Historien om Lensa

Lensa ble anlagt i Glomma på kommunegrense mellom Skiptvet og Varteig. Nes Lense i 1853 - 1938 og Glennetangen Lense 1938-1985. Etter hvert som Glommas tømmermengde økte fikk Furuholmen lense større betydning og ble fra 1859 sorteringslense for tømmeret som ble sluppet i Sarpsfossen og videresendt til Fredrikstad. Fra nå av ble dette tømmeret fløtet i ringbommer på den åpne elvestrekningen fra Nes i Skiptvet til Furuholmen.
Furuholmens sorteringslensa ble en slags underavdeling av tømmerlensa ved Buskildsrud og Nes. Fra 1895 ble Furuholmen lense en hovedlense. Lensa lå den gang rett ut for Søndre Furuholmen gård.
Med den nye tømmertunnelen til Eidet, som sto ferdig i 1909, ble fløtingen flyttet til Glommas vestre utløp gjennom Mingevannet for tømmer som skulle nedenfor fossen. Ny sorteringslense var opprettet ved Nes i Skiptvet, og Furuholmen lense ble nedlagt. Borregaard cellulusefabrikker ble bygget frem til 1905 og ble etterhvert hovedmottager av tømmer i lensa.
Lensa kom imidlertid tilbake til Glennetangen i 1936-38, og i løpet av årene 1955-58 ble boliger, kontor- og velferdsbygg og andre bygninger reist på Furuholmen.
Kontoret på Furuholmen var tillagt administrasjonen av fløtningen fra og med Solbergfoss og ned til Opsund ved Sarpsborg, og dessuten gjennom Mingevannet forbi Trøsken.
Fra ca. 1880 og til flyttingen til Nes i 1906, var administrasjon og kontorer på det som i dag er bolighuset på Søndre Furuholmen - gnr. 3017, bnr. 6, 7, 9 og 11, mens bestyreren eide og bodde på Søndre Furuholmen - gnr. 3017, bnr. 1, 3 og 4. Lensa ble i 1938 flyttet fra Nes til Glennetangen, der den forble til lensa ble lagt ned 1985.
Med lensa lagt til Glennetangen, ble den landfaste virksomheten etter hvert flyttet til Furuholmen. Fellesfløtingen kjøpte Nordre Furuholmen gård i 1948, og startet utbyggingen i 1955. Bare saga ble stående igjen på Nes, der den for øvrig står den dag i dag.
Nedenfor Glennetangen lense delte elva seg i et østre og et vestre løp, og lenge ble tømmeret sorter etter kjøpernes påslåtte merker på stokkenes yteved og buntet - «moset». Deretter ble det tømmeret som skulle til Borregaard slept nedover det østre elveløpet til Opsund, mens det som skulle til bedrifter nedenfor Sarpsborg ble slept over Isnesfjorden til tømmertunnelen mot Eidet i Tune. De siste årene ble alt tømmer sendt til Opsund og Borregaards anlegg i Sarpsborg.
Vi anbefaler å starte med filmen Varteig Historielag laget om Lensa i 1985 med kommentarer av Ingemann Glenne, den gir en rask innføring om hvordan lensa fungerte i 1985. Deretter ‘Lensas virkemåte (fra Skogbruksmuseet 1985)'. Bildene her gir detaljert, men kort innføring i hvordan Lensa fungerte etter 1963. Kapitlet ‘Div fra Lensa’ gir informasjon om forhold i og rundt Lensa. Vi har lett forgjeves etter bilder fra Lensa ved Furuholmen som hjelpelense rundt 1900 da den fungerte sammen med Nes Lense. Vi har kun en skisse av anlegget. Men vi har funnet bilder av Sopper, Mosemaskiner, Steinbergflåter, slepebåter, tømmerrenna i Sarpsfossen og historiene bak den tradisjonelle robåten ‘lensebåten’ Klikk her.
Aage Tangens lensehistorie: Klikk her.

Tekst og bilder hentet fra Digitalt Museum - Anno Norsk skogmuseum, Østfold Fylkes Billedarkiv og Varteig Historielags Fotoarkiv.