|
|
|
|
|
|
Medlemmer i Meierikomiteen og noen trofaste hjelpere er nå i gang med å legge nytt gulv i det søndre rommet i uthuset. Tidligere er gavlveggen mot sør restaurert og malt, og kjelleren under ryddet. Nå er det altså det nye gulvet som skal på plass. Samtidig byttes de råtne ”stokkebruene” foran skjuldørene ut. Solveig Rød På bildet til høyre er det Kai Rød, Isak Lunde og Gunnar Bråthen som er i sving. (Dugnadsbildene er tatt av Synnøve Lunde Karlsen.)
|
9. og 11. februar 2013:
Vinnerlykke sammen med bestefar
Helene Kingsrød var med bestefar Yngvar på handletur nylig, og stoppet for å kjøpe lodd ved Varteig Historielags stand. Det skulle lønne seg; Helene kunne nemlig ta med seg en av de rundt førti marsipankakene som gikk ut under historielagets bøttelotteri.
Det er imponerende å se hvordan folk støtter opp når Varteig Historielag har stand med lynlotteri på Mega på Hafslundsøy. Slik også siste gang. Det ble tid for prat, det ble solgt både kalendere, Inga-hefter og DVD'er - og ikke minst gikk loddene i kakelotteriet unna i rekordfart. Vi takker alle som på den måten støtter opp om historielaget!
På bildene ser vi Helene og bestefar Yngvar Kingsrød med vinnerkaka. I bakgrunnen historielagets Ester Juliussen. På det andre bildet er det Ester og historielagets leder Kari S. Lunde som har standvakt.
Klikk på bildene for stort format.
1. og 3. desember 2012:
Marsipankakene fikk bein å gå på
Varteig Historielag hadde bøttelotteri på Mega på Hafslundsøy første lørdagen og mandagen i desember.
På standen ble det solgt både 2013-kalendere, 2012-Inga'er og DVD-utgaver av gamle bygdefilmer.
Størst respons ble det nok likevel på den hvite bøtta med fristende kakelodder. Historielaget har særdeles god erfaring med kakelotteriene sine, og denne lørdagen før første søndag i advent ble i så måte intet unntak. Ikke mindre enn 44 flotte marsipankaker ble delt ut til lykkelige eiere i løpet av de to dagene!
Stor takk til de mange som kjøpte lodd og handlet effekter på standen vår. Det gir inntekter i kassa som sikrer fortsatt god og variert drift i historielaget. Honnør og takk også til våre medlemmer som stilte opp for å betjene standen, og til butikkledelsen på Mega som lar frivillige organisasjoner stå i lokalene med våre stands.
På bildet er det Synnøve Gundersen, selv en solid medarbeider i historielaget, som skal handle kakelodder av Ester Juliussen og Gunnar Kultorp.
Høsten 2012:
Markante kvinneskikkelser i Varteig
I forbindelse med at det neste år er 100 år siden kvinnene fikk allmenn stemmerett i Norge, er historielagene blitt oppfordret til å presentere det man har valgt å kalle markante kvinneskikkelser. I Varteig er et flott og bredt knippe kvinner blitt fremmet.
 |
| Bilde fra Gamle festsal i Oslo i 1902, under Det nordiske kvinnesaksmøtet. 500 kvinner deltok på konferansen. På talerstolen står Fredrikke Marie Qvam. |
Vartingene sto vel neppe fremst på barrikadene da debatten gikk om kvinnene skulle få lov til å stemme på lik linje med mennene tidlig på 1900-tallet. Gjennom det århundret som har gått siden vedtaket ble iverksatt, er det imidlertid mange kvinner i Varteig som har gjort seg bemerket hver på sin post her i livet.
Fem kvinner er blitt trukket fram som markante i bygda. Det er Anna Oland, Ingebjørg Mathiesen, Mathea Bøe, Sofie Sælid og Reidun Andreassen.
 |
| Kvinnene fikk allmenn stemmerett ved kommunevalg i 1910. Her avlegger den første kvinnen sin stemme i valglokalet på Akershus festning. |
100 års kamp
Det tok 99 år fra grunnloven i 1814 ga stemmerett til embetsmenn, personer med byborgerskap og bønder, og til alle kunne stemme – uansett kjønn og rang.
I 1814 kunne omkring 40 prosent av alle menn over 25 år stemme ved stortingsvalg. Utover på 1800-tallet sank imidlertid andelen radikalt fordi antall husmenn og eiendomsløse steg raskt. På 1860- og 1870-tallet var det derfor bare rundt 7,5 prosent av befolkningen som hadde stemmerett.
Ved parlamentarismens gjennombrudd vedtok Stortinget i 1884 en forsiktig utvidelse av stemmeretten, men fortsatt var denne demokratiske rettigheten forbeholdt et mindretall av den voksne, mannlige befolkningen målt etter en gitt minste skattbar inntekt.
I 1898 ble det imidlertid vedtak om allmenn stemmerett for menn, og fra 1909 fikk kvinner fra borgerskapet og middelklassen stemme. Året etter fikk kvinnene allmenn stemmerett ved kommunevalg, og i 1913 altså stemmerett på samme vilkår som menn – også ved stortingsvalg.
I 1920 ble for øvrig stemmerettsalderen senket til 23 år, i 1946 til 21, i 1967 til 20 og i 1978 til 18 år.
Vandreutstilling
I Østfold skal stemmerettsjubileet neste år markeres med en vandreutstilling med fokus på kvinnehistorie gjennom 100 år. En gruppe personer fra ulike organisasjoner har gått sammen om å forberede denne utstillingen. Fra Østfold Historielag deltar Berit Hogseth fra Rakkestad i 2013-gruppa.
