Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Et staselig bilde av en staselig mann med ditto langpipe. Han var døpt Olaf Johannesen, men ble nok bedre kjent som Olav Spydevold.
Han kom til verden på gårdsnummer 3041, bruksnummer 3 og 5 Vestre Spydevold 13. mai i 1876. Foreldre var Elen Karine Nilsdatter og Johannes Olsen Spydevold. To år senere fikk han lillesøsteren Anna Mathilde.
Faren Johannes døde i 1899, og etter noen år med gårdsbestyrer overtok Olav Spydevold gården etter sine foreldre i 1904. Han overdro den igjen allerede i 1911 til Anders Næss. I stedet ble Spydevold mangeårig gårdsbestyrer på landbrukshøyskolen på Ås.
Spydevold var en ivrig lokalhistoriker og en stor venn av sin hjembygd. Han bekostet eksempelvis Borgar Hauglids glassmalerier i kirken i 1929, og han planla og bekostet også mye av beplantningen ved kirken. Som ivrig medlem av Varteig Bygdelag satte han sine spor, blant annet i arbeidet med å få til et bygdemuseum, og for å få reist bautaene over Inga fra Varteig og Oluf Davidsen Ulvetangen.
Som historieinteressert produserte han en rekke avisartikler, og han etterlot seg et betydelig kildemateriale som er i Varteig Historielags eie. Mye arkivmateriale etter Spydevold befinner seg også på Borgarsyssel museum.
Olav Spydevold ga for øvrig ut flere hefter og bøker. Det gjaldt blant annet et jubileumsskrift til Østfold krets av Norges KFUM/KFUK, og sammen med sogneprest Birger Sinding laget han et jubileumshefte til Varteig kirkes 70-årsjubileum i 1929. Dette oppdaterte han ti år senere. Spydevold var en ivrig slektsforsker, og bisto mange i arbeidet med ættebøker og slektsoversikter. I 1942 ga han selv ut en omfattende slektsbok om Røsæg- og Torkelsrudfolket, og han har også samlet og tilrettelagt en betydelig informasjonsmengde om Lindemark-slekta.
Hans største arbeid er nok likevel bygdeboka Varteig, en liten bygds historie (1956). Tanken om en bygdebok i Varteig var gammel, og ble aktualisert da kommunene ble oppfordret til å lage en herredsbeskrivelse i forbindelse med 100-årsjubileet for Eidsvoll-forsamlingen i 1914. Det ble imidlertid ingen slik beskrivelse i Varteig. Ikke fikk man noen til å skrive den, og det synes heller ikke som om interessen var spesielt stor blant herredstyremedlemmene. Kostbart ville det også bli, fryktet man.
Olav Spydevold tilbød seg imidlertid høsten 1914 å skrive en bygdebok, noe herredstyret takket ja til. Det økonomiske fundament for bygdeboka var fattige 165 kroner. Det sier seg selv at Olav Spydevold nok dekket vesentlige kostnader på egen regning.
Allerede ved årsskiftet 1917-1918 meldte Spydevold at han på det nærmeste var ferdig med boka, men til tross for at både han og gode venner og betydningsfulle menn i Varteig presset på for å få gitt ut boka, skjedde fint lite. Det var først i 1947 det ble fart på sakene, og ordfører Peder Mørkeseth så for seg et verk på 2000 sider i to bind. Med offentlige og private bidrag så man mulighetene for å få trykket boka, og Sem Trykkeri i Halden ble engasjert. Olav Spydevold fulgte arbeidet tett, men under veis begynte helsa å skrante, og den tekniske produksjonen ble satt på vent. 25. juni 1953 døde Spydevold. Spørsmålet kom opp om originalmanuset trengte en bearbeidelse, og Knut Weel Engebretsen i Fredrikstad ble hyret til dette arbeidet. De planlagte to bindene på 2000 sider ble skåret ned til ett bind på 590 sider.
Boka var etterlengtet og den fikk en utmerket mottakelse da den forelå høsten 1956, 42 år etter at Spydevold tok initiativ til en bygdebeskrivelse og tre år etter hans død.
En større artikkelen om arbeidet med Varteig-boka og intervju med Knut Weel Engebretsen er trykket i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2011.
Sted: Spydevold.
År: Ukjent.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-01097.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/10596-lokalhistoriker-og-gardsbestyrer

Filnavn:

VHF_2014-01097_OlavSpydevoldREV.jpg

Bilde ID: 10596
Publisert: Søndag 10 August 2014