Placeholder Picture

Varteig Historielag
stiftet 8.2.1982

Du er besøkende nr:


Elvekrysset Furuholmen i Glomma

Lensemøte 30. september 2024.

Placeholder Picture
Placeholder Picture
Placeholder Picture
Placeholder Picture

Peisestua i Bygdehallen var stapfull da leder i Varteig Historielag, Kjell Lunde, ønsket velkommen til et nytt historielagsmøte.
Aller først ga Kjell ordet til Knut Øivin Skaar (leder i bildegruppa vår), som fortalte litt om hvordan vi kan finne fram i bildearkivet vårt og om lensas historie gjennom bildene. I arkivet vårt har vi nå 450 bilder fra og om lensa helt fra tidlig 1900-tallet og fram til lensa ble avviklet i 1985.
Johs. Johannesen i tømmerdireksjonen i Fredrikstad (tidlig på 1900-tallet), var en som Knut Øivin trakk fram. Han er den vi skylder en takk for at vi har de eldste bildene godt bevart.

Elvekrysset Furuholmen
Så var det Reidar Stang som fikk ordet, og han kåserte over det han kalte: "Tømmerfløting i "elvekrysset" Furuholmen". Dette var en fortelling om vannveiene på Glomma, og de ringvirkningene dette ga til bygdene langs elva, Tune, Varteig, Rakkestad og Skiptvet.
Innledningsvis viste han oss dronebilder av "elvekrysset" Furuholmen og landskapet rundt. Bildene viser et utrolig ravinelandskap, foruten mange forskjellige buktninger av Glomma akkurat her. Dette var, som vi vet, tidligere tiders hovedveier.

Sosial betydning
På øya Valdisholm finnes det 1500 år gamle spor etter en røverborg. På Furuholmen var det lenge før lensa et vertshus. Det var det også mange andre steder langs elva. Sosialt sett var elva et band mellom bygdene på begge sider.
Da fløting av tømmer til fabrikkene i Sarpsborg var på sitt høyeste, ble alt tømmeret samlet i elvekrysset Furuholmen, før det ble fraktet forbi fossen. Også store master til skipsbyggingen ble fløta forbi og til Mingevannet, forbi Trøsken og endte til slutt opp i Vansjø og Moss.

Malm og høy
En tid var det også malmtransport gjennom elvekrysset; kvarts, feltspat og bly. I dårlige tørkeår for høy ble det også transportert høy fra Skiptvet og Rakkestad ned til gårdsbruk ved kysten.
I tillegg til alt dette så var elva brukt til matauk, slik at folk kunne spise seg mette på fisk selv i dårlige tider.
Vannet i elva ble brukt til å vaske klær i, også på vinteren!

En senere anledning?
Reidar Stang hadde mye å fortelle oss, også mer enn han rakk på en kveld.
Kanskje han kunne komme igjen ved en senere anledning? Det hadde ikke vært oss imot. TUSEN takk for et artig og interessant kåseri!
Ingrid Kullerud (refr.) Kjell Lunde (foto)

------------------------------------------------------------

Varteig Historielag, stiftet 08.02.1982. org.nr. 991 901 809, registrert i Enhetsregisteret. Varteig Historielag har intet ansvar for innholdet i eksterne lenker.
Du når oss på mail: varteighistorielag[at]gmail.com eller ved å fylle i skjema her

Webansvarlig: Øistein Bøe
Alle fotografier og tekster som ligger på Varteig Historielags nettsider er underlagt regler for kopirettigheter. Varteig Historielag tar et gebyr på 500 kroner pr. fotografi som ønskes brukt til et kommersielt formål. Når det gjelder bruk av tekster skal den enkelte tekstforfatter kontaktes. Mer informasjon fås ved henvendelse til Varteig Historielags leder.