Det er i dette arbeidet at komiteen har oppfordret de lokale historielagene til å fremme forslag på kvinner som har markert seg i forhold til politikk, helse, utdanning, arbeid, fagbevegelse, barn og familie, økonomi etc – sliterne, med andre ord.
Styret i Varteig Historielag har drøftet saken i flere møter, og også tatt henvendelsen opp på to av våre åpne møter i Peisestua. Med dette som bakgrunn er altså fem kvinner foreslått fra Varteig.
Anna Oland (1896-1978) – født i Bagn i Valdres, eksamen ved Elverum Lærerskole i 1917. Kom som lærer til Ovaskogs skole (Kokkim-skolen) i Varteig i 1921. Først som småskolelærer, og så fra 1925 som storskolelærer.
Det sies at skolestyret i Varteig var betenkt på å ansette henne som lærer i storskolen. Disiplin og ”lærerjorda” som fulgte stillingen ble brukt som argumenter mot henne som kvinne. Hun innfridde imidlertid alle forventninger, og mer enn det – og satt i lærerstilling i Varteig fram til hun gikk av med pensjon, de siste årene som lærer ved nye Varteig skole som sto ferdig i 1959.
Som småbarnsmor ble hun enke i 1925. Hun giftet seg igjen i 1930 og bosatte seg da i Skiptvet – men fortsatte i stillingen i Varteig. Hun ble derfor dagpendler – tidvis ukependler, på vinteren med spark over risikabel is på Glomma.
Som lærer ved Ovaskogs skole hadde hun en sterk posisjon i lokalsamfunnet. I etterkrigsårene organiserte hun skoleturer både til Vestlandet og Midt-Norge som det fortsatt går frasegner om. Dette skjedde i en tid hvor det langt fra var vanlig med flerdagers skoleturer, og hvor privatøkonomien heller ikke alltid ga åpning for slik deltakelse. Det siste løste hun ved å være drivkraften bak basarer og andre pengeinnbringende tiltak som gjorde turene mulig.
Anna Oland engasjerte seg sterkt i samfunnslivet i Varteig, både i foreninger og i politikken. Hun ble hedret både av Arbeiderpartiet og Norske Kommuners Sentralforbund.
Ingebjørg Mathiesen (1890-1964) – født i Vang i Valdres, og tok utdannelse som sykepleierske og jordmor. Hun kom til Varteig som jordmor i 1916, og satt i stillingen fram til hun gikk av med pensjon i 1958. De første årene bodde hun på Brunsby og i kommunegården.
Da hun i 1925 giftet seg med Finn Mathiesen på Hasle, ble hun mor, husmor og gårdbrukerkone i tillegg til å inneha funksjonen som jordmor i bygda.
Ingebjørg Mathiesen fikk ry på seg for å behandle alle likt – uansett stand og økonomisk stilling. Mange er de historiene som går om henne som jordmor i en bygd som på den tiden var preget av enkle og til dels fattigslige kår, og der hun nok bedre enn de fleste fikk se de sosiale kår som mange levde under den gangen. Vareknapphet, rasjonering og dyrtid rammet hardt i store deler av bygdas befolkning da Ingebjørg Mathiesen hadde tiltrådt.
Til tross for en både viktig og arbeidskrevende jobb, var lønna beskjeden for jordmoren i Varteig. I 1917 var årslønna bare 600 kroner, men herredsstyret økte den da med 75 kroner.
Gjennom årene endret stillingen karakter. Det ble færre hjemmefødsler, og i stedet ble mye av funksjonen fylt som helsesøster. Blant annet var Ingebjørg Mathiesen fast helsesøster på grendeskolene i Varteig, sammen med blant andre legene Bang og Moe Magnussen.
Mathea Bøe (1877-1959) – født på Baterød i Tune. Hun var enslig mor da hun giftet seg i 1907 med Ole Pedersen Bøe, og ble gårdbrukerkone på 3029/2 Bøe i Varteig.
Ektemannen var en del sykelig og svak, og det var derfor Mathea som sto for gårdsdriften. Hun hadde manns styrke, og historiene er mange om hennes innsats både i gårdsarbeidet og torghandelen der hun solgte gårdens produkter.
Viden kjent er veddemålet med kjøpmann Hans Olsen i St. Marie gate i Sarpsborg. Hvis hun klarte å bære en melsekk på 100 kilo fra forretningen og ned i båten hun hadde ved Krabben-brygga i Glengshølen, så skulle hun få melsekken. Det klarte Mathea, til tross for at hun også hadde med seg ei stor torgkurv.
Mathea omtales i Tore Stubberuds bok ”Krabben” (1986). Der heter det at blant ”Krabben-kjerringene” sto Mathea Bøe i en særstilling på grunn av sin ubendige styrke.
På gården ble det drevet allsidig husdyrproduksjon, og gårdens produkter ble omsatt på Sarpsborg torg. Mathea var derfor fast passasjer på ”Krabben” så lenge båten trafikkerte på Glomma, og senere gikk turene med hest og vogn. Foredlede melkeprodukter, kjøtt, poteter, grønnsaker, bær og ved var blant varene hun bød fram fra fast plass på torget i Sarpsborg.
Mathea Bøe ble også mye benyttet som kokke i ulike private selskap i Varteig. Blant annet gjaldt det ved begravelser, der hun også ble mye brukt til å legge ned de døde.
Sofie Sælid (1893-1960) – født på Torp i Borge, men kom til Varteig i 1904. Etter folkeskolen gikk hun Skjeberg Folkehøyskole og deretter et seks måneders kurs ved Sivertsens Handelsskole i Fredrikstad. Der lærte hun seg blant annet å stenografere, noe som kom godt med i de mange sekretærfunksjonene hun hadde i ulike foreninger i Varteig.
