JavaScript DHTML menu is only visible when JavaScript is enabled 2011 - Tur til Drammen og Nøstetangen museum<

Varteig Historielag
Stiftet 8.2.1982


Du er besøkende nr:

To betydelige museer skal besøkes

Besøk på to betydelige museer står på programmet når Varteig Historielag inviterer til busstur til Drammen lørdag 4. juni. Første stopp blir på Drammens Museum, før ferden går videre til Hokksund og Nøstetangen Museum.

Drammens Museum er både bymuseum for Drammen og fylkesmuseum for Buskerud, og byr i år blant annet på en rikholdig jubileumsutstilling.

Det blir satt opp buss, med avreise fra Ise kl. 08.30. Bussen går om Varteig skole (ca. 08.40), Hasle (ca. 08.50) og Hafslundsøy. Det er beregnet ankomst Drammens Museum kl. 11.00. Omkring to og en halv time er satt av på dette museet, før man forflytter seg til Nøstetangen Museum. Det blir guidet omvisning begge steder. Hjemreise er satt til ca. kl. 16.30.
Deltakeravgift kr. 300,- pr. person som dekker busstur og utgift til guide begge steder.
Påmeldingsfristen går ut i disse dager. For nærmere informasjon og påmelding, kontakt Kjell Lunde snarest, på tlf. 932 44 011.

Drammens Museum
Drammens Museum ligger på lystgården Marienlyst, som utgjør fire fløyer fra 1770- og 1790-årene omkring et gårdsrom. I tillegg til museets hovedbygg (1928), er fem gamle tømmerhus fra Hallingdal gjenreist i museumsparken.
Her er de faste samlingene med Nøstetangenglass, barokksølv, 1700-talls drammensfajanse, bymøbler, tekstiler, interiører, kirkekunst og folkekunst.
Vi besøker også jubileumsutstillingen i anledning av at Drammen har hatt bystatus siden 1811. Historien strekker seg fra handels- og trelastbyen, over industribyen til den postmoderne, flerkulturelle byen, og har derfor i så måte mange likhetstrekk med Sarpsborgs historie i tilsvarende periode.
Museet byr ellers på blant annet skolehistoriske samlinger og lokalhistoriske miljøer og en egen Nøstetangen-utstilling med glasskunst fra 1700-tallet.
I tillegg har man samme sted Lystgården Marienlyst fra slutten av 1700-tallet og den nye utstillingsbygningen Lychepaviljongen (1990) til skiftende utstillinger av kunst og kunsthåndverk.
I kafeteriaen på museet kan vi få kjøpt en gulasjsuppe m/brød til kr. 45,-. Suppen må bestilles samtidig med påmeldingen til turen. Ellers er det mulig å kjøpe diverse i kafeteriaen. Det er også anledning til å spise medbrakt mat ute på haveterrassen.
Drammens Museum for kunst og kulturhistorie, fylkesmuseum og galleri for Buskerud er en stiftelse, og museet administrerer også Gulskogen gård og park (ca.1810), samt Friluftsmuseet på Spiraltoppen i Bragernesåsen.
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

På museumsområdet på Marienlyst er det også et bygdetun med gamle hus fra Hallingdal. Drammens Museum ønsker Varteig Historielag velkommen med åpne dører lørdag 4. juni.

Jubileumsutstilling
Jubileumsutstillingen ved Drammens Museum er todelt.  
I Museumsbygningen er viktige samfunnsområder fremstilt gjennom bilder, tekster, gjenstander og tablåer. Sentrale temaer som skipsfart, havnevirksomhet, skipsbyggeri, seilmakeri, trelast- og industriproduksjon er viet egne avdelinger på utstillingen. I alle samfunnsområder har det utviklet seg sosiale miljøer og selvforståelse, ikke minst gjennom foreningsliv, kulturliv, kirkeliv og friluftsliv. Skolehistorien og byens religiøse historie er fremstilt. Av særegne temaer som blir fremhevet er byen under krigen og hvordan kvinnefrigjøringen artet seg.
I Lychepaviljongen er det byens fysiske utforming og arkitekturhistorie som er temaet. Med byplaner og oppmålinger som grunnlag kan publikum se hvordan byen har vokst. De viktige periodene i byhistorien er vektlagt, som den klassisistiske og barokke trehusbebyggelsen på 1700- og 1800-tallet, over den historistiske murbyen som reiste etter bybrannen i 1866, videre den store given innen skolebygging fra 1893-1919, samt nybarokken og nyklassisismen på 1910- og 20-tallet som rundt 1930 gikk over i funkis. Drammen er en viktig funkisby i norsk sammenheng, og dette kommer tydelig frem på Jubileumsutstillingen. Dette føres videre i en bred presentasjon av den store moderniseringen av sentrum på 1950- og 60-tallet og utvidelsen med havebyer og New Towns i byens randsoner. Avslutningsvis vises noen av de viktigste nyere byplanene og den nye given ved å gi nytt liv til elvebreddene og byggingen av nymoderne boligblokker og institusjonsbygg langs elven og midt i byens sentrum.

