Fullt hus på historielagsmøte i Bygdehallen

Møte i Varteig Historielag 11.03.2024

Folk med tilknytning til Varteig, kom langveis fra (noen helt fra Asker!) for å være med på Varteig Historielags møte om "Lange skoleveier". Flere enn 50 vartinger satt og hørte på da Arnfinn Kullerud ledet en samtale mellom de fire som fortalte om sine minner fra skoleveien på 1940-, 1950- og 1960-tallet.
I 1893 kom loven om faste skolesteder. Grendeskoler ble brukt fram til sentralskolen ble åpnet i 1959. I Østaskaus ble det brukt to små skolestuer. En på Klemsdal til storskolen, og en til småskolen som lå på Sikkeland.
I Neaskaus ble det nåværende bygdemuseet brukt til skole, før lokalet (nå: Bygdehallen) ble bygd i 1923. Storskolen var på Strømnes (nå Furulund).
I Ovaskaus bygde de den største skolen, Kokkimskolen (nå: Høgheim), for her bodde det flest folk i Varteig på den tida.

8 km skolevei
Astrid Pettersen vokste opp på Østtorp, der DNT nå har etablert seg med en ny turisthytte. Hun måtte gå 8 km. til skolen på Sikkeland som 7-åring, og senere til Klemsdal. Da var det å ta bena fatt på stier gjennom skauen. På veien fra Knatterud fikk hun og søsteren ofte sitte på med melkebilen, men gjennom skauen var det ikke lys og brøyta veier.
Kjell Lunde bodde på Moene ved Glomma. Han hadde ikke så lang vei som Astrid, men 4 km kunne være langt nok for en gutt på 7-8 år, der han gikk til Neaskaus skole på lokalet og senere til storskolen på Strømnes. Om vinteren kunne de gå på ski når snøen kom, om høsten og sommeren var det stier over hamner og jorder. Da kunne de enten gå eller sykle.

For bratt til å sykle
Ingar Lunde vokste opp på Nedre Morthaugen i Nordkroken i Varteig, (nå er det i Rakkestad). Han startet i første klasse på den nye sentralskolen, men hadde en lang vei å gå gjennom skauen ned til Gryte der skolebussen gikk. Dette er 6 km i svært ulendt terreng og bakker som var for bratte til å sykle!
Når isen la seg på Glomma, kunne de kjøre spark på isen ned til Furuholmen og Tangen. Men var det mye snø, var det mer enn strevsomt å komme seg fram. Gjennom skauen var det også et sted der noen av ungene trodde det spøka. Da var det bra det var flere som gikk sammen.

Båt eller ski
Ragnhild Lunde Komperød vokste opp på Kongsrud like ved Glomma sør for Gryteevja. Hun gikk første klasse sammen med Arnfinn Kullerud på Kokkimskolen.
For at hun skulle komme til skolen på Kokkim, kunne hun enten gå gjennom skauen til Kullerudbekken og stien der "Inga-leden" nå går, eller over Stærtopp og bakkene opp til Kokkim. Der kunne hun møte Arnfinn, og gå sammen med ham resten av veien. Fra Kongsrud til Kokkimskolen er det ca 4 km. Senere, da hun gikk på Sentralskolen, kunne hun også enten ro over Gryteevja til Tangen eller gå på isen vinterstid. Det hendte også ofte at hun gikk på ski den andre veien gjennom Lunde-gårdene og til skolen. Det er også 4-5 km.

Kjente seg igjen
Publikum i Peisestua denne kvelden koste seg skikkelig. Flere kunne vel kjenne seg igjen i mye som ble sagt og fortalt av hendelser på skoleveien. Det ble en mimrestund for mange denne kvelden. Kanskje fortonet det seg nesten som et eventyr for dem som ikke har opplevd samme forhold som det var på en gård i Varteig på 1950-tallet.
Tusen takk til alle som deltok!

Ingrid Kulleru (refr.)

------------------------------------------------------------

Varteig Historielag, stiftet 08.02.1982. org.nr. 991 901 809, registrert i Enhetsregisteret. Varteig Historielag har intet ansvar for innholdet i eksterne lenker.
Du når oss på mail: varteighistorielag[at]gmail.com eller ved å fylle i skjema her

Webansvarlig: Øistein Bøe
Alle fotografier og tekster som ligger på Varteig Historielags nettsider er underlagt regler for kopirettigheter. Varteig Historielag tar et gebyr på 500 kroner pr. fotografi som ønskes brukt til et kommersielt formål. Når det gjelder bruk av tekster skal den enkelte tekstforfatter kontaktes. Mer informasjon fås ved henvendelse til Varteig Historielags leder.