| |
Mandag 23. april: Kirkeverge Jan Erik Sundby om middelalderkirkegården:
Bevaringsplan for middelalderkirkegården
Middelalderkirkegården i Varteig inngår i en egen reguleringsplan for området, og grunnet sin alder er den automatisk fredet som kulturminne. Nå skal kirkevergen i samarbeid med Varteig Historielag også starte jobben med en egen bevaringsplan.
 |
| Kirkeverge Jan Erik Sundby orienterte om mulighetene for bevaringsplan for middelalderkirkegården i Varteig. En slik plan kan være sluttbehandlet innen utgangen av neste år. |
Dette er klart etter at kirkeverge Jan Erik Sundby kåserte om kirkegården i Varteig i et møte som historielaget hadde i Peisestua i Bygdehallen 23. april.
Omkring 30 personer hadde møtt fram for å høre kirkevergen. Sundby antydet at en egen bevaringsplan kan være ferdig utarbeidet i løpet av halvannet år. En slik plan vil blant annet ta stilling til hvilke gravminner (gravsteder) som skal bevares for ettertiden.
Ekstra vernesone
Middelalderkirkegården i Varteig dekker området fra hovedporten i vest, forbi kirken og til omtrent der grusgangen går inn fra porten i kirkegårdsmuren mot sør.
Det er folk fra Riksantikvaren som har skissert at dette er den delen av kirkegården som er fra før reformasjonen (1537). Dette er gjort med skjønn, men Jan Erik Sundby understreket at skjønnet bygger på stor faglig kompetanse.
Det er for øvrig lagt til en ekstra vernesone på fem meter ut over antatt middelalderkirkegård. Derfor inngår deler av parkeringen, og faktisk også noe av Belsbyveien, i verneområdet. Bakgrunnen for sonebeltet på fem meter er blant annet å hente i den praksis som i sin tid var, ved at blant andre selvmordsofre og drapsmenn ble gravlagt utenfor kirkegårdsmuren.
Verdifullt kulturminne
Kirkevergen åpnet sitt foredrag med å peke på det helt spesielle ved en kirkegård – nemlig at den er et av de mest verdifulle kulturminner vi har lokalt, samtidig som den er i kontinuerlig, aktiv bruk.
Kombinasjonen av vern og aktiv bruk må nødvendigvis reguleres, og Sundby gjennomgikk en del av de lover og regler som finnes på dette området.
Skjeberg og Ingedal kirker er middelalderkirker som er automatisk fredet som kulturminne. Kirken i Varteig er ”bare” 153 år, og har derfor ikke en slik fredning. Derimot er den listeført, på linje med eksempelvis kirkene i Tune og Ullerøy. Det betyr at endringer som gjøres med kirken må godkjennes av både biskopen og Riksantikvaren. Det var eksempelvis tilfelle da man under restaureringen før 150-årsjubileet hadde ønske om å senke gulvene i sideskipet.
 |
| Kirkegården fra hovedporten og midtveis mot gravkapellet er definert som middelalderkirkegård i Varteig. |
Eldre enn kirken
Kirkegården i Varteig er vesentlig eldre enn kirken, ettersom det i alle fall har stått to kirker på stedet før dagens kirke sto ferdig i 1859.
Som kirkeverge har Sundby ansvaret for fem middelalderkirkegårder innenfor Sarpsborg kommune. I tillegg til kirkegården i Varteig, er det også middelalderkirkegårder i Ullerøy, Ingedal, Skjeberg og Tune.
Det er ikke lenger adgang til kistenedsettelse på den eldste kirkegårdsdelen i Varteig. Derimot er det åpent for urnenedsettelse, dersom graven er i det som betegnes som ”aktiv bruk” – altså har vært benyttet etter 1945.
Tynnes ut
Jan Erik Sundby pekte på at slike kirkegårdsområder ofte blir stadig tynnere besatt med gravminner. Slik er også tilfellet med middelalderkirkegården i Varteig, og kanskje i særlig grad den østre delen av området.
Bakgrunnen er at gravfester ikke blir fornyet, og derfor blir gravstedet slettet. Ikke minst av den grunn mente Sundby det var viktig å få en verneplan – om ikke annet så for å bevare et kirkegårdsmiljø.
Kirkevergen poengterte for øvrig at kirkegårdsbetjeningen er svært oppmerksom på mulige bevaringsverdige gravminner når gravsteder blir slettet. Han fortalte derfor at det er tatt vare på noen gravminner som man har syntes var verd å bevare, selv om gravstedet altså ikke er opprettholdt. Ifølge Sundby kan det bli aktuelt å sette disse gravsteinene tilbake igjen i forbindelse med en bevaringsplan.
 |
Middelalderkirkgården i Varteig rommer mange ulike typer gravmonumenter. Jernkorsene er utvilsomt av dem som er ønsket bevart. |
Vurderer gravminnene
Ved en bevaringsplan skal hvert enkelt gravminne vurderes. Sundby nevnte som bevaringskriterier:
Gravminnets alder
Stilhistorie (eksempelvis støpejern)
Lokalt særpreg i form og materialbruk
Spesiell personalhistorie.
Det er imidlertid også mulig å ta en totalvurdering av det eksisterende kirkegårdsmiljøet på hele eller deler av middelalderkirkegården. Sundby antydet at området nærmest kirken kan komme til å gå inn i en bevaringsplan uten at man nødvendigvis tar stilling til bevaringsverdien på det enkelte gravminnet.
En bevaringsplan skal også omfatte eksempelvis veier, murer, stengarder, porter og vegetasjon.
