- 0
- 7 987
Pengesaneringen i 1945
Motiv: I tiden 8. til 22. september i 1945 var det en landsomfattende seddelinnløsning i Norge. Bakgrunnen var ønsket om å få kontroll med seddelmengden som hadde økt voldsomt under okkupasjonstiden. I Varteig Sparebank ble meddelelsen om pengeinnløsningen undertegnet av hele bankstyret, bestående av Henry Gabestad, Georg T. Bøe, Lars Bøe, Asbjørn Bergsland og Martin Larsen Småberg, samt av den nylig tilsatte kassereren Otto Brenne. Også i Varteig foregikk pengeinnløsningen disse to ukene i september. Femkroneseddelen som vises på bildet var blant sedlene som ville bli ugyldige.
Seddelinnløsningen i 1945 kom i stand etter at seddelmengden i krigsårene var blitt femdoblet og innskuddene i bankene nesten tidoblet uten en tilsvarende realøkonomisk vekst. Årsaken lå i at den tyske okkupasjonsmakten hadde finansiert sine kjøp av varer og tjenester under krigen ved å ta opp lån i Norges Bank som igjen rekvirerte sedler fra seddeltrykkeriene. Den voldsomme veksten i seddelmengden under krigen førte til store kassebeholdninger i banker, bedrifter og hos privatpersoner. Med en så stor overskuddslikviditet var det fare for inflasjon, og derfor ble pengesaneringen iverksatt.
Det er nok også på det rene at mange av formuene som lå gjemt på kistebunnen var blitt til på en måte som ikke tålte dagens lys. Ved innvekslingen ble de som kom med store pengesummer nødt til å gjøre rede for pengene.
Bare en- og tokronesedlene var fortsatt gyldige etter pengesaneringen, og kun inntil 100 kroner kunne innløses fritt. På beløp inntil 5000 kroner fikk man utbetalt 60 prosent i nye sedler. De resterende 40 prosentene av beløpet ble satt inn på en riksinnskuddskonto og først gjort tilgjengelig for eieren på et langt senere tidspunkt. Beløp over 5000 kroner ble satt inn på en spesiell konto som bare kunne disponeres etter særskilte forskrifter gitt av Norges Bank. Saneringen ga kontroll med en ellers fryktet inflasjon, men den ga også grunnlaget for skatt på formuestigningen. Innløsningen skjedde ved alle landets banker og postkontorer, og også ved A/S Vinmonopolet ble man satt i arbeid for å veksle inn de sirkulerende sedlene. Pengesanering har kun skjedd to ganger i Norge. I tillegg til 1945, var det også en innløsning i 1816 hvor den gamle riksbankdaler-seddelen ble vekslet inn i spesidaler i forholdet 10:1, altså ti riksbankdaler for hver spesidaler.
Sted: Varteig.
År: 1945.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-01055.
Bilde ID: 10116
Publisert: Fredag 20 Juni 2014
Seddelinnløsningen i 1945 kom i stand etter at seddelmengden i krigsårene var blitt femdoblet og innskuddene i bankene nesten tidoblet uten en tilsvarende realøkonomisk vekst. Årsaken lå i at den tyske okkupasjonsmakten hadde finansiert sine kjøp av varer og tjenester under krigen ved å ta opp lån i Norges Bank som igjen rekvirerte sedler fra seddeltrykkeriene. Den voldsomme veksten i seddelmengden under krigen førte til store kassebeholdninger i banker, bedrifter og hos privatpersoner. Med en så stor overskuddslikviditet var det fare for inflasjon, og derfor ble pengesaneringen iverksatt.
Det er nok også på det rene at mange av formuene som lå gjemt på kistebunnen var blitt til på en måte som ikke tålte dagens lys. Ved innvekslingen ble de som kom med store pengesummer nødt til å gjøre rede for pengene.
Bare en- og tokronesedlene var fortsatt gyldige etter pengesaneringen, og kun inntil 100 kroner kunne innløses fritt. På beløp inntil 5000 kroner fikk man utbetalt 60 prosent i nye sedler. De resterende 40 prosentene av beløpet ble satt inn på en riksinnskuddskonto og først gjort tilgjengelig for eieren på et langt senere tidspunkt. Beløp over 5000 kroner ble satt inn på en spesiell konto som bare kunne disponeres etter særskilte forskrifter gitt av Norges Bank. Saneringen ga kontroll med en ellers fryktet inflasjon, men den ga også grunnlaget for skatt på formuestigningen. Innløsningen skjedde ved alle landets banker og postkontorer, og også ved A/S Vinmonopolet ble man satt i arbeid for å veksle inn de sirkulerende sedlene. Pengesanering har kun skjedd to ganger i Norge. I tillegg til 1945, var det også en innløsning i 1816 hvor den gamle riksbankdaler-seddelen ble vekslet inn i spesidaler i forholdet 10:1, altså ti riksbankdaler for hver spesidaler.
Sted: Varteig.
År: 1945.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-01055.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/10116-pengesaneringen-i-1945Filnavn:
VHF_2014-01055_Pengeinnloesing.jpgBilde ID: 10116
Publisert: Fredag 20 Juni 2014
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- Glomma
- Gårder
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Portretter
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Fredag 20 Juni 2014
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer