Hovedsiden

Om oss

Arrangement

Gamle filmer på DVD

Kalenderen

Ingaheftet

Bygdedagen

Meieriet

Varteig Bygdemuseum

Inga fra Varteig

Kulturminneregistrering

Artikler

Postkasse

Lenker

Indeks-overskrift

Magdalena Olsen - sykehusets engel

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

Magdalena - sykehusets engel

Anna Magdalena Johnsdatter – i voksen alder best kjent under navnet Magdalena Olsen – bestyrte mot slutten av 1800-tallet Sarpsborg sykehus. Hennes innsats ga henne hedersbenevnelsen ”Sykehusets engel”.

Anna Magdalena Johnsdatter fikk hederstittelen
Anna Magdalena Johnsdatter fikk hederstittelen ”Sykehusets engel” etter at hun på 1880-tallet ble ansatt som husøkonom på det gamle sykehuset i Sarpsborg.

Magdalena var eldst i en søskenflokk på ni som besto av fem jenter og tre gutter. Hun ble født på prestegården (den gang Bergerud) i Varteig 18. september i 1848. Foreldrene var John Olsen Brusevold (f 11.11.1822 – d 01.01.1915) og Birthe Marie Olsdatter (f 12.01.1824 – d 1912).

Hele søskenflokken vokste opp på Brusevold hvor John og Birthe Marie drev jordbruk, samt at John var aktiv politiker. Han satt blant annet i det første herredsstyret etter at Varteig ble egen kommune, i perioden 1861 til 1871. Utviklingen i jordbruket krevde store investeringer på 1870-tallet, og John kom i økonomisk uføre rundt 1880. Det endte med at familien måtte gå fra Brusevold. John og Birthe Marie flyttet da til Haugen, så Askersby før de til slutt kjøpte Østtorp. På dette tidspunktet var barna voksne og de fleste hadde flyttet ut.

Magdalena hadde seks barn som vokste opp. Her fem av dem. Foran fra venstre: Julie og Olava. Bak: Oskar, Julius og Karl.
Magdalena hadde seks barn som vokste opp. Her fem av dem. Foran fra venstre: Julie og Olava. Bak: Oskar, Julius og Karl.
Ole var død på dette tidspunktet.

Enke før hun var 30
Magdalena giftet seg 22 år gammel med sin Christian Olsen Bergby (f  14.04.1838 – d 24.10.1877). Begivenheten fant sted i Varteig 25. november i 1870. Christian var skredder og paret bosatte seg på Fossengen, en plass under nordre Bergby. Magdalena og Christian fikk fire barn:
Julie Bolette f 29.12.1870
Julius f 10.02.1873 – d 08.04.1874
Julius f 12.12.1874
Ole f 07.03.1877
Magdalena ble enke og alene med tre små barn bare 30 år gammel. Christian døde da han var 29 1/2 år. På dette tidspunktet tok Magdalena med seg barna og flyttet til Sarpsborg.

Sykehusets engel

Hun ble kalt til jobben som husøkonom ved Sarpsborg sykehus og ble etter hvert en meget respektert dame, populært kalt "sykehusets engel".

Sommeren 1880 ble Magdalena igjen mor, denne gang til tvillinger. Faren er oppgitt å være arbeidsmann Andreas Kristiansen, f 1830. Han var enkemann og bosatt i Pellygården i Sarpsborg.

Johan Oskar f 23.06.1880

Karl August f 23.06.1880

Tomte- og sagarbeider Peter Edvard Olsen, f 1850 i Borge ble den andre ektemannen til Magdalena. Paret giftet seg i Sarpsborg 23.08.1885.

Magdalena og Peter Edvard fikk ett barn sammen:

Olava Marie f 14.12.1885

Etter en tid reiste Peter Edvard til Amerika og det er ikke kjent at han noen gang kom tilbake til Norge.

Det sies at Magdalena slet ut alle sine tre menn og av den grunn ble hun alene med de seks barna.

Lønn på 100 kroner året

Dr. P. Bretteville-Jensen jobbet sammen med Magdalena en periode og han beskriver henne på denne måten:

”Hun var sterkbygd og rank med et kraftig og samtidig vennlig ansikt, og store sterke brune øyne.”