Sofie Sælid var et aktivt foreningsmenneske, blant annet i avholdslaget, ungdomsforeningen, menighetsrådet, sanitetsforeningen og sjømannsmisjonen i hjembygda. Hun var også med i en kristen strengemusikk.
Sofie Sælid var i en årrekke søndagsskolelærer, hun var en ivrig fotograf og hun var lærervikar både ved Ovaskogs og Neaskogs skoler. Første lærervikariatet hadde hun ved Kokkim-skolen Ovaskogs i 1918, og senere ble det flere tidsbegrensede vikariater – fortrinnsvis i småskolen.
Hun hadde et helt spesielt innpass i bygdas befolkning, og drev besøkstjeneste blant eldre og syke i Varteig lenge før begrepet ble oppfunnet. Sofie Sælid var æresmedlem i Varteig Kristelige Ungdomsforening, og hun ble tildelt Klostermedaljen med diplom for sitt arbeid for Det Norske Totalavholdsselskap.
Ved begravelsen var Varteig kirke fylt til randen av folk, og skolebarn med blomster i hendene sto oppmarsjert fra kirken til graven.
Reidun Andreassen (1936-) – født i Gamlebyen i Oslo, tok handelsskolen på kveldstid mens hun var i full jobb, og skolerte seg senere gjennom fagbevegelsen og Arbeiderpartiet.
19 år gammel giftet hun seg med Arne Andreassen, opprinnelig Narvik-gutt som var kommet til Oslo for studier. Ektemannens arbeid ved jernbanen gjorde at det ble opphold både i Narvik, Kongsvinger og Mo i Rana, før familien i 1968 kom til Sarpsborg. I 1970 flyttet de inn i nytt hus i Varteig, og bodde der til de flyttet til Kurland midt på 1990-tallet.
Sin faglige og politiske løpebane startet for alvor da hun i 1970 ble ansatt ved EPA. Etter et år var hun tillitsvalgt på varehuset. Snart var hun de ansattes representant i styret for EPA, medlem av bedriftsforsamlingen og hovedtillitsvalgt for konsernets 2000 ansatte. Samtidig engasjerte hun seg også i Handel og Kontor, og var blant annet fylkesleder i fire år og også landsstyremedlem.
Hun gikk også aktivt inn både i kommunepolitikken i Varteig og i fylkespolitikken, og ved stortingsvalget i 1985 ble hun valgt inn på Stortinget for Arbeiderpartiet. Der satt hun først ett år i forbruker- og administrasjonskomiteen og deretter tre år i justiskomiteen. Ved valget i 1989 ble hun første vararepresentant til Stortinget.
Andreassen var for øvrig første kvinnelige leder i 1. mai-komiteen i Sarsborg. Ledervervet her hadde hun i to år, i 1990 og 1991. Reidun Andreassen er fortsatt engasjert, blant annet i Fagforbundets Pensjonistforening i Sarpsborg. Der satt hun for øvrig tidligere som leder i tre år.
Hun har også hatt ti år i Eldrerådet i Sarpsborg, og i sommer gikk hun av etter fem år i landsstyret i Norsk Pensjonistforbund, der hun også i samme perioden var med i forbundets kulturutvalg.
4. april og 16. mai 2012:
Kakelotterier ga penger i kassa
Varteig Historielag hadde bøttelotteri på Mega på Hafslundsøy både 4. april (onsdag før skjærtorsdag) og 16. mai. Her var responsen utrolig flott. Veldig mange gjorde en stopp ved standen, for å prøve vinnerlykken - men også for å slå av en prat og kanskje handle blant DVD'er, kalendere og Inga-hefter som var lagt fram for salg.
Vi takker alle som støttet opp om lotteristanden - både de av våre medlemmer som betjente lotteriet og de mange som villig vekk kjøpte lodd i håp om å få med seg en marsipankake hjem. Og akkurat DET var det mange som gjorde. På disse to dagene gikk det ut rundt ett hundre kaker. Kjempeflott!
 |
 |
| Marit Aasgaard i lotteristanden onsdag i påskeuka. Kjell Sterkerud - selv medlem i Varteig Historielag - prøvde lykken. | Egil Sulusnes og Arne Haugneset lot seg friste til å kjøpe lodd av Marit Aasgaard. |
 |
 |
| Marit Aasgaard var også tilbake 16. mai. Her er det Sølvi og John Jelsness som er heldige og får med seg kake hjem til nasjonaldagen. | Inger Marie Brenne, Anne Bergerud og Ågot Borgen gjorde en stopp ved historielagets stand, og kjøpte lodder av Marit Aasgaard. |
26. mars 2012:
Håkon Håkonsson er vel verd en fest
 |
| Fra fellesmøtet i Peisestua mellom historielagene i Varteig, Eidsberg og Sarpsborg. Fra venstre rundt bordet Kari S. Lunde, Kari Kullerud Ek, Odd H. Johansen, Terje Bergby, Marry E. Raadahl, Liv Aasta Nilsen, August Kleven, Liv E. Johansen, Carl-Einar Kure, Rolf Eriksen, Harald Sælid, Solveig Rød og Gunnar Kultorp. |
Man skal ha god tid til planlegging for å få til en fin fest. I så måte bør det ligge an til storveis feiring dersom planene realiseres for en markering i 2017 av 800-årsjubileet for Håkon Håkonssons innsettelse som konge i Norge.
Det er innledet et samarbeid mellom historielagene i Varteig, Sarpsborg og Eidsberg for å se hvordan man lokalt kan markere 800-årsjubileet. Det første fellesmøtet er allerede avholdt, og nå skal en oppnevnt komité komme med forslag til feiring.
