Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Jan Ove Ekeberg - Inga - En av kongesagaenes sterkeste kvinner

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

En av kongesagaenes sterkeste kvinner

Forfatter Jan Ove Ekeberg sparer ikke på superlativene når han skal beskrive Inga fra Varteig. – Hun er en av de sterkeste kvinneskikkelsene i de norske kongesagaene, hevder han.

Møte i Varteig Historielag mandag 8. oktober kl. 19.00

De som måtte hevde at Inga fra Varteig (1183-1235) er blitt glemt, kan glede seg over at hun nå får fokus i tre spenningsromaner fra middelalderen. Og kanskje kan det også bli større fokus på bautaen hennes ved Bygdehallen, for øvrig reist av bygdefolk i 1935 - 700 år etter hennes død.

Ekeberg burde vite hva han snakker om. I februar/mars fullfører han trilogien med spenningsromaner fra middelalderen, seks år etter at arbeidet ble påbegynt.
De tre romanene spenner i tid fra Sverre ble konge i 1177 og godt forbi det avgjørende slaget i Oslo i 1240 mellom ”vår” Håkon Håkonsson og svigerfaren – hertug Skule Bårdsson.
Vi møter den fagre Inga allerede i første romanen, og følger henne og kongssønnen gjennom de to neste bøkene.
Mandag 8. oktober kommer Ekeberg i et åpent møte i Varteig Historielag for å fortelle om Inga og Håkon. Møtet holdes i Ingasalen i Bygdehallen.

Inga var medregent
Forfatteren og TV 2-journalisten Jan Ove Ekeberg medgir at det selvsagt er en god dose dikterisk frihet i spenningsromanene når han eksempelvis beskriver Inga fra Varteig. – Men noe vet vi også med sikkerhet, presiserer han.
Og det er i den faktiske kunnskapen at Ekeberg konkluderer med Ingas uhyre sterke posisjon.
– Håkon Håkonsson hadde stor bruk for sin mor da han ble utropt som konge i 1217, bare tretten år gammel. Inga var nærmest en medregent i Håkons første år som konge - om ikke i navnet så i gavnet, poengterer Ekeberg.

Olav Ingason
Inga er forresten den eneste kvinnen som Ekeberg har støtt på i sagaen som har sitt navn som metronym hos sønnen – altså Olav Ingason.
Inga ble gift med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal, og sønnen Olav bar morens navn som etternavn. – Dette var helt unikt på den tiden og definitivt et brudd på navneskikken i middelalderen, poengterer Ekeberg.
Det er mye som er unikt med kvinnen fra Varteig. Hun var også den siste som bar jernbyrd. Det skjedde i Bergen i 1218, for å bevise sønnens rett til kongetronen. – Da hadde forresten paven allerede nedlagt forbud mot å bære jernbyrd.
Da Varteig fikk sitt kommunevåpen i 1979 var det jo nettopp en heraldisk framstilling av Inga etter at hun hadde båret glødende jern som ble motivet. Nå er tegningen logo for Varteig Historielag.

Ikke overkommunisert
Jan Ove Ekeberg er diplomatisk når vi spør i hvilken grad Ingas rolle i sin tid blir betonet i vår tid:
– Jeg skal ikke tråkke på noen tær, men man kan vel si at budskapet i alle fall ikke har vært overkommunisert, sier han.
Han peker også på at mange museer er ganske rike på utstillinger fra både steinalder og husmannsvesen, mens det kan være lite å finne fra middelalderen.

Jan Ove Ekeberg har sluttført tredje spenningsromanen fra middelalderen. Her blir vår egen Inga en av hovedpersonene, og romanen byr også på handling fra Varteig.

Minner om Guillou
For å få økt fokus på norsk middelalder kan man trygt si at Jan Ove Ekebergs trilogi er av stor betydning.
De to første bøkene har da også fått en svært varm mottakelse. Nettstedet bokkilden.no trekker sammenlikninger med Jan Guillou og Arn-trilogien når det gjelder Ekebergs evne til å blande fakta med fiction. Samme nettsted mener ingen har skrevet så spennende og vakkert fra norsk middelalder siden Vera Henriksen.
Ekebergs første spenningsroman kom våren 2011 – med tittelen ”I sverdets tid”. Oppfølgeren – ”Kongedrapene” – kom allerede samme høst. Nå har han nettopp avsluttet arbeidet med manuset til den tredje romanen. Han antyder utgivelse i februar/mars neste år.