Magdalenda fikk dette tilsettingsbrevet fra formannen i fattigkommisjonen, politimester Jacob Conradi på 1880-tallet:

"Da De af Fattigkommisionen er beskikket til Økonom ved hærværende Sygehus, vil De have at tiltræde denne Post Tirsdag den 18. d.M. da den nuværende Økonom skal fraflytte onsdag 29. Aflønningen er Kr. 100,00 aarlig, der betales med 25,00 pr. Kvartal  forskudsvis, hvortil kommer frit Hus, Kr. 40 aarlig til Brænde. For de Patienter som der indlægges på Sygehuset, betales for Voksne Kr. 0,80 og for Børn Kr. 0,40 pr. Døgn. Gjensidig Opsigelsesfrist 3 Maaneder. Forøvrig vil De af Bylægen modtage Deres Indstrux."

Altså flyttet Magdalena og barna inn i en liten leilighet i en del av det gamle sykehuset som lå i Karl Johansgate 4, der hvor politihuset ligger i dag.  Huset var i to etasjer med utvendig trapp og svalgang. Fattighuset holdt til i første etasje mens to rom og kjøkken i andre etasje ble gjort om til sykestue, resten av andre etasje ble leilighet til økonomen som var Magdalena og hennes familie.

På denne tiden var det økonomen som sto for driften av hele sykehuset. Lege ble kun tilkalt i spesielle tilfeller. Sykehuset i Sarpsborg var nok i hovedsak tenkt til å ta seg av epidemiske sykdommer da alminnelig syke måtte fraktes med hest og vogn enten til Fredrikstad eller Oslo. Problemene ble derfor store da industriutbyggingen vokste og ulykkestilfeller krevde rask hjelp.

Det gamle sykehuset i Karl Johans gate 4 i Sarpsborg, der Magdalena hadde sitt virke fram til 1901, da det nye sykehuset sto ferdig.
Det gamle sykehuset i Karl Johans gate 4 i Sarpsborg, der Magdalena hadde sitt virke fram til 1901, da det nye sykehuset sto ferdig.

Primitive forhold
Magdalena hadde alle funksjoner ved det primitive sykehuset. Hun var økonom, kokke og stuepike. Hun var også sykepleierske og nattevakt i tillegg til at hun assisterte ved operasjoner. Operasjoner var det ikke mange av, men de tok til gjengjeld sin tid.
Legen hadde som oftest ingen andre å henvise til når det gjaldt en håndstrekning under sykes behandling på kontoret eller i hjemmene. Hvor sykdommen trosset både legens og pleierens iherdige innsats var det også Magdalena som ble budsendt. Hun vasket og stelte liket for så å få lagt det på likstrå. I tillegg var hun altså hva vi i dag vil betegne som alenemor til seks barn.
Det må også huskes på at det ikke fantes innlagt vann på denne tiden. Dette måtte kjøres og bæres helt opp i kjøkkenet til sykeværelsene. Oppvarmingen av vannet sto en gammel kakkelovn for, og fyrbøteren det var Magdalena. Det elektriske lyset var ikke kommet, så parafinlamper og stearinlys måtte gjøre jobben. Bare stellet av parafinlampene var et kapittel for seg. Det sier seg i grunnen selv at Magdalena ikke hadde noen åtte timers dag, og det var nok heller aldri snakk om noen form for ferie.
Utdrag fra artikkel i SA fra 1975 hvor Bjarne Nygård beskriver det gamle sykehuset: "To av rommene i 2 etg ble benyttet til senger. Kjøkkenet hadde flere funksjoner hvor kjøkkenbenken blant annet ble benyttet til operasjonsbord. Det var ofte et vanskelig valg om en skulle operere i Sarpsborg, under de forhold og med de farer som åpenbart fantes der, eller bringe pasientene den lange veien til Fredrikstad i hest og vogn, ofte med store smerter."

Minneord over Magdalena i avisa Glommen.
Minneord over Magdalena i avisa Glommen. ”I et Snes Aar har hun slidt og stridt, som faa andre Kvinder”, skrev avisa.
Dødsannonsen i lokalavisene som forteller at Anna Magdalena, gift Olsen døde 30. september 1908.
Dødsannonsen i lokalavisene som forteller at Anna Magdalena, gift Olsen døde 30. september 1908.

