- 0
- 6 870
Post mortem-fotografering
Motiv: Fra fotografiets barndom på 1800-tallet og fram til godt ut på 1900-tallet var det vanlig å ta post mortem-bilder. Vi vet ikke hvem det døde barnet på bildet er, men vi vet at barnet hadde tilknytning til Furuholmen-familien på Søndre Furuholmen.
Furuholmen-slektens stamfar Christen Rasmussen fra Kongsrud mistet selv flere barn tidlig. Mellom 1850 og 1863 døde fem av hans barn fra sped til ti år på Furuholmen. Fra 1865 til 1889 dør også flere barnebarn av Christen.
Arne Bugge Amundsen er professor i kulturhistorie og leder for Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han er fascinert av bildet, og sier at han i sitt arbeid aldri har sett et så forseggjort kistelokk tidligere. Komponentene er imidlertid kjent fra blant annet støpte gravplater. Familien Furuholmen har vært bemidlet, og kjøpte det fineste som var tilgjengelig på markedet. I tillegg til å lede fløtingen, var tre generasjoner Furuholmen ordførere i Varteig og to av dem var også stortingsmenn.
På kistelokkets nedre ende ser vi et bevinget englehode, trolig i presset og kanskje forsølvet blikk. Det kan også se ut som om toppen av lokket er formet som en åpen bok, trolig henspeilet på religiøs litteratur som eksempelvis salmebok eller bibel, og dermed også på det kristne håpet om trøst og oppstandelse.
Det å ta bilder av personer som nylig hadde avgått ved døden, enten det var barn eller voksne, hadde en tydelig minnefunksjon. Etter hvert utviklet det estetiske innslaget seg, der blomsterdekorasjoner og andre symbolske elementer var med på å forskjønne bildet av døden.
Østfold Fylkes Billedarkiv laget i 1993 utstillingen `Ved livets slutt` med fotografier fra arkivets samling, der også post mortem-portretter ble utstilt og omtalt. På bygdedagen i 2013 hadde Varteig Historielag en tematisk utstilling med samme overskriften.
Sted: Ukjent.
År: Ukjent.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-01490.
Furuholmen-slektens stamfar Christen Rasmussen fra Kongsrud mistet selv flere barn tidlig. Mellom 1850 og 1863 døde fem av hans barn fra sped til ti år på Furuholmen. Fra 1865 til 1889 dør også flere barnebarn av Christen.
Arne Bugge Amundsen er professor i kulturhistorie og leder for Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo. Han er fascinert av bildet, og sier at han i sitt arbeid aldri har sett et så forseggjort kistelokk tidligere. Komponentene er imidlertid kjent fra blant annet støpte gravplater. Familien Furuholmen har vært bemidlet, og kjøpte det fineste som var tilgjengelig på markedet. I tillegg til å lede fløtingen, var tre generasjoner Furuholmen ordførere i Varteig og to av dem var også stortingsmenn.
På kistelokkets nedre ende ser vi et bevinget englehode, trolig i presset og kanskje forsølvet blikk. Det kan også se ut som om toppen av lokket er formet som en åpen bok, trolig henspeilet på religiøs litteratur som eksempelvis salmebok eller bibel, og dermed også på det kristne håpet om trøst og oppstandelse.
Det å ta bilder av personer som nylig hadde avgått ved døden, enten det var barn eller voksne, hadde en tydelig minnefunksjon. Etter hvert utviklet det estetiske innslaget seg, der blomsterdekorasjoner og andre symbolske elementer var med på å forskjønne bildet av døden.
Østfold Fylkes Billedarkiv laget i 1993 utstillingen `Ved livets slutt` med fotografier fra arkivets samling, der også post mortem-portretter ble utstilt og omtalt. På bygdedagen i 2013 hadde Varteig Historielag en tematisk utstilling med samme overskriften.
Sted: Ukjent.
År: Ukjent.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2014-01490.
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Torsdag 06 November 2014
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer