist på farmen var relativt enkel – med kjøkken, dagligrom og to soverom.
”A very small and humble home, but nice, because this was their retirement home and just right for the two of them. They were peaceful and content”, skriver Leeola.

Holdt kontakten
Ragna og Gunders etterkommere har slektsforbindelser til begge Småberg-gårdene.
Leeola, som beretter om ”Grampa og Grama”, er tremenning til Arild Smaaberg ettersom Arilds morfar Johannes var broren til ”Grama”.
På den andre Småberg-gården er slektskapet via Vestgård, ettersom Ragnhild Larsen-Småbergs mor Ragna Hansdatter var søskenbarnet til Ragna som utvandret. Derfor er det tilsvarende slektskap mot vestre Vestgård, ettersom Ragna var gift med Hans Iversen Hasle.
Både Arild og Ragnhild forteller om gjensidige besøk opp gjennom årtiene. Amerikanske slektninger har vært i Varteig, og både Ragnhild og Ole Larsen-Småberg og Arilds tante Jenny Thorvaldsen har vært ”over there”.

Mormonsk misjonær
Den som først og fremst pleier de norske røttene i dag, er Sterling Ross Morris. Han er tippoldebarn av Ragna og Gunder.
Sterling har som mormoner virket som misjonær i Europa, og har tilbrakt to år i Norge. Han både snakker og skriver godt norsk, og var sist på besøk på Småberg for fire år siden (2005). Nytt besøk er under planlegging.
Førstegenerasjonen etter Ragna og Gunder var i hovedsak bosatt i Montana, der sønnen Grant for øvrig drev en svær farm. Med nye slektsledd er imidlertid etterkommerne nå spredt, og Sterling med familie bor i Salt Lake City.

Indianere og ulv

Råmelk og blodpølse En meget høy pris
Gunder Andersen fra Sulusnes hadde mange nervepirrende opplevelser da han jobbet på jernbaneanlegg i Amerika på 1880- og 1890-tallet.
Arbeiderne lå i leirer, og disse campene ble angrepet av indianere som stjal hestene som ble brukt i anleggsarbeidet. Arbeiderne opplevde også ulv som gikk til angrep på hestene.
I hjemmet til Ragna og Gunder i Montana levde nok mattradisjonene fra Varteig videre. Ett av barnebarna, Leeola Jean Anderson Mittelstadt (født i 1930) forteller om da hun som ungjente bodde periodevis hos besteforeldrene på grunn av skolegang.
Da fikk hun lære seg å spise både råmelk og blodpølse.
Gunder var altså hjemme i Norge én gang etter at han emigrerte i 1882, mens Ragna aldri kom tilbake til gamlelandet etter at hun dro over i 1894.
Leeola Jean Anderson Mittelstadt berører dette faktum når hun forteller om sine besteforeldre. Hun ser dem for seg der de sto ved skipsrekka på havna i Kristiania og vinket farvel til både familie og fedreland, og visste at de aldri ville komme tilbake igjen.
”Jeg vet at min Grampa og Grama Anderson betalte en meget høy pris for å komme til Amerika”, skriver hun.


Vartingene flytter fra bygda

Fra 1865 til 1910 sank folketallet i Varteig med 315 – eller med drøyt 22 prosent. Årsaken var den store utflyttingen. Mange for å få arbeid i en gryende industri lenger nede langs Glomma, men anslagsvis omkring 150 emigrerte til Amerika.

Utvandrerfamilien sier farvel til hjembygda. I Varteig emigrerte rundt 60 personer bare på tre år.
Tegning i Illustrert Tidende 9. juli i 1865.

Amerikafeberen raste over Norge i andre halvdel av 1800-tallet og litt inn på 1900-tallet. Ikke minst gjaldt det blant ungdommen, som hadde hørt om gunstige vilkår og godt om arbeid ”over there”.
I forhold til de 800.000 nordmennene som man regner med at emigrerte til Amerika, var nok utvandringen fra Varteig smålåten. Likevel var det få familier i bygda som ikke ble berørt av utvandringen. 150 emigranter utgjør i så fall drøyt ti prosent av den befolkningen som fantes i Varteig i 1865.