Valget av de tre samarbeidende historielagene er ikke tilfeldig. Håkon Håkonsson ble unnfanget i Borg høsten 1203, moren var Inga fra Varteig – og fødselen skjedde på Folkenberg i Eidsberg.
 |
| Dette konsollhodet av Håkon Håkonsson henger på sørveggen av Trondheim domkirkes kor, trolig fra 1220-30. |
Mektig konge
Det var Harald Sælid, selv medlem i Varteig Historielag, som fremmet tanken om at dette kongejubileet burde markeres på behørig måte.
Han har lagt fram tankene sine i møte med styret i Varteig Historielag, og han var også den som presenterte ideen da representanter for de tre historielagene møttes i Peisestua i Bygdehallen mandag 26. mars.
Og Harald Sælid er ikke i tvil. Håkon Håkonsson er vel verd en jubileumsfeiring. Og da tenker han ikke bare på den lokale tilknytning, selv om den er viktig nok. Han betegner nemlig Håkon som en av norgeshistoriens mektigste og mest betydningsfulle konger. Det var også Håkon Håkonsson som fikk slutt på borgerkrigstiden i Norge.
 |
| Inga-støtten ved Bygdehallen. I 2017 skal det feires at det er 800 år siden sønnen Håkon ble innsatt som Norges konge. |
Positiv støtte
I fellesmøtet mellom historielagene i Varteig, Sarpsborg og Eidsberg møtte vartingene med henimot et samlet styre, forsterket med Harald Sælid og Solveig Rød. To utsendinger møtte fra Eidsberg og fire fra Sarpsborg.
Jubileumstanken ble varmt mottatt av utsendingene fra både Eidsberg og Sarpsborg, og møtet entes i at en komité innen utgangen av 2012 skal legge fram et forslag til markering av 800-årsjubileet. Komiteen ble anmodet om å komme med flere alternativer i et konsept som da må gå tilbake til de tre historielagene for videre drøftinger.
Det var enighet om at hvert av de tre historielagene skal oppnevne to representanter til denne planleggingskomiteen.
På bygdedagen?
Man skal vokte seg vel for å gi føringer til en komité som ennå ikke er i arbeid, men på fellesmøtet ble det antydet mulighetene for en ”punktmarkering”. Altså med arrangementer både i Sarpsborg, Varteig og Eidsberg.
Markeringen i Varteig vil eksempelvis kunne legges til bygdedagen dette året. I så fall vil bygdedagen i 2017 bli preget av to jubileer. Da er det nemlig også 100 år siden Varteig var foregangsbygd og arrangerte landets første bygdedag.
Er du interessert i å lese mer om kong Håkon Håkonsson? Da anbefaler vi eksempelvis http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1195687.ece
Historien om Inga finner du her.
Det "gamle" styret hadde sitt siste møte på Bygdehallen mandag 15. februar, for blant annet å forberede sakene som skal opp i årsmøtet 27. februar. |
10.-11. februar 2012:
Bøttelotteri med bare blide fjes
For første gang prøvde Varteig Historielag seg i februar med kakelotteri på Mega på Hafslundsøy. Her ble historielagets folk møtt med bare blide fjes, ivrige loddkjøpere og med mange godord på kjøpet.
 |
 |
| Jim Johansen forsøkte lykken i kakelotteriet, og sikret seg også Varteig Historielags kalender for 2012 med gamle fotografier. | Ingrid Westgaard (t.v.) og Lillian Ørka prøver lykken i lotteriet som her er betjent av Kari S. Lunde. |
For noen år tilbake var historielaget i Varteig et fast innslag under Sarpsborgmarken. Denne tradisjonen ble tatt opp igjen i høst, med godt resultat. Med kakelotteri, salg av vaffel, kaffe og effekter var det bra oppmerksomhet omkring teltet vårt i gågata - og det ble også et bra økonomisk resultat av de tre dagene i august.
Styret ønsket imidlertid å høste erfaringer også fra et noe enklere opplegg, og historielaget var heldig og fikk plass på Mega til bøttelotteri de siste to dagene før selveste morsdagshelgen - nemlig fredag 10. og lørdag 11. februar. Også her var Ingahefter, kalendere og DVD'er lagt fram for salg, i tillegg til loddene, men både forberedelsene og gjennomføringen ble vesentlig enklere uten vaffeljern og kaffetraktere. Og ikke minst uten rigging av telt og sjauing av utstyr.
Bare godord
Tilfeldighetene ville det slik at kakelotteriet i februar var samtidig med at Varteig Historielag hadde sitt 30-årsjubileum, og også samtidig med at Sarpsborg Arbeiderblad viet en sides omtale til laget.
Dette fokuset gjorde nok muligens at flere enn ellers var oppmerksom på virksomheten som historielaget driver. I alle fall var det mange godord og positive bemerkninger til den bredde i aktiviteten som Varteig Historielag satser på. Ved siden av å kjøpe både lodd og effekter, var det også mange som tok med seg innbetalingsblankett for å melde seg inn i historielaget. Velkomne skal de være!
Veldig god fornøyd
Kari S. Lunde organiserte standen, og sto selv tre øker ved loddbøtta. Hun uttrykker stor glede over mottakelsen som historielagets folk fikk av folk på vei inn på kjøpesenteret. - Det var veldig trivelig å stå der, og det har jeg også de andre historielagsmedlemmenes utsagn på, sier hun.
Det var nok strategisk gunstig å velge morsdagshelgen. - Vi fulgte åpningstidene på Mega både fredagen og lørdagen, og forhåpentlig var det en del menn som fikk med seg ei kake hjem til mor, sier Kari med glimt i øyet.
Det ble i alle fall stor avsetning på lodder - og dermed også på kaker. - Vi leverte ut 59 kaker og sju gavekort på kaker, forteller Kari S. Lunde, og takker alle loddkjøpere for at de støttet historielaget.