Dersom et gravminne eller et gravfelt blir definert som bevaringsverdig og blir innlemmet i en bevaringsplan, vil det ikke bli avkrevd festeavgift på gravstedet etter at festetiden utløper. Ønskes imidlertid gravstedet opprettholdt til framtidig bruk (urnenedsettelse), må festeavgift betales.
Befaring
I forlengelsen av møtet i Varteig Historielag er det berammet en befaring på middelalderkirkegården med kirkevergen og styret i historielaget. Et slikt møte skal avholdes før sommeren, og er i så fall første skritt i retning av en bevaringsplan.
I sitt foredrag sa Jan Erik Sundby at man i dette arbeidet har et sterkt ønske om å spille på lag med lokalhistorisk interesserte, kanalisert gjennom historielaget.
Det er håp om at en eventuell bevaringsplan for middelalderkirkegården i Varteig kan være ferdig innen utgangen av 2013, og endelig godkjennelse av planen ligger hos Fylkeskonservatoren.
20 års omløpstid
I sitt foredrag berørte kirkeverge Sundby også de andre delene av kirkegården i Varteig. Gravstedene på den nyeste kirkegården, lengst øst, mot Breidablikkbakken, har en omløpstid på 20 år.
Det står i stor kontrast til eksempelvis den delen av kirkegården som ligger mellom middelalderkirkegården og kapellet. På grunn av leirjorda, er det her en omløpstid på 60 år.
Jan Erik Sundby sa at i prinsippet er det intet i veien for å opparbeide og drenere denne delen av kirkegården for å få økt omløpstid, men at dette ikke er prioritert etter at den nye kirkegårdsdelen lengst øst kom.
Reguleringsplanen for området forutsetter også en kirkegård på sørsiden av Belsbyveien. Sundby anslo at denne kirkegården neppe vil bli opparbeidet på de første 20 årene.
(Omtalen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
Ivrig lyttende til kirkevergens foredrag. Fra venstre ser vi Isak Lunde, Asmund Brenne, Hans Erik Pedersen og Anne Sofie Bergerud. Bak ses Synnøve Lunde Karlsen, Ragnhild Larsen-Småberg og Solveig Bergby.
|
Møtet om middelalderkirkegården trakk bra med folk. I fremste halvsirkel ses Arild Smaaberg, Isak Lunde, Asmund Brenne, Hans Erik Pedersen, Anne Sofie Bergerud, Ragnhild Brenne, Ole K. Brenne og Hans Erik Groven. Bak fra venstre: Marit Aasgaard, Oddvar Juliussen, Ragnhild Aune Sulusnes, Liv Østtorp Hauge, Synnøve Lunde Karlsen og Ragnhild Larsen-Småberg. |
Et glimt fra møtelyden. Fremst Kjell Lunde og Ragnhild Aune Sulusnes. Bak: Arne Hansen, Marit Aasgaard, Oddvar Juliussen og Liv Østtorp Hauge.
|
Styresaker
Etter kirkevergens foredrag, og etter en romslig og særdeles hyggelig kaffepause med loddsalg, orienterte leder Kari S. Lunde litt fra styrets arbeid.
Hun fortalte blant annet at styret har intensivert nedbetalingen av banklånet som ble tatt opp i 2010 for å utløse Meieri-eiendommen. Lånet var på 235.000 kroner, men allerede nå er 70.000 nedbetalt. Lederen sa at ytterligere nedbetaling vil bli foretatt når økonomien i laget tillater det.
Videre fortalte hun at bøttelotteriet og noe effektsalg på Mega onsdag i påskeuka ga 4.386 kroner i netto. Et kjemperesultat, og lotteriet vil bli gjentatt 16. mai.
Varteig Historielag overtok for to år siden en 1954-modell Volvo lastebil, som hadde vært Varteig kommunes første lastebil. Det har imidlertid vist seg at det var både mer praktisk og økonomisk krevende å få restaurert bilen enn først antatt. Lastebilen er derfor vederlagsfritt overdratt til Rolf Skarpnord. Det er skrevet en intensjonsavtale som har som mål at bilen i løpet av et par år skal føres tilbake til original stand. Medlemmer i laget som har lyst til å mekke, vil være hjertelig velkommen til å delta i det arbeidet, sa lederen.
Fire turer!
Kari S. Lunde orienterte også om turene som Varteig Historielag har i løpet av de neste fire-fem månedene. Det dreier seg om ikke mindre enn fire forskjellige turer.
Lørdag 2. juni: Varteig Historielag har tur til Elingård Herregård og Tomb videregående skole. Se terminlista. Påmelding til Ingebjørg Skivdal.
Lørdag 16. juni: Historielaget har fått seg tildelt 15 plasser på en veterantogtur fra Mysen til Sarpsborg, med fortløpende guiding langs hele strekningen. Avreise med buss fra Ise stasjon til Mysen kl. 09.15. Påmelding til Kari S. Lunde.
Lørdag 25. august: Varteig Historielag arrangerer sin faste lokalhistoriske høstvandring. I år vil turen bli lagt til området Strømnes, Vestgård, Basken, Sundås og eventuelt Småberg. Ingen påmelding. Informasjon kommer senere.
Fredag 7. september: Laget setter opp buss til Nes Lenseteaters oppsetning i Skiptvet. Teaterturen koster 300 kroner pr. person, som omfatter billett og busstur. Mer informasjon senere. Påmelding til Øistein Bøe.
Les ellers forhåndsomtalen til møtet om middelalderkirkegården, med mer om verneplan og mange bilder av mulige bevaringsverdige gravstøtter, ved å trykke her.
|