Industrireising
Hvorfor var det tross alt ikke flere fra Varteig – eller Østfold, for den saks skyld – som ble med på det som blir betegnet som den største folkeforflytningen noensinne i norsk historie?
Den materielle standard var neppe bedre, og ønsket om økte levekår ikke mindre her enn ellers i landet. Men ett fortrinn hadde man, og det var den tiltakende trelast- og teglverksindustrien langs Glomma nedover mot Fredrikstad. Samtidig ga industrireising og handelsvirksomhet jobb til mange også i Sarpsborg.
Derfor vil man eksempelvis i kirkebøkene se en markert utflytting fra Varteig til kommuner som Borge, Glemmen, Fredrikstad, Kråkerøy og Onsøy.
En betydelig andel av dem som flytter fra Varteig kommer fra husmannsplasser i bygda, og vi ser at antallet husmenn synker i takt med tilgangen på industriarbeidsplasser. Også mange bondesønner uten odelsrett søker fra 1860-tallet jobb i industri og handel.

Den norskamerikanske journalisten og maleren Ben Blessum skildret utvandringen i en serie av bilder som prydet den norskamerikanske avdelingen på Jubileumsutstillingen i 1914. Her vinker bykledte mennesker farvel til utvandringsskipet som seiler ut fra havnen.
Bilder/tegninger er hentet fra Ingrid Semmingsens bok ”Drøm og dåd – utvandringen til Amerika”.

Bunnrekord i 1910
Folketallet i Varteig økte jevnt og trutt på de 200 årene som gikk fra den første folketellingen ble gjort i årene 1664-66 og fram til 1865.
På 1660-tallet så man riktignok ikke grunn til å ta med kvinnene i tellingen, og heller ikke barn under tolv år. Et anslag viser imidlertid at innbyggertallet den gang var på rundt 350.
Så stiger det til omkring 500 i 1723 og til 732 i 1801.
Veksten fortsetter, og når sitt høydepunkt i 1865 med 1405 innbyggere i Varteig. Deretter skulle det gå nedover igjen med en bunnrekord rundt 1910 – med 1090 innbyggere.
På de 45 årene fra 1865 til 1910 gikk altså folketallet ned med 315 (drøyt 22 prosent) – og det til tross for relativt høye fødselsrater.

58 dro på tre år
Med emigrantprotokoller, skipslister og tilsvarende kilder, er det i årene fra 1871 til 1895 registrert 109 utvandrere som har oppgitt Varteig som hjemstedskommune. I tillegg kommer imidlertid ganske mange hvor det ikke er anført siste oppholdssted, eller hvor det eksempelvis bare står ”Smaalenene”.
For Varteigs del var årene 1880, 1881 og 1882 uten sidestykke de tre årene hvor flest emigrerte fra bygda vår. Minst 58 vartinger valgte da å dra til Amerika – fordelt på 19 i 1880, 23 i 1881 og 16 i 1882. Det gir i snitt 19 emigranter i året.
Den yngste som dro var bare ni måneder gammel, den eldste 42 år. Betegnende for situasjonen er det at av de 58, var ikke mindre enn 44 mellom 15 og 30 år. Bare seks av emigrantene var over 30 år.
Det sier noe om den arbeidskraften som ”gamlelandet” mistet i disse årene.
Som bakteppe for å vurdere disse tallene skal vi ha de store barnekullene fra 1850- og 1860-tallet som nå skulle ut på arbeidsmarkedet, samtidig som man i Amerika opplevde en sterk økonomisk vekst. Dette var nok to viktige faktorer for at så mange valgte å pakke Amerika-kofferten.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Slik så tegneren norske utvandrere om bord på ”Superior” på havna i Christiania i 1866.
Tegning i Norsk Folkeblad 12. mai 1866.

Et eksempel på et torvhus som norske emigranter bygde på prærien. I parken ved Luther College i Decorah er flere hus fra pionertiden gjenreist. Bildet viser ”Egge Cabin” der en emigrantfamilie var innlosjert i 1854.

Religiøs frihet
Den store utvandringen har gitt grobunn for mye litteratur, og også for romaner. Forfatteren Torill Brekke deltok i et medlemsmøte i Varteig Historielag høsten 2007.
Hun skriver en romantrilogi om den norske emigrasjonen til Amerika.
Mange regner nok overfarten til sluppen ”Restaurationen” i 1825 som starten på den norske utvandringen, men Torill Brekke minnet om at de første norske emigrantene var kvekere og haugianere som ønsket religiøs frihet. Senere ble de fulgt av flere hundre tusen nordmenn som la veien vestover i håp om bedre økonomiske kår enn dem som man forlot her i landet.
Toril Brekke trakk fram personer hun omhandler i trilogien. Flere er identiske - som eksempelvis Cleng Peerson, norsk amerikautvandrings far.