18.-20. august 2011:
Historielaget viste seg fram på Sarpsborgmarken
Et ønske om å tjene penger - men også et håp om å synliggjøre historielagets viktige arbeid - var bakgrunnen for at Varteig Historielag i år bestemte seg for å ha salgs- og informasjonsstand på Sarpsborgmarken.
I dagene 18.-20. august kunne følgelig folk både prate lokalhistorie og få seg en vaffel og en kopp kaffe ved mønstringen i gågata. Trafikken ved standen var både jevn og god, og salget gikk bra. Dessuten er det å håpe at noen også ble motivert til å melde seg inn i ett av de lokale historielagene. Om så skjer, er hensikten oppnådd.
 |
 |
| Historielagets mønstring under Sarpsborgmarken ga både penger i kassa og god reklame for historielagets virksomhet. I teltet ser vi Hans Erik Pedersen og Johanne Pahr. | Kjell Lunde og Arne Hansen i prat utenfor historielagets telt. Standen ble betjent alle tre dagene som Sarpsborgmarken pågikk. Det ble en dag i regn og to i godvær. |
 |
 |
| Fra Varteig Historielags stand under Sarpsborg-marken høsten 2011. Formålet var både å selge og å markedsføre historielagene. | Vaffelpressa gikk jevnt i historielagets bod. Her er det Karin Kullerud Ek som betjener 7-årige Nora Delebekk Johansen og mamma Marianne Delebekk. |
 |
 |
| Finn Tomta solgte både Inga-hefter, kalendere og DVD'er. Her i prat med Inger Bøe og Terje Turkerud. | Iris Kingsrød ved vaffeljernet. Folk handlet villig vekk både vaffel og kaffe, og slo gjerne av en prat. |
 |
 |
| Varteig Historielags betjening fikk en hyggelig prat da Odd Michalsen slo seg ned i gjestestolen. I bakgrunnen Iris Kingsrød og Karin Kullerud Ek. | Karin Kullerud Ek i gang med vaffelpressa. Spesielt på torsdagen gikk kaffe og vaffel unna, og også loddsalget var bra. |
Juni 2011:
Bryggerhuset returnert etter 25 år
I 25 år har Varteig Historielag hatt tømmeret til et bryggerhus lagret på Bergby - Vestigærn. Nå er tømmeret tilbake på Berget, der bygningen i sin tid sto.
 |
| Dugnadsgjengen i sving med å flytte laftetømmeret fra Vestigærn til Berget. Fra venstre: Kai Rød, Finn Tomta, Gunnar Bråthen, Helge Bergby og Terje Bergby. |
Det var Nils Bergby på Berget som midt på 1980-tallet skjenket tømmeret fra bryggerhuset til historielaget. Målet var å gjenreise bygningen, men i mellomtiden ble det lagret på Vestigærn.
Etter så lang tid var det nå behov for en avklaring på bygningens framtidige skjebne. Etter en befaring mandag 11. april, der både styret, Meierikomiteen og andre interesserte deltok, og etter at det ble innhentet faglig vurdering, ble saken behandlet i styret 3. mai.
 |
| Tømmeret har vært lagret i 25 år under låven på Bergby. Her ser vi Kai Rød, Gunnar Bråthen, Terje Bergby, Helge Bergby og Finn Tomta. |
Det kom klart fram under befaringen at en gjenreising av bryggerhuset ville kreve en dugnadsinnsats langt ut over det som er realistisk å tro at historielaget kan stille. Dessuten måtte arbeidet vært ledet med en kompetanse som ikke finnes i laget.
Styret var også opptatt av at en eventuell gjenreising av bryggerhuset krever en helhetlig plan for et mulig framtidig bygdetun. En slik planlegging og prosjektering er både tid- og kostnadskrevende, og styret ser heller ikke at det pr. i dag er ressurser til å fokusere på en bygningsmasse ut over det man allerede har på Meieriet.
Etter en samlet vurdering så derfor styret seg nødt til å la gaven gå tilbake til eierne på Berget. Onsdag 29. juni var derfor seks av lagets medlemmer i sving for å få fraktet tømmeret fra Bergby til Berget. I løpet av en dugnadsøkt på tre timer ble to store traktorlass med laftetømmer fraktet til Berget, og stablet og lagret i låven der.
700 bøker ble flyttet
Det kreves mange former for dugnadsinnsats for å drifte selv et lokalt historielag. Tirsdag 28. juni var sju av lagets medlemmer i dugnad ved Bygdehallen.
Breidablikks Venner har skjenket Varteigs første bibliotek til historielaget. Omkring 700 bøker har dermed skiftet eier. Boksamlingen lå lagret i underetasjen på administrasjonsbygningen, og ble i løpet av noen ettermiddagstimer fraktet over til det tidligere hvelvet i Bygdehallen. Der er de nå satt i hyller i nummerert rekkefølge.
Det var ynglingeforeningen som etablerte biblioteket, som hadde sine første utlån i 1880.
Gaven fra Breidablikks Venner omfattet også Olav Spydevolds originalmanuskript til bygdeboka som kom i 1956, samt en serie avisartikler, dokumenter og notater fra Spydevold. Også dette materialet ble flyttet denne dugnadsdagen, og er nå lagret i det brannsikre rommet på Meieriet.
Høstturen
Tar vi med at fire av historielagets medlemmer hadde en dugnadsøkt tidlig i juni i forbindelse med høstturen 3. september, er vårsemesterets dugnadsøkter nevnt.
Høstturen går i Bøkroken, og det var behov for å rydde noe krattskog på strekningen mellom Tomta og Bøhaugen. Kloppa over bekken ble også forsterket.
