Varteig Historielags Fotoalbum

Nes Lense.

Nes lense ble anlagt i 1853 for å frakte tømmer ned Glomma. Lensearbeidet ved Nes sysselsatte i sin glanstid 300 mann, og var en viktig levevei og attåtnæring for disktriktet
Det første lenseanlegget på Nes i Skiptvet ble anlagt i 1853. Det kom som en erstatning for den gamle Lindhollensa nedenfor Vammastrykene i Askim, som hadde vært tømmersorteringsanlegg for nedre del av Glomma i mange hundrede år. Egentlig ble det, på grunn av vindforholdene, bygd to lenser på Nes i 1853. Den som ble kalt Neslensa lå på vestsida av elveløpet ovenfor Nestangen, der det var en markant elvesving. På motsatt side, og dermed i Eidsberg, lå den såkalte Buskildsrudlensa. Ved disse to anleggene ble alt tømmer som skulle til brukene ovenfor Sarpsfossen og i Sollielva sortert fra de beskjedne kvantaene som i denne perioden skulle til Fredrikstad. Etter hvert som antallet tømmerkjøpere og mengdene med tømmer økte, ble imidlertid kapasiteten ved anleggene for liten. Alt i 1859 ble det anlagt ei hjelpe- eller oppsamlingslense ved Furuholmen i Varteig. Etter ønske fra stadig flere og stadig mektigere sagbrukseiere i Fredrikstad, som mente at det ville være penger å spare på å samle all tømmersortering i den nedre delen av Glomma på ett sted, ble Nes og Buskildsrud lenser nedlagt i 1895, mens Furuholmen lense ble ombygd og kraftig utvidet. Furuholmlensa lå gunstig til med hensyn til vindforhold, men det var en ulempe at tømmer som skulle til Sanne og Solli bruk måtte slepes tilbake gjennom Mingevatnet. Da all fløting til Fredrikstad-brukene ble overført til det vestre løpet med passasje gjennom Mingevatnet, Isnesfjorden og tømmertunnelen til Eidet var tida moden for å tilbakeføre sorteringsanlegget til Nes. Dette ble realisert i 1908. Denne gangen ble Neslensa bygd like nedenfor Nestangen. Den nye lensa var epokegjørende i den forstand at den ikke var forankret i pæler, som var svakest når vann- og tømmermengdene var størst, med vaierfester. Denne løsningen ble seinere kopiert ved mange lenseanlegg i Norden. Den nye Neslensas store svakhet var vindeksponeringa, som kunne føre tømmeret på avveger, slik at det måtte kostbare oppsamlingsaksjoner til. Dette var, sammen med at reguleringer i vassdraget innskrenket lagringsplassen for tømmer ovenfor lensene, argumenter for flytting av virksomheten til Glennetangen i Skiptvet. Denne flyttinga ble realisert i 1938.

I 1993 ble det etablert et lensemuseum på Nes. Museet ligger idyllisk til ved Glomma. På land består anlegget av sag, verksted med smie, en dampdrevet kraftstasjon og ei spisebrakke. På elva ligger mosemaskinen med tilhørende hus.

Tekst og bilder hentet fra Digitalt Museum - Anno Norsk skogmuseum og Østfold Fylkes Billedarkiv

Furuholmen lense 1895-1909 Klikk her.