Amerikabrevene
Intet annet land i Europa, med unntak av Irland, hadde flere emigranter enn Norge.
På 1880-tallet var folketallet her i landet rundt to millioner. Fra 1825 til 1925 regner man med at 800.000 nordmenn utvandret.
I seilskutetiden – fram til midten av 1860-tallet – tok overfarten ofte over to måneder. Med liten plass, dårlige hygieniske forhold og ensidig kosthold var dødsfall ombord ingen sjeldenhet.
Da dampskipene kom, ble reisetiden vesentlig forkortet, markedsføringen fra de utenlandske linjeselskapene mer pågående og den store utvandringsbølgen startet.
Amerikabrevene var eneste informasjonskanal hjem til gamlelandet, for å kunne fortelle hvilken skjebne de ble møtt med som søkte lykken over i Amerika. Disse brevene var også i mange tilfeller den mest effektive ”markedsføring” for ytterligere emigrasjon.

 

Og noen reiste hjem igjen . . .

Omkring fem prosent av emigrantene valgte å reise hjem til Norge igjen.
Noen måtte snu med uforrettet sak, enten fordi pengene ikke rakk helt til USA eller fordi de ikke kom seg gjennom helsekontrollen ved ankomsten. Andre har selvsagt reist tilbake med en bitter erfaring om at nybyggerlivet viste seg å være mere blodslit enn dans på forgylte brostein.
Atter andre reiste nok hjem for å hente familiemedlemmer, en kjæreste som ventet, eller for å hjelpe til økonomisk. Disse reiste tilbake igjen til settlementet sitt etter slike besøk.
Særlig emigrantene fra de siste store utvandringsbølgene hadde nok imidlertid ikke til hensikt å bli i USA, men ønsket å tjene penger til en startkapital for noe nytt og bedre hjemme i Norge.

 

Flere ”nordmenn” i USA enn i Norge

De norske emigrantene i USA har aldri utgjort mer enn rundt to prosent av den totale folkemengden. På grunn av at mange av emigrantene ofte bosatte seg i samme distrikt, er det imidlertid enkelte steder fremdeles områder med sterke norske innslag, både i språk og kultur. Hvis en regner med alle emigrantenes etterkommere i USA i dag, utgjør de til sammen en større gruppe enn innbyggerne i Norge.

 

Utvandrere til Amerika fra Varteig 1871-1895

Med hjelp fra blant annet emigrantprotokoller og skipslister, er det registrert 109 utvandret fra Varteig til Amerika i årene 1871 til 1895. Antallet tør ha vært større, både på grunn av andre utreisehavner og unøyaktigheter i protokollene.

