- 0
- 3 919
Da Hasleødegård var ’ødelagt’
Motiv: 'Ødelagt' står det over den røde trekanten som viser plasseringen av Hasleødegård midt i dette kartutsnittet fra 1804. Mye tyder på at plassen lå øde helt tidlig på 1800-tallet. Ved folketellingen i 1801 var det ingen bosetting der, og trolig var Hans Olsen, sønn av gårdeieren på Hasle, den som gjenreiste plassen da han kjøpte denne delen av gården i 1813.
Hasleødegård ble for øvrig i 1875 delt i to like halvdeler mellom brødrene Iver og Anders Mathisen, slik at Iver fikk gårdsnummer 3001, bruksnummer 2 og broren Anders bruksnummer 3.
Ellers ser vi på kartet husmannsplassen Ulvetangen nordvest for Hasleødegård. Plasseringen kan fortsatt påvises. Boplassen skriver seg helt tilbake til 1600-tallet. Ved manntallet på 1660-tallet var det Brynild Hansen som bodde her. Da dette kartet ble laget i 1804, var det Inger Gulbrandsdatter fra Brunsby og Mathis Jensen fra Lunde som var husmannsfolk på Ulvetangen.
Den mest kjente oppsitteren fra Ulvetangen i ettertid er imidlertid Oluf Davidsen. I 1717 ledet han svenske tropper på ville veier i Varteig, og forsinket på den måten deres frammarsj. Oluf måtte bøte med livet da svenskene skjønte dette, og en bauta over ham er reist ved Klemsdal.
Husmannsstua på Ulvetangen ble for øvrig omkring 1840 flyttet til gårdsnummer 3002, bruksnummer 2 og 3 Sulusnes og dannet kjernen i det som fortsatt (i 2014) er våningshuset på gården.
Rett vest for Ulvetangen, på neset som stikker ut på Tune-siden, er det også avmerket en rød trekant som angir husmannsplass. På et kart fra 1775 er også denne plassen benevnt som Ulvetangen. Med to plasser med samme navn rett overfor hverandre ved Glomