Mandag 27. september 2010: Møte med foredrag om tømmerfløtingen i Glomma ved Aage Tangen:
52.000 trailerlass med tømmer – elveveien
Se for deg 52.000 trailere fullastet med tømmer. Så mye trevirke passerte Glennetangen lense i toppåret 1952. Antall stokker? Omkring 14 millioner.
 |
Aage Tangen kåserte om tømmerfløtingen for en fullsatt Peisestue. Her er han til venstre, i prat med Asmund Brenne og historielagsleder Kjell Lunde.
(Alle fotos: Øistein Bøe.)
|
(Lagt på nett 28.09.2010.)
Dette var tall som Aage Tangen presenterte da han kåserte om tømmerfløtingen i Glomma i et møte som Varteig Historielag arrangerte i Peisestua på det tidligere kommunelokalet.
Tangen (75) begynte selv i smia ved Nes som 16-åring. Senere ble han verkstedformann, og de siste årene i lensa var han fløtingsfullmektig med ansvar for hele strekningen fra Rendalen til Sarpsborg. Til sammen ble det rundt 40 år i fløtingen for ham.
Derfor var emnet i de beste hender da historielaget ønsket å markere at det i år er 25 år siden den siste ordinære driftssesongen i lensa.
300 års historie
Med nedleggelsen var en 300 år lang tradisjon blitt historie. Aage Tangen trakk i sitt foredrag opp de store linjer gjennom disse århundrene.
Han viste også til sentrale bielver til Glomma hvor det var betydelig fløting, og nevnte i særlig grad Rena og Flisa. Dessuten alt tømmeret fra Gudbrandsdalen, som kom via Vorma.
Ved siden av Glomma, nevnte han også flere andre svært betydelige fløtningsvassdrag, som Trysilelva, Halden-, Drammens-, Arendals- og Skiensvassdraget.
Aage Tangen minnet om de tusenvis av arbeidere som livnærte seg på fløtingen, kanskje ved siden av å ha et småbruk. Bare på strekningen mellom Solbergfoss og Sarpsborg var det nærmere 500 mann i arbeid.
Aage Tangen jobbet rundt 40 år i fløtingen. Her er han fotografert ved sin egen bolig på Furuholmen, med vakker utsikt over Glomma – der blant annet slepebåten ”Opsund” ligger ved brygga.
 |
| Aage Tangen jobbet rundt 40 år i fløtingen. Her er han fotografert ved sin egen bolig på Furuholmen, med vakker utsikt over Glomma – der blant annet slepebåten ”Opsund” ligger ved brygga. |
Furuholmen
Foredragsholderen viet stor plass til de enkelte tømmerlensene. Det gjaldt eksempelvis Furuholmen lense, som var hjelpelense i 36 år og hovedlense i 13 år – fram til den i 1908-09 ble flyttet til Nes i Skiptvet.
Perioden ved Nes ble kortvarig på grunn av vanskelige og til dels sterkt variable strømforhold. Allerede i 1938 ble derfor lensa flyttet til Glennetangen, der den forble fløtingen ut.
Ved Nes hadde man også egen dampdrevet kraftstasjon i tillegg til sagbruk, smie, verksted, kontorer, boliger og arbeidsbrakker. Med flyttingen av lensa til Glennetangen, ble også den landfaste virksomheten flyttet til Furuholmen.
Fellesfløtingen kjøpte Nordre Furuholmen gård i 1949 og startet utbyggingen i 1955. Tre-fire år senere var nyanlegget et faktum. Bare saga ble stående igjen på Nes. Den står der for øvrig den dag i dag.
100 prosents overskridelse
Tømmerfløtingens problemer i Sarpsfossen, og for den saks skyld havnemyndighetenes bekymring for veksten i fløtingen, gjorde at man utredet mulighetene for å benytte Glommas vestre løp, med en tømmertunnel som forbandt Isnesfjorden med Visterflo.