Operasjoner på brygga
Slik forholdene lå til rette tok også barna til Magdalena del i det daglige arbeidet på sykehuset etter hvert som de vokste til.
Det er blant annet fortalt at tvillingene, Karl og Oskar, måtte hjelpe til der hvor det trengtes. På slutten av 1800-tallet var difteri en fryktet sykdom som krevde mange liv. Det kunne komme flere syke med samme båt nedover Glomma, og hurtig hjelp var påkrevd da pasientene holdt på å kveles. Det fortelles at når båten på slike dager la til brygga sto bylegen klar med nødvendige instrumenter hvor han åpnet med et snitt for lufttilgang. Deretter ble pasientene fraktet i en hjemmelaget handkjerre, som tvillingene hadde laget, til sykehuset hvor moren ventet. Oskar og Karl dro av gårde for å hente neste pasient som i mellomtiden hadde blitt operert på brygga i Glengshølen.
Magdalenas yngste datter Olava har også fortalt om noen av oppgavene hun ble satt til: De døde ble plassert i et gammelt uthus. Her var det nødvendig å ha vakt. Det kunne jo hende at noen av de døde ikke var døde likevel, og da måtte noen være tilstede som kunne varsle om dette. Som 14-åring måtte Olava sitte vakt i likhuset, en langt fra hyggelig jobb.
Olava hjalp også sin mor med annet arbeid på sykehuset og Magdalena syntes det var en uting at Olava hadde blodskrekk. Hun var hard mot henne for å kurere dette, og Olava måtte blant annet vaske og koke operasjonsutstyr. Hun lærte seg også å regulere blodtrykk ved hjelp av igler.
Svigerdatteren Sofie som var gift med sønnen Ole hjalp også til med blant annet klesvask på det primitive sykehuset. Hun ble senere bestyrerinne på Sarpsborg kommunale bad og vaskeri som lå der hvor St. Olav videregående skole ligger i dag. 

Hals gate 7 i Sarpsborg - der Magdalena bosatte seg da hun sluttet ved sykehuset i 1901. Boligen fungerte som fattighus idet
Hals gate 7 i Sarpsborg – der Magdalena bosatte seg da hun sluttet ved sykehuset i 1901. Boligen fungerte som fattighus idet ”Sykehusets engel” fortsatte å pleie gamle og syke i privat regi. Bildet er fra 1994.

Intet latmannsbrød
Magdalena ble betegnet som en arbeidets heltinne. Selv om det ikke kunne bli en fullkommen sykepleie som vi er vant med i våre dager, ble det sagt at det som høyt utdannede leger og sykepleiere kan utrette på mange måter ble erstattet med sterke og kjærlige hender hos denne ene som la hele sitt hjerte i arbeidet. Et arbeid som skulle utføres under forhold som vi i dag har vanskelig for å sette oss inn i.
Da det nye sykehuset endelig sto ferdig i 1901 ble Magdalena varmt takket og fikk sitt otium cum dignitate. Ett ubetinget otium ble det imidlertid ikke da hun flyttet ut fra det gamle sykehuset og inn i eget hus i Hals gate 7. Det sier mye om Magdalenas omtanke og engasjement for andre mennesker når hun, for ikke å bli helt ledig, tok med seg hjem i pleie de gamle og syke fra fattighuset.

Lik i trillebår

For å gi et bilde av hvor sterk og tøff Magdalena var er det en historie som har gått igjen i familien i alle år.

En ubemidlet person døde på sykehuset, og Magdalena gikk til domhuset og ba politiet komme og hente liket. Ingen kom og Magdalena gikk for annen gang til domhuset. Ingen kom denne gangen heller. Tredje gangen Magdalena gikk til domhuset leverte hun avdøde i ei trillebår!

Magdalena døde etter ett innholdsrikt liv 30.09.1908, 60 år gammel. I nekrologen i Glommen fikk hun sterk anerkjennelse for sitt virke, der det blant annet het: ”Mange er det, som vil mindes hende med Tak; ikke alene de Gjenlevende af de Syge, hun med nænsom Haand og aldrig svigtende Udholdenhed og Velvillie har stellet om, men ogsaa de Syges og Dødes Paarørende, som i Sorgens Time har tyet til hendes Hjælp.”

”Sykehusets engel” ble begravd i Sarpsborg og vi kan vel si oss enige i det sogneprest Fyhn skal ha uttalt under begravelsen: "Ja, hun har ikke spist latmannsbrød".

 

 (Artikkel i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2006, skrevet av Ellen Hasle Kokkim.)