Historielagets høstvandring i Knatterudkroken

Referat fra historielagets tur i Knatterudkroken 02.09.2023

I strålende sensommervær møttes snaut 20 personer på Kjell Bergslands gård i Knatterudkroken, til høstvandring i Varteig historielags regi. Amund Winsvold, som er lommekjent i området, var vår guide for dagen.
Amund startet med en kort orientering om Knatterudgårdenes historie (4 ialt). Så fortalte han og pekte ut tyskerleirens plassering på Knatterud under krigen.
Etterhvert gikk vi opp mot jernbaneskinnene (som kommer fra Askim, Mysen og Rakkestad og ender opp i Sarpsborg) og så hvor tyskernens kanonplassering og løpegraver hadde vært. Det var også plassert et OP-tårn i området, som ble pekt ut for oss. Tyskerne lagde også en kum/lagerrom som skulle brukes som vann-reservoir til leiren på Knatterud. Dette ble det ikke noe av, da krigen tok slutt. Nå er dette et lagerrom.
Turfølget satte seg ned med kaffe og mat rett ved der OP-tårnet har stått. Der nøt vi finværet og praten gikk.
Deretter var vi ned mot jordene og bilene igjen. Da passerte vi tomta der tyskernes kjøkken var påtenkt. Nå står det et bolighus der.
Historielagets leder takket Amund Winsvold så mye, for en fin tur med mye interessant historiekunnskap som gav oss. Tusen Takk!

Varteig historielag har tidligere registrert disse stedene, og i den forbindelse skrev Oddveig Nilsen en artikkel til VH's hjemmeside om tyskerleiren på Knatterud. Her er et utdrag fra denne artikkelen (lagt på nett 26.04.2018.):

Historien om kanonene på Knatterud
På høsten 1943 skjedde det noe som kunne tyde på at man på Knatterud skulle få tyskerne nærmere inn på livet. Treskingen hadde nettopp begynt, da en liten kolonne med tyske kjøretøy kom til nordre Knatterud. Offiserer og soldater fylte opp gårdsplassen. Deretter gikk og kjørte de gjennom potetåkeren til Ole Bergsland og helt opp til skogkanten. Der spredte de seg ut i åsen og langs jernbanelinjen. En tysk detaljrekognosering av området var i gang.
En tid etter nyttår 1943-44 kom hele batteriet til Askim. Siden dette var et jernbanebatteri var alt avdelingen hadde av utstyr og materiell montert på, eller lagret i jernbanevogner. Totalt besto batteriet av to jernbanekanoner, flere åpne og lukkede ammunisjonsvogner, seks losjivogner, kjøkkenvogn, luftvernvogn, verkstedvogn og flere godsvogntyper. Det var også åpne godsvogner for transport av segmentene til dreiebanen samt en egen kranvogn for å løfte disse.
Tidlig på sommeren 1944 ble rundt 20 av vognene flyttet til Brødremoen, mens resten ble stående på Rakkestad og Gautestad stasjon.
En dag i mars 1944 kom det ordre fra tyske myndigheter til de fire gårdene i Knatterudkroken: Tyske soldater og offiserer skulle innkvarteres på gårdene, og de rekvirerte rommene skulle være ryddet innen to timer.
Hovedkvarteret ble lagt til nordre Knatterud.
Knatterud var et godt egnet sted for de to store 28 cm jernbanekanonene. De skulle sammen med de øvrige hærbatteriene danne ryggraden av artilleriforsvaret på østsiden av Oslofjorden. Valget av Knatterud var derfor godt gjennomtenkt. Litt over 1 km nord for Knatterud, ved Tomte, går jernbanen gjennom to tunneler. Dette var et godt egnet sted for plassering av jernbanekanonene og ammunisjonsvognene i tilfelle luftangrep. Kanonene var store og det var ikke mulig å kamuflere disse på en åpen kanonstandplass. Dessuten gjør jernbanen i området flere S-formede sløyfer slik at kanonene kunne skyte fra jernbanelinjen nesten fra øst til vest. Skuddvidden var på ca 37.000 meter, dermed kunne de uten vanskeligheter skyte helt syd for Hvalerøyene og halvveis over Oslofjorden mot Nøtterøy. Alle kanonbatteriene i Østfold var satt opp for å hindre allierte landgang i området.

Ingrid Kullerud (refr.)

Les mer  om kanonene på Knatterud her

Amund Winsvold er lokalkjent i Knatterudkroken, og var en utmerket guide på høstvandringen. (Alle bilder: Kjell Lunde).

Løpegrav sør for kanonstillingen.

 

 

 

Arild Smaaberg ved lageret, som senere ble vann-reservoar.

 

OP-tårn.

 

Kanonplassering.

 

Kart som viser løypa for høstvandringen.