Arbeidene med Eidet-tunnelen kom i gang 1. juni i 1906, og jobben var avsluttet 15. september i 1908. Da var tunnelen ferdig i en lengde av 3170 meter, og med en høydeforskjell på 20 meter.
Arbeidene med vestre løp var kostnadsberegnet til omkring en halv million kroner. Aage Tangen og møteforsamlingen kunne konstatere at det ble overskridelser den gang også – med rundt 470.000 kroner.
 |
| Varteig Historielags to æresmedlemmer deltok også i møtet. Her ser vi Aashild Bergby (94) t.h. sammen med søsteren Klara Westgaard (91). Rundt bordet mot venstre ser vi ellers Ingrid Westgård, brødrene Reidar og Ivar Johansen og Ellen Hasle Kokkim. |
Fra elv til bil
Aage Tangen trakk fram en del tall for å illustrere overgangen fra fløting til biltransport.
I årene 1918-1920 ble 76 prosent av alt tømmer fløtet. På 1930-tallet var andelen fortsatt rundt 60 prosent, og i 1960 i underkant av 50 prosent.
Så raste imidlertid andelen som gikk elveveien, og var tidlig på 1970-tallet nede i ti prosent.
I 1950 gikk 30 prosent av tømmeret på bil. 20 år senere var andelen 80 prosent.
Av alt tømmer som i 1975 ble hogd i områdene som soknet til Glomma, Drammens- og Haldenvassdraget, ble 90 prosent levert ved bilvei.
Da fløtingen ble vedtatt nedlagt, var det forutsatt at mye av tømmeret skulle overføres fra vann til tog. – Men har det skjedd? undret Aage Tangen.
Toppåret for fløtingen var altså i 1952, med 14 millioner tømmerstokker. Det skulle gi omkring 1.750.000 kubikkmeter tømmer. Eller altså 50.000 trailerlass.
Selv om fløtningskvantumet sank, holdt det seg likevel noenlunde stabilt på fire – fem millioner stokker de siste ti – tolv årene før fløtingen opphørte i 1985.
Ingen vei tilbake
Det var nok med atskillig vemod at lensearbeiderne mottak nyheten om nedleggelse tidlig på 1980-tallet, og det vemodet sitter fortsatt.
Aage Tangen tror at et økende fokus på miljø, forurensning og trafikkbelastning trolig ville ført til at tømmerfløtingen ikke hadde blitt nedlagt i dag. – Den gang kom det ikke et pip verken fra miljøbevegelse eller myndigheter, sa han.
– Hadde fløtingen fått holdt på i noen år til, tror jeg beslutningen om nedleggelse hadde blitt vanskelig å fordøye for de styrende myndigheter, mente Tangen.
Med nedleggelsen i 1985 var det imidlertid ingen vei tilbake. – Vi må bare se i øynene at en gammel, tradisjonsrik transportmåte er forsvunnet for godt, fastslo foredragsholderen.
(Referatet fortsetter under bildene.)
Stort oppmøte
Etter foredraget var det gledelig stor respons fra møtesalen, med både spørsmål og morsomme historier.
Varteig Historielags leder Kjell Lunde kunne forresten ved møtets start notere seg for noe som må være henimot rekord i oppslutning. Peisestua var mildt sagt full når de rundt 65 frammøtte hadde fått benket seg.
Tur- og arrangementskomiteen jobbet imidlertid iherdig, og sørget for at det ble god sitteplass til alle. Kaffe og kaker var det også i rikt mon, og loddsalget gikk strykende.
Dermed kan historielaget glede seg over det tredje svært vellykkede arrangementet etter sommeren. Rundt 50 deltok på turen til Gammelvala i august, det samme antall var med på høstvandringen fra Thoreby 4. september – og altså 65 på medlemsmøtet om fløtingen.
Det borger godt for et livsfriskt og aktivt historielag.
Les mer om fløtingens historie ved å trykke her.
Øistein Bøe
|