Nøstetangen Museum ligger i den vakre sorenskrivergården som ble reist i 1904.

Nøstetangen Museum
Nøstetangen Museum ligger i Hokksund og formidler kulturarven fra Nøstetangen Glasværk (1741-1777). Dette gjøres med hjelp av multimediepresentasjoner, virtuelle utstillinger og mønstring av originale Nøstetangen-glass.
Her kan du på film se de gamle håndverksteknikker som ble brukt på glassverket, og det er en presentasjon av dokumenter fra et forlis i 1767 med betydelig last av Nøstetangenglass om bord.
Hovedutstillingen i sommer blir med Karem Klim - en av Norges mest profilerte glasskunstnere.
Det er muligheter for besøk og handel i glasshytta.
Museet ligger i idylliske omgivelser, i Gamle Sorenskrivergaarden fra 1904. Den tjente som sorenskrivergård fram til 1996.
I tilknytning til museets hage ligger skriverparken, som er Øvre Eikers 1000-årssted. Den er utviklet til et vakkert parkanlegg med skulpturer, en fontene med laks og belysning, og spennende lekesteder for barn.
Norsk glasshistorie strekker seg over en tidsperiode på 270 år med Nøstetangen Glasværk (1741 – 1777) som det første verket. Nøstetangen utviklet seg raskt fra 1753 og framover, og de mest kjente monumentale arbeider er:
• Lysekronene i Kongsberg kirke
• Eremitagepokalen fra jaktslottet utenfor København
(Artikkelen fortsetter under bildene.)

Vakker glasskunst fra Nøstetangen Glassværk. Lysekronen i Kongsberg kirke.

Etter at Nøstetangen ble nedlagt i 1777 ble den finere glassproduksjonen (småglass) flyttet til Hurdal (1778 – 1806) og senere til Gjøvigs Glasværk (1809- 1843). Det var utvilsomt en stagnasjon i utviklingen, selv om Hurdal er kjent for sin Louis XVIs stil og Gjøvik for sine Empire-glass.
Ca. 1852 tok Hadeland Glassverk over produksjonen av finere glass, og har siden vært det mest fremtredende glassverk i Norge. Ved siden av Hadeland har Magnor Glassverk vært i drift siden 1896.
Høvik Verk (1876 – 1933) og Randsfjord Glassverk (1950 – 1999) hadde begge en levetid på ca. 50 år, men i helt forskjellige tidsperioder.

Gamle Sorenskrivergaarden
Museet ligger i idylliske omgivelser, i Gamle Sorenskrivergaarden. Det har vært sorenskrivergård på stedet siden 1856. Den første brant ned ved forrige århundreskifte. I 1902 gikk Justisdepartementet ut med en arkitektkonkurranse. Denne skulle etter planen munne ut i en prototyp for framtidige sorenskrivergårder i Norge. Konkurransen ble vunnet av en ung norsk arkitekt, Karl Guettler, som var bosatt i Stockholm. Imidlertid var han for ung til å forestå oppføring av gården, slik at det ble nr. 2 som fikk den oppgaven. Vinnerpremien var kr. 600. Gården stod ferdig 15. mars 1904, men ble nesten 4 ganger dyrere enn kalkulert. Derfor ble det bare én slik vakker sorenskrivergård i Norge.
Gården tjente som sorenskrivergård fram til 1996. Seinhøstes 1997 kjøpte Stiftelsen Nøstetangen Glasværk og Nøstetangen Glasværks venner gården i nært samarbeid med Øvre Eiker kommune, med det formål å etablere Nøstetangen Museum.