Januar 2011:
La historielaget få grasrotpengene!
Varteig Historielag er innvilget deltakelse i grasrotandelordningen. Det betyr at historielaget kan få fem prosent av den innsatsen du legger igjen i ulike spill knyttet til Norsk Tipping.
 |
| Sørg for at Varteig Historielag får grasrotandelen av det du tipper for i Norsk Tipping! |
Kjell Lunde, styreleder i Varteig Historielag, er spent på hva Grasrotandelen kan gi av økonomisk bidrag til laget. – Vi forventer ikke de store summene, men alle monner drar, sier Lunde.
Han er opptatt av å sikre økonomien i historielaget, og håper at midler fra Grasrotandelen kan bidra i så måte.
Først ut
Varteig er for øvrig første historielaget i Sarpsborg-distriktet som blir godkjent som deltaker i grasrotandelordningen. Bekreftelsen kom i brev av 10. november 2010 fra Frivillighetsregisteret ved Brønnøysundregistrene.
Det er på landsplan store summer det dreier seg om. I 2009 genererte ordningen 211 millioner kroner. I 2010 endte man på nesten 260 millioner kroner.
Den organisasjonen som uten sammenlikning har høstet mest ut av Grasrotandelen er Vålerenga Fotball, som i 2010 fikk omkring to millioner kroner inn på driftskontoen fra Norsk Tipping.
Slik gjør du det
Det er såre enkelt å registrere seg, og dermed sørge for at din andel av tippeinnsatsen kommer Varteig Historielag til gode.
Ta med deg ditt spillekort fra Norsk Tipping innom en kommisjonær, og si at du vil gi din andel av Grasrotprosjektet til Varteig Historielag. Den eneste informasjonen du trenger, er lagets organisasjonsnummer – hvilket er 991901809.
Da vil fem prosent av din tippeinnsats automatisk bli overført til historielaget – vel og merke uten at det innvirker verken på ditt innsatsbeløp eller den premien du måtte være heldig og vinne.
Registreringen kan for øvrig også skje på www.norsk-tipping.no. Da går du på ”Min side”, trykker ”Grasrotandelen” og fyller inn organisasjonsnummeret 991901809. Alternativt at du søker opp Varteig Historielag.
Vanskeligere er det ikke å gi et bidrag til det lokalhistoriske arbeidet i Varteig!
Hjelp historielaget å spre denne informasjonen ved å fortelle dine venner om prosjektet.
Desember 2010:
Historielaget foreslått til SA-heder
Før jul inviterte Sarpsborg Arbeiderblad sine lesere til å fremme forslag på kandidater til en helt spesiell julegave til 10.000 kroner. Blant de foreslåtte var også Varteig Historielag.
 |
| Grethe-Lise Lunde Ingerø mente at Varteig Historielag fortjente SA-lesernes julegave 2010. |
En sjekk på 10.000 kroner var hva lokalavisa benevnte som SA-lesernes julegave. Pengene skulle gå til frivillige organisasjoner, lag og foreninger i distriktet som har gjort noe spesielt og/eller trenger ekstra midler.
26 kandidater
Det kom inn forslag på i alt 26 gode formål som leserne mente fortjente pengegaven til jul. Blant disse 26 var også Varteig Historielag.
Riktignok ble det organisasjonen ”Alle barn – fadderordning i nærmiljøet” som ble plukket ut til å motta SA-lesernes julegave, men historielagsleder Kjell Lunde setter pris på nomineringen. – Vi ser på nominasjonen som et utslag av at historielagets virksomhet blir lagt merke til. Det er vi takknemlige for, samtidig som vi håper at det å bli foreslått til slike priser i seg selv er med på å fokusere på historielagenes ideelle målsettinger, sier han.
Begrunnelsen
Det var Grethe-Lise Lunde Ingerø – selv utflyttet varting og aktiv lokalpolitiker i Sarpsborg – som sto bak forslaget om at SA-lesernes julegave burde gå til Varteig Historielag.
I sin begrunnelse skrev hun:
”Historielaget spiller en viktig rolle i Varteig i form av sitt verdivedlikehold og sin verdiskapning. Det handler om identitet, tilhørighet, samhold og stolthet. Kunnskap og respekt for historien er viktig i så måte.
Det siste står i fokus i historielaget, som har høy kvalitet på de foredragsholderne som leies inn. Jeg kan nevne navn som Tore Stubberud, Sven G. Eliassen og Karsten Alnæs. Varteig historielag tar vare på historien og gamle tradisjoner og bidrar til at folk er stolte over å være fra Varteig.”
Imponerende
Videre skrev hun i forslaget:
”Aktiviteten til historielaget er imponerende. Ved siden av turer og møter, utgir også Varteig Historielag årstidsskriftet ”Inga” og en egen kalender med historiske bilder. Varteig Historielag har hovedansvaret for den populære bygdedagen, som arrangeres hver sommer og som har tradisjoner helt tilbake til 1917. Det vakte oppsikt langt ut over lokalsamfunnet da Varteig arrangerte sin første bygdedag, som den første bygda i Norge. Dagbladet slo fast at ”det lille Varteig sogn går i spissen”. Bygdedagen i Varteig er nå et allsidig kulturarrangement som er verdt et besøk. I år arrangeres den 21. juni.
Historielaget eier og holder i hevd eiendommen Varteig Meieri. Nylig har de sett seg nødt til låne midler for å kjøpe tomten som var en festetomt, eid av kirken/Opplysningsvesenets fond. Dette vakre tunet med sin bygningsmasse er base for mye av historielagets virksomhet – både i form av bevaringsarbeid, utstillinger og møter. Det har vært både landhandleri, post, telefonsentral, meieri, bensinutsalg og fryseri på stedet. I så måte en sjelden variert historie som Varteig Historielag ønsker å ta vare på. Dugnadsånden i laget er eksemplarisk. Laget har egen hjemmeside. Les mer om Varteig Historielag på www.varteig-historielag.no!”
