Irene Wenaas Holte er taler på bygdedagen:
Skrev seg inn på skolen ett år for tidlig
Irene Wenaas Holte var fire år gammel da hun som prestedatter kom til Varteig i 1949. Hun fikk fort gode venninner, men de fleste var året eldre enn henne. Da venninnene begynte på skolen, skrev derfor Irene seg også inn. Selv om hun var ett år for ung.
|
Irene Wenaas Holte har mange gode minner fra Varteig, og vil utvilsomt trekke fram flere av dem under sin tale søndag. (Privat foto.) |
(Lagt på nett 14.06.2018.)
– Jeg møtte opp sammen med førsteklassingene. Det var jo her jeg hadde venninnene mine, og jeg ville ikke gå hjemme på prestegården mens de var på skolen. Til slutt skrev Anna Mørkeseth meg inn, selv om jeg bare var seks år, ler søndagens bygdedags-taler.
Det tør nok bli flere minner fra de åtte barndomsårene når Irene Wenaas Holte taler på bygdedagen søndag. Hun kom til Varteig da faren Johan Arnt Wenaas ble sogneprest i bygda i 1949. Familien besto ellers av mor Evelyn, storebror Johan Arnt (1941-2015) og lillesøster Karin (1948). De ble i Varteig fram til 1957.
|
Dette bildet fra tidlig på 1950-tallet viser Irene Wenaas (senere Wenaas Holte) som nr. to fra høyre. Fra venstre ser vi Karin Wenaas, Emil Bergerud, Johan Arnt Wenaas, Irene Wenaas og Arve Bergerud. Motorsykkelen tilhørte Ole K. Brenne. Link til bildet.
(Foto: Aslaug Bergerud.) |
Romslighet og åpenhet
Irene Wenaas Holte forteller at som prestebarn gled de tre søsknene godt inn i miljøet i Varteig. Hun betoner fellesskapet, det å bli sett, romslighet og åpenhet. – Det gjelder å strekke seg litt, og å ta imot de som kommer, sier hun.
– Vartingene har så mye godt i seg, og det må stadig hentes fram på nytt. Det å bygge bygda er en jobb man aldri blir ferdig med, framholder søndagens taler.
Åpen kristenforståelse
Hvordan har så de åtte barndomsårene preget henne? – Mer enn man kanskje kan ane, sier hun. Og forteller om stor frihet der man kunne holde på med ting man syntes var spennende. Årene i Varteig ga henne venner for livet.
– Vi vokste jo opp i en annen tid, der vi fikk mye ansvar, men også romslighet, fortsetter hun. Hun synes også at hun i Varteig møtte en kristenforståelse som var veldig åpen.
Giftet seg i Varteig
Selv om hun forlot Varteig da hun var tolv år, tilbrakte hun så godt som hver eneste ferie og fridager i bygda fram til hun var 18-19 år. – Det var alltid åpent hus, sier hun, og nevner spesielt tilknytningen til Sælid, med Martha og Anders Sælid og barna som vokste opp der.
Kontakten mot Varteig beviste hun også da hun og Dagfinn Holte i 1972 valgte i gifte seg nettopp i Varteig. – Det var den eneste kirken jeg virkelig følte tilknytning til, forklarer hun.
Kirkens Nødhjelp
Irene Wenaas Holte var den gang bosatt på Kråkerøy, der hun var kateket. Familien ble boende på Kråkerøy til i 1990, da de flyttet til Asker.
Det har vært en rekke verv og sentrale oppgaver for søndagens bygdedags-taler. Blant annet var hun generalsekretær i KFUK-KFUM fra 1987 til 1992, deretter vikarprest fram til 1994 før hun fikk lederstillinger i ulike nasjonale bistandsorganisasjoner.
Siste arbeidsgiver var Kirkens Nødhjelp. Selv etter oppnådd pensjonsalder, hadde hun oppgaver for organisasjonen. Senest nå i mai leverte hun en rapport på et prosjekt hun var engasjert i for Kirkens Nødhjelp.
Gleder seg
Irene Wenaas Holte gleder seg til bygdedagen søndag, og ser fram til å hilse på mange gamle bekjente. – Vi hadde gode år i Varteig, sier hun.
Les mer om bygdedagsarrangementet søndag ved å trykke her.
Øistein Bøe
|