Inga en hovedperson
Har Inga fra Varteig vært med i de to første romanene, er hun enda mer sentral i den som kommer på ettervinteren. – Her er hun en hovedperson, blant annet med betydelig vekt på jernbyrden hun bar i Bjørgvin, sier Jan Ove Ekeberg.
Romanforfatteren lover at noe av handlingen i den tredje boka også utspinner seg i Varteig. Kan hende er det i forbindelse med Håkons felttog til Sverige i 1226.
Ellers vil slaget i Oslo få sin betydelige plass i boka. Dette var det endelige oppgjøret mellom kong Håkon Håkonsson og hertug Skule Bårdsson. Det ble et enormt mannefall i kampen mellom svigersønn og svigerfar, der altså Håkon gikk seirende ut. Slaget i 1240 er avslutningen på den norske borgerkrigen, og store deler av dagens Østfold ble omfattet av dette oppgjøret.

Inga fra Varteig i heraldisk form, signert Truls Nygaard. En trilogi fra middelalderen gir fullt fokus på Inga og hennes betydning for kongsmakten. Dette konsollhodet er mest sannsynlig av Håkon Håkonsson, og henger på sørveggen av Nidarosdomens kor.

Strategisk betydning
Mye av dette vil Jan Ove Ekeberg komme inn på i sitt foredrag i Bygdehallen mandag 8. oktober.
Han er også opptatt av å betone den strategiske betydningen som Østfold med omland hadde i den tiden. Dette vil han fokusere mer på i møtet, men minner om at Norge strakk seg helt ned til Göta elv, og at Borg i middelalderen var den viktigste byen øst for Oslofjorden.

Et frynsegode
Det er snart 20 år siden Jan Ove Ekeberg startet sitt forfatterskap, i tillegg til at han er journalist i TV 2. Første boka var en biografi om Gro Harlem Brundtland. Siden har det blitt mange dokumentarbøker.
Arbeidet med middelaldertrilogien ble påbegynt i 2005-2006. Han medgir at det har vært mye research, men betegner dette som et frynsegode. – Jeg har alltid vært svært historieinteressert, så sånn sett har det bare vært en bonus når jeg har brukt tid på eksempelvis å studere bygningsskikker og kosthold, klesdrakter og våpen – for ikke å snakke om å sette seg inn i de religiøse forhold den gang, sier forfatteren.
Hans research har også omfattet besøk i Varteig. Blant annet har han gått langs elvebredden ned mot Glomma, i området der man mener Inga vokste opp på storgården Varteig.
Mandag 8. oktober er han tilbake igjen – der møtet selvsagt holdes i Ingasalen i Bygdehallen, der også Gunerius Furuholmens maleri av birkebeinerne med kongsbarnet henger. Her vil han forresten også ha sine to middelalderromaner for salg, og lover hyggelige priser.

Er du interessert i å finne ut om du er i slekt med Inga fra Varteig? I så fall trykker du her.

Vil du lese mer om Inga og kongssønnen, trykker du her.

 

Om hoderulling og kjærlighet

Bøkene «I sverdets tid» og «Kongedrapene» av Jan Ove Ekeberg gir i romans form en spennende innføring i en viktig tid for landet vårt – en tid da birkebeinere og baglere var i borgerkrig og det sto mellom kongsmakt og kirkemakt.
Vi blir kjent med Sigurd Lavard – den ættløse trellegutten som skulle vise seg å være alt enn ættløs. Vi blir også kjent med kongssønnen Håkon Sverreson, - Sigurds treningskamerat og venn – men aller mest hans herre.
Vi følger disse to guttene gjennom deres vidt forskjellige liv – gjennom intriger, maktkamp, krig og privatliv. Gjennom alt som skjer beholder de to en nær relasjon til hverandre livet igjennom.
Om Håkon Sverreson vet de fleste med tilknytning til Varteig, at han var far til «vår egen» Håkon Håkonson, sønn av Inga fra Varteig. Inga har også en selvfølgelig rolle i bøkene, og er gitt en stor plass i Håkons Sverresons liv.
Vi blir i tillegg godt kjent med flere andre personer, som Håkons lillesøster Kristin, hirdmannen Digre, og Sigurds – og også kongens fiende, Håkon Galen. Vi hører om Solveig, som skulle bli Sigurds store kjærlighet.
Alt i alt er dette bøker som inneholder det meste om levd liv i middelalderen – om hoderulling og kjærlighet, om krig og fred.

Til vinteren kommer en tredje bok – den ser vi fram imot!

Karin Kullerud Ek