Kulturpris
I 2009 ble for øvrig Varteig Historielag foreslått til to kulturpriser – Olavsprisen og Sarpsborg kommunes kulturpris.
November 2010:
Kommunebilen har kommet hjem
 |
| Volvoen fra 1954 klar for henting på den gamle veistasjonen på Ørje. Her ser vi fra venstre Rolf Skarpnord, veivesenpensjonist Ole Ås, Arne Hansen og Rune Kultorp. |
Varteigs kommunebil fra 1954 har kommet hjem igjen – 46 år etter at den ble solgt til Statens Vegvesen. Nå er målet å restaurere den gamle lastebilen.
Normalt skulle nok lastebilen for lenge siden vært spiker, men takket være pensjonister i veivesenet er den blitt reddet. Til Varteig kom den i sommer, etter at nå avdøde Arne Bergerud oppdaget bilen.
Bergerud var selv mekaniker på maskinavdelingen i Statens Vegvesen i mange år.
På et pensjonisttreff på den gamle veistasjonen på Ørje dro Bergerud kjensel på den gamle kommunebilen. Gjennom det reneste detektivarbeidet fikk han bilens historie ned på papiret. Han nøstet i mange tråder, og samlet det som er tilgjengelig av underlagsmateriell for bilen som Varteig kommunestyre vedtok å kjøpe inn i 1954. Det dreier seg om en Volvo lastebil TL 388.
Bergeruds historie ble trykket i Varteig Historielags årstidsskrift for 2009.
Firehjulstrekker
Det var en moderne lastebil som Varteig fikk i 1954. Bilen har firehjulstrekk, treveis tipp, hydraulisk fastmontert løftekran, og fester for både snøplog og henger.
Dette skal være den eneste firehjulstrekkeren i sitt slag som gikk ut fra Sarpsborg Automobilverksted.
Volvoen rullet på de kommunale Varteig-veiene i ti år. Bilen ble de første årene kjørt av Johan Sælid, før Olav Westgaard overtok jobben. I perioder satt også Asbjørn Engebråten bak rattet.
I 1964 ble for øvrig Volvoen omregistrert, og ny eier ble Statens Vegvesen med base i Rakkestad. Senere gikk den i privat kjøring i mange år i Høland.
Bilen har faktisk enda et lite Varteig-kapittel i sin historie. Det ble nemlig gjort en del arbeider med lastelemmen på Volvoen på verkstedet på Fossenga før den ble satt inn i kommunal drift.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)
 |
 |
 |
| Arne Hansen bak rattet på Volvoen. Ellers ser vi Rolf Skarpnord og veivesenpensjonistene Ole Ås og Gunnar Trømborg. | 1954-modellen trygt om bord på bilen som Rolf Skarpnord stilte til disposisjon for å få kommunebilen hjem til Varteig igjen. | Arne Hansen sjekker tipp og hydraulikk før bilen ble satt i vinteropplag på Hasle. Til våren håper man å begynne å jobbe med bilen. |
 |
| NSU’en som Varteig Historielag har fått, og som er under restaurering. |
Tilbake i Varteig
I sommer kom så kommunebilen tilbake til Varteig, takket være lokale ildsjeler. Rolf Skarpnord stilte bil til transporten, og med seg til Ørje for å hente Volvoen hadde han Arne Hansen og Rune Kultorp.
Bilen starter og går, men det kreves mye arbeid før den kan sies å være kjørbar. Helst vil man bytte hele hytta. Det er også behov for å lage ny lastelem.
Nå står den i vinteropplag hos Rolf Skarpnord på Hasle, men håpet er at man til våren kan starte restaureringsarbeidene på bilen.
Utvidet motorgruppe
Varteig Historielag har de siste årene hatt en motorgruppe bestående av Kjell Sterkerud og Ragnar Berby. De har tatt et ansvar for å restaurere en NSU Prinz 1961-modell som i sin tid ble eid av Anne Thoreby, og som er skjenket historielaget.
I et fellesmøte med styret i historielaget 18. oktober ble denne motorgruppa utvidet slik at også Terje Bergby, Arne Hansen og Rune Kultorp tiltrer.
Motorgruppa vil derfor få ansvaret både for NSU'en og Volvo'en. I tillegg håper man interesserte slutter seg til i det omfattende dugnadsarbeidet som ligger foran dem.
Etterskrift:
Styret i Varteig Historielag vedtok i mars 2012 å overdra lastebilen vederlagsfritt til Rolf Skarpnord. Det er partenes intensjon at bilen skal føres tilbake til original stand, og stilles til rådighet for historielaget eksempelvis på framtidige bygdedager.
Det var både praktiske og økonomiske begrensninger i forhold til nødvendige arbeider på bilen som lå til grunn for historielagets avgjørelse.
En militærbil var den første
Varteig kommune hadde også lastebil før man i 1954 gikk til anskaffelse av Volvoen. De som har levd en stund husker sikkert den butte militære lastebilen som kommunen hadde fått tak i etter krigen. Denne bilen ble i hovedsak kjørt avJohan Sælid, og ble benyttet både til snøbrøyting og veivedlikehold.
Steinar Sælid mener bilen var amerikansk, og at den kom til Norge som et ledd i Marshallhjelpen.
Før den avdankede militærbilens tid var det privatpersoner med egne lastebiler som ble hyret inn av kommunen.
 |
Terje Bergby høyt til værs med motorsaga i |
Oktober 2010:
Dugnadslørdag i Varteig Historielag
Styret i Varteig Historielag hadde lørdag 30. oktober innkalt til dugnad i laget. Det var behov for innsats både i Prestegårdsalleen og for å rydde og beskjære ved prestegårdskjelleren og Meieriet.
Sju personer deltok i dugnaden, hvilket styret sier seg godt fornøyd med. Det er to år siden det ble foretatt betydelig innplanting og rydding i Prestegårdsalleen. Nå var det behov for supplerende beplantning, og tre nye trær ble plantet. Dessuten ble kratt og skudd/tilvekster ved trærne i alleen fjernet.
Hogst og kvisting
Ved potetkjelleren mot Meieri-tunet ble et tre tatt ned og fjernet. Treet sto så kloss i bygningen at det var nødvendig å fjerne det.
Ved østenden av meieribygningen står det tre ranke, flotte furuer. Problemet er imidlertid at de står ganske nær bygningen, og det ble drøftet hvorvidt i alle fall den ene furua burde tas ned. Foreløpig har man imidlertid blitt enige om at trærne skal stå, men to av dem ble kvistet slik at det ikke lenger er grener som henger inn over taket på bygningen.
Til sammen ble det utført 26 timer dugnad i løpet av denne lørdagen. En av dugnadsarbeiderne måtte gå etter to timer, mens de øvrige seks holdt på i fire timer hver.
Styret takker for innsatsen!
 |
 |
| Et tre ved Prestegårdskjelleren måtte fjernes. Her er f.v. Terje Bergby, Gunnar Bråthen, Arne Hansen og Erling Skivdal i sving. | Kjell Andersen og Arne Hansen i sving med å rydde ved furuene i østenden av meieribygningen. |
September 2010:
Bygdehallen har fått tilbake navnet sitt!
Glem ”det tidligere kommunelokalet”, eller ”det gamle kommunelokalet”. Nå er navnet Bygdehallen, slik bygget het da det sto ferdig i 1923.
 |
| Det gamle kommunelokalet i Varteig har fått igjen det navnet som bygningen fikk da den sto ferdig i 1923 – nemlig Bygdehallen. |
 |
Kjell Lunde tror navnet Bygdehallen fort vil bli innarbeidet i folks bevissthet igjen. |
Det var styret i Varteig Historielag som fremmet forslag om å gi bygningen tilbake det opprinnelige navnet sitt, for øvrig etter initiativ fra ett av lagets medlemmer. En enstemmig komité for kultur i Sarpsborg har vedtatt forslaget.
– Vi er svært glad for at politikerne støtter oss i denne saken, og nå oppfordrer vi alle brukere av bygget til å benytte ”Bygdehallen” når sted skal angis, sier Kjell Lunde, leder i Varteig Historielag.
En historisk bastard
Etter kommunesammenslåingen i 1992 forsvant funksjonen ”kommunelokale” – mens navnet er beholdt, gjerne med et ”det gamle” eller ”det tidligere” foran.
De siste atten årene har imidlertid variasjonene vært mange og forvirringen tilstede når bygget har blitt omtalt.
I henvendelsen til Sarpsborg kommune ga styret i historielaget uttrykk for at navnet ”kommunelokale” er en lokalhistorisk bastard, og at det både er misvisende og faktisk feil. Styret i Varteig Historielag mente derfor tiden var inne for å rette opp i denne feilen, og fant det svært naturlig da å gå tilbake til det opprinnelige navnet ”Bygdehallen”.
Et kulturbygg
Da Varteig Bygdelag tok initiativet til å reise et stort kulturbygg midt i bygda, var ”Bygdehallen” det naturlige navnet. Bygget sto ferdig til bruk i 1923, etter tegninger av Gunerius Furuholmen.
 |
| Gunerius Furuholmen tegnet Bygdehallen. |
Med årene ble Bygdehallen overtatt av Varteig kommune, og gradvis fylt med kommunale og statlige kontorer. Derfor var det naturlig at bygningen etter hvert fikk navnet ”kommunelokale”, men så sent som eksempelvis i Varteigs bygdebok fra 1956 er ”Bygdehallen” brukt som navn på bygget.
Varteig Historielags styre mente det var på tide å børste støvet av det ærverdige navnet igjen.
– Da vil man løse et stort navneproblem, samtidig som vi holder i akt navnet som levde godt i bygda i mange tiår, uttalte styret i brevet til kommunen.
Styret poengterte dessuten at dette navnet er virksomhetsnøytralt, og vil kunne brukes i all framtid – uavhengig av hva bygget blir nyttet til.
Lokal identitet
Forslaget fra Varteig Historielag er blitt møtt med innvending om at ordet ”hall” i navnet kan oppfattes slik at det her dreier seg om en idretts-/flerbrukshall.
Til det svarte styret:
– I all beskjedenhet minner vi om at også andre bygg her til lands har et ”-hall”-navn uten at det bedrives idrett der. Dessuten er vi overbevist om at det i den lokale identitet ikke vil være noen risiko for navneforvirring.
Dette synet, og begrunnelsen for å ta tilbake navnet fra 1923, ble tydeligvis delt av kulturpolitikerne. I siste møtet, 28. september, vedtok komiteen for kultur at ”Bygdehallen” skal være den formelle betegnelsen på bygget.
Leder i Varteig Historielag, Kjell Lunde, synes det er svært hyggelig at kulturpolitikerne fulgte forslaget. – Det viser at de er opptatt av lokalhistorien, og ekstra hyggelig er det at det var en enstemmig komité som står bak vedtaket, sier Lunde.
Han håper navnet nå vil bli tatt i bruk på bred basis. – Da tror jeg ikke det vil gå lang tid før Bygdehallen er godt innarbeidet i folks bevissthet igjen, sier han.
Øistein Bøe
15. februar 2012: