Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Christen Rasmussen Furuholmen var utvilsomt en av bygdas mest betydningsfulle og innflytelsesrike personer i sin tid. Han var Varteigs første ordfører, han var bestyrer for tømmerlensa ved Furuholmen og han var senere lensmann. I sannhet en kar som satte spor etter seg.
Christen Rasmussen var født på Kongsrud 9. mai i 1818, med foreldre Gudnor (Gunvor) Andersdatter og Rasmus Andersen. Christen var yngst av åtte søsken. Han giftet seg i 1838 med Ellen Gurine Amundsdatter fra Vortvedt, og sammen kjøpte de fire år senere halve Søndre Furuholmen av en tante og onkel. Kort tid senere kjøpte han også andre halvdelen av en svoger.
I ekteskapet med Ellen Gurine får de ti barn, men bare fire av dem vokser opp. Hun døde imidlertid i 1862, og Christen giftet seg året etter med Anne Sofie Hansdatter fra Skjolden og fikk ytterligere to barn i dette ekteskapet.
Christen Rasmussen Furuholmen markerte seg fort i lokalsamfunnet. Sønnesønnen Gunerius Furuholmen skriver i sin slektsbok som kom i 1944 om Christen at han var en over det almindelige begavet mann, energisk og virkelysten, omtenksom og økonomisk i sine disposisjoner.
Bestefaren kunne virke noe streng, og da fortsetter Gunerius Furuholmen at det førte til at Christen lett fikk respekt, hva der nok også var påkrevet på den tid, som visstnok mer enn nu var preget av løs moral og drukkenskap blant unge og gamle. Var han av den grunn mindre likt av enkelte, især blant arbeiderne, var han ikke desto mindre god å gå til for å få hjelp. Da kom hans gode hjertelag tilsyne. Så langt Gunerius.
Christen Rasmussen startet som vanlig tømmerfløter, men fikk allerede i 1843 oppfordring om å bygge en lense ved Furuholmen for oppsamling og sortering av bergetømmer. Fire år senere fikk han tilsynet med fløtingen nedenfor lensa til Sarpsfossen. Lønna ble satt til 50 spesidaler i året. I 1859 ble det anlagt sorteringslense ved Furuholmen, og Christen Rasmussen ble ansatt som bestyrer med sønnen Richard som assistent. Den jobben hadde Christen Rasmussen Furuholmen helt til han i 1874 ble lensmann.
Christen Furuholmen drev også med tømmerhandel, helt opp i Gudbrandsdalen. Han var også andelshaver i både barkskipet Hebe og skonnerten Fortune, og drev blant annet med import av rug fra flere av østersjølandene. Han var også av initiativtakerne til å få en dampskipsrute på elva fra Sarpsborg til Lindhol i Eidsberg, og i 1869 ble arbeidet realisert gjennom dampskipet Krabben.
Virksomheten vokste, og Christen måtte ansette kontorist. Det var slik Martin Olaus Larsen kom til Varteig, hvor han også holdt privat skole for barna til Furuholmen.
Da Christen Rasmussen Furuholmen ga seg som lensebestyrer, skrev Sarpen 1. juli 1874: Samtidig med, at arbeiderne ved Furuholmen lændse sidstleden St. Hans blev leveret de almindelige St. Hans-penge, 1 Spd. pr. mand, fra Fredrikstad tømmerdirektion, overrakte de hr. lensmand C. Furuholmen en smuk og verdifuld erindringsgave, nemlig en guldbeslagen tobakspipe, ledsaget av en skrivelse, hvori de udtaler sin tak for den omhu hvormed han har varetaget deres tarv i de mange aar, han har været lænsebestyrer, og beder ham at motta gaven som et bevis paa deres agtelse og hengivenhet for ham samt ønsker ham tillykke i hans nye bestilling som lensmand i Varteig.
Allerede i 1846 ble Christen Rasmussen valgt inn i herredsstyret for Tune og Varteig, og han var den selvskrevne første ordføreren i Varteig da bygda ble skilt fra Tune i 1861. Ordførervervet hadde han fram til han ble lensmann i 1873.
Gunerius Furuholmen kommenterer dette slik: Hans skivekyndighet var ikke utpreget, hvorfor naboen. Mathis Heden, som var representant, fungerte som sekretær og satt bak på karjolen hans når de drog i kommunemøter. Disse holdtes i et lite rum på Bergerud, hvor bygdens ve og vel drøftedes, ofte til sent på dagen og i skyer av tobakksrøk.
Christen Rasmussen Furuholmen hadde mange tunge saker å håndtere i en økonomisk svært trang tid for kommunen. En av fanesakene hans var å bedre veiforbindelsene mot nordre Varteig. Den gang gikk veien til Furuholmen om Kullerud og Kokkim, og det var ofte at folk på Furuholmen måtte la vognene stå igjen på Kullerud og gå med hestene tomrepet hjem. Furuholmen fikk gjennomslag for bedre veiforbindelse, men det løste seg ikke før han med egne midler bygde Grytebrua innerst i evja.
I 1873 ble Varteig eget lensmannsdistrikt, og Christen Rasmussen Furuholmen ble ansatt. Dermed frasa han seg både ordførervervet og lensebestyrer-jobben. Lensmannsfunksjonen hadde han fram til han døde 25. april i 1881.
Sted: Furuholmen.
År: Ukjent.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-01467.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/10936-ordforer-lensmann-og-lensebestyrer

Filnavn:

VHF_2014-01467_ChristenFuruholmenREV.jpg

Bilde ID: 10936
Publisert: Søndag 31 August 2014