1880. Anders Andersen, 21, til Hudson med ”Hero” 21/4
1881. Anders Eriksen, 24
1880. Andreas Andersen Kallesten Lunde, født 20/5-1859.
1881. Anna, 9 ½ (Se Inger Kristiansen).
1885. Anna Kamilla 1883 (Se Elen Andrine Olsdatter Stubberud)
1874. Anna Sofie Hansdatter Kantterød, født 1854.
1881. Anna Hansen, 26, ugift til Anoka med ”Rollo” 23/6.
1881. Anna M. Johansen, 20, ugift til Anoka med ”Rollo” 23/6.
1881. Anne Maria Johnsdatter Vestgaard født 24/5 1861.
1888. Anne Marie Olsen Sælid, 1861, til Muskego.
1885. Anne Sofie Kristensdatter Brænde, født 1852, pige.
1882. Anton Hansen Skrellene, født 23/4-1862, til New York med ”Angelo” 17/3.
1881. Arent, 11 (Se Grethe Sandersen).
1872. Arne Andersen Aaserød, født 13/3-1853.
1880. Arne Eliassen, 11 (Se Gunhild Olsdatter).
1880. August Eliassen, 7 (Se Gunhild Olsdatter).
1873. Carl Hansen, 4 (Se Maren Olsen).
1880. Cornelia Christiansen, 22, til Hudson med ”Hero”.
1880. Edvard Andersen Sulusnæs, født 19/7-1858, til Hudson med ”Hero” 21/4.
1881. Edvard Andreassen Gryte, født 6/6-1855, blikkenslager til Musquegon med ”Rollo” 28/4.
1879. Edvard Hansen.
1889. Edvard Hansen Skrællen, født 1868.
1881. Edvard Iversen Knatterødplass, født 01/04-1858.
1881. Edvard Mathisen Lund født 15/10-1855.
1889. Edvard Kristian Olsen Knatterud, født 1865.
1885. Elen Andrine Olsdatter Stubberud, født 1858, (gift med Johan Mathisen).
Datteren Anna Kamilla, født 1883.
1883. Emilie Gundersdatter, født 2/7-1857.
1881. Emilie Hansen, 16, til New York med ”Rollo” 15/9.
1883. Emma Nilsen, 26, ugift til Wanson med ”Angelo” 17/5.
1881. Erik, 15 (Se Grethe Sandersen).
1881. Erik Eriksen, 18, til Anoka med ”Rollo” 23/6.
1880. Erik Jensen Kindalen, 24, baker til St. Paul med ”Kelso”.
1872. Even Mathisen Haslerudgro, 26, til Fariboult med ”Scotia” 19/4.
1888. Fredolf Forsberg, født 1869, fabrikant.
1881. Georg, 9. (Se Grethe Sandersen).
1886. Godhard Juliussen, 23, til Chicago med ”Kong Bjørn” 19/3.
1882. Gothard Olsen, 21, til New York med ”Angelo” 27/4.
1881. Grethe Sandersen, 42, gift
Sønnen Erik, 15
Sønnen Arent, 11
Sønnen Georg, 9
Sønnen Julius, 4 til Anoka med ”Rollo” 23/6.
1882. Gunda 11/12, til Philadelfia (Se Maren Andreassen).
1882. Gunder Andersen Sullisnæs, født 5/5-1862.
1880. Gunhild Olsdatter, 48, enke.
Datteren Inger Marie Eliassen, 18
Sønnen Arne, 14
Sønnen Ole, 11
Sønnen August, 7 til Chicago med ”Angelo” 30/8.
1882. Gunnar Kristiansen, 34, arb. til Minneapolis med ”Angelo” 19/4.
1882. Hans Andreassen Lunde, 34, til Philadelfia med ”Rollo” 7/9.
1882. Hans Eriksen Kultorp, født 27/12-1861.
1873. Hans Kr. Andersen Lund.
1881. Hans Kristian Olsen Knatterudplads, født 1863.
1888. Inger Hansen Barby, født 1871.
1881. Inger Kristiansen, 25, gift.
Datteren Anna 9/12 til Vadena med ”Rollo” 22/12.
1880. Inger Marie Eliassen, 18 (Se Gunhild Olsdatter)
1888. Iver Johannesen Lunde, født 1864, til Red River.
1880. Jens Andreassen, 30, til Fergus Falls med ”Hero” 7/5.
1881. Jenny Hansen, 21, til New York med ”Rollo” 15/9.
1881. Johan Andersen Nordhagen, 18, til Wadem med ”Thingvalla” 22/6.
1881. Johan Andreassen Morthaugen, født 20/4-1863.
1880. Johan Johansen, født 26/10-1858.
1873. Johan Peter Sandersen Hauggaard, født 4/10-1838.
1877. Johanne Hansdatter, 18, til Chicago med ”Hero” 3/5.
1871. Johanne Olsdatter Rød, født 4/11-1852.
1891. Johanne Karoline Aanesen Smaaberg, født 1864.
1887. Johannes Andersen, 20, til Duluth med ”Rollo” 28/4.
1880. Johannes Andersen Gryte, født 18/3-1860, skomager til Hudson med ”Angelo” 3/6.
1882. Johannes Andreassen, 19, sømand til Philadelfia med ”Angelo” 6/7.
1880. Julie, 25 (Se Petter Juliussen).
1882. Julie P. Tomte ?, 21, ugift, til Minnemonee med ”Rollo” 16/6.
1881. Julius, 4 (Se Grethe Sandersen).
1882. Julie Torleifsdatter, født 1/6-1859.
1882. Julius Johansen, 17, til New York med ”Albano” 23/3.
1882. Julius Johansen Sikkeland, født 20/8-1863.
1882. Julius Torstensen Snopestad, født 15/4-1855.
1893. Karen Helene Andersen Hongaard, født 1866.
1883. Karen Julie Olsdatter Spydevold, 1/11-1864, døpt 15/1-1865.
1887. Karoline Jansen, ugift, til Stillwater med ”Angelo” 17/6.
1886. Karoline Torstensdatter, 1861, uægte født til Stillwater, Minnesota.
1880. Kornelia Marie Kristiansdatter Vestgaard, født 26/2-1858.
1879. Kristen Johannesen Solid, født 13/1-1851.
1891. Kristian Andreassen Bjørnlena, født 1872.
1873. Kristian Jensen Sikkeland, født 21/6-1853.
1895. Kristine Marie Hansen, født 1866.
1873. Lars Eriksen Klemstad, 20, mekaniker til Quebec med ”Oder”.
1873. Lars Pedersen, 42, gaardbruger, til Philadelfia med ”Hero” 24/4.
1880. Laura Nilsen Alvim, født 1861.
1871. Ludvig Andersen Aaserød, født 21/10-1850.
1882. Maren Andreassen, 26
Datteren Gunda 11/12 til Philadelfia med ”Rollo” 6/4.
1873. Maren Olsen, 27, gift
Sønnen Carl Henrik 4
Sønnen Ole 3
Datteren Martine 1 til Fariboult med ”Batlie” 24/4.
1873. Marie Forsberg Ise, født 1866, pige.
1873. Marie Olsen, 24, ugift, til Musquegon med ”Angelo” 28/4.
1877. Markus Borgersen, 28, til New York med ”Angelo” 9/11.
1893. Marte Marie Larsen, født 1869.
1873. Martine Hansen, 3 (Se Maren Olsen).
1887. Mathilde, 26 (Se Ole S. Istorp).
1891. Matias Anton Hansen, født 1853.
1887. Olaf Peter Olaisen Sandbek, født 1859.
1887. Olaf O. Olavsen, 28, jordbruger til Musquegon med ”Thingvalla” 16/3.
1882. Olaves Hansen, født 3/12-1860.
1880. Olaves Johannesen, 19, til Boston med ”Hero” 21/4.
1882. Olaus Hansen, 21, til Musquegon med ”Angelo” 27/4.
1881. Ole Andersen, 21, snakker til Anoka med ”Rollo” 23/6.
1880. Ole Andreassen, 25, til Hudson med ”Hero” 21/4.
1880. Ole Eliassen, 11 (Se Gunhild Olsdatter).
1888. Ole Eriksen Kultorp, 1862, til St. Paul.
1873. Ole Hansen, 3 (Se Maren Olsen).
1887. Ole S. Istorp, 27, gift, slagter
Datteren Mathilde, 26 til Kaadegohr med ”Rollo” 28/4.
1881. Ole Juliussen, 22, garver, med ”Kong Sigurd” til Hudson 23/4.
1881. Ole Sandersen, 40, til Anoka med ”Rollo” 23/6.
1883. Ole Torstensen Snopestad, født 5/3-1857.
1880. Peder Juliussen Furuholmen, født 5/2-1858, (uægte).
1894. Ragna Magdalena Torgersen Smaaby, født 1871.
1885. Sofie Kristensen, 33, gift, til New York med ”Angelo” 20/8.

Det tas forbehold om at oversikten trolig ikke er komplett. Det samme gjelder skrivemåte på personer og steder, enten det er emigrantprotokollene som har unøyaktighetene, eller feilene har oppstått ved senere transkripsjoner. Ett eksempel er nest siste personen i oversikten – ”Ragna Magdalena Torgersen Smaaby” – som emigrerte i 1894. Det skal være Ragna Magdalena Tøgersen Smaaberg. Hun var gift med Gunder Andersen Sulusnes, som dro over til Amerika allerede i 1882.
Videre skal ”Even Mathisen Haslerudgro” være Even Mathisen Hasleødegård.

Søskentrio emigrerte
Sitter du med opplysninger om hvordan det gikk med vartinger som søkte lykken ”over there”, er historielaget svært interessert i å få tilgang på den informasjonen.
Det ligger mye god lokalhistorie i hosstående navneliste.
Vi har fått gode innspill på flere av emigrantene fra Synnøve Gundersen. Hun viser blant annet til søskentrioen Inger (født i 1874), Andrine (1878) og Hartvig Hansen Bergby (1885) som emigrerte til USA i 1888. De var søsken av Ole Hansen Bergby.
Inger var gift med Erik Eriksen Skofteby (født i 1863), som dro til USA i 1881. Eriks søster Oline Berby var for øvrig Synnøves oldemor. Hun kjøpte Berby søndre som enke.

 

Ordførerens kone utvandret til Chicago

Blant vartingene som utvandret i 1880, var også Gunhild Olsdatter. Hennes emigrasjonsmål var Chicago. Gunhild hadde vært gift med Elias Amundsen (født i 1835) på Småberg, Varteig-ordføreren som i 1879 tok med seg hele kommunekassa og stakk til Amerika (se ”Varteig kommune fra begynnelse til slutt”, Martin Dehli 1994).
Ifølge Dehli døde Elias i USA, men det er ikke bekreftet når. Vi registrerer at da kona reiser over året etter, betegnes hun som enke. Med seg til Chicago har Gunhild barna Inger Marie (født i 1861), Arne (1866), Ole (1869) og Karl August (1872). Gunhild var for øvrig født på Thoreby i 1832.

(Artiklene om utvandring er hentet fra Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2010, skrevet av Øistein Bøe.)

 

Peter Lee fra Minnesota søkte sine Varteig-røtter - trykk her for å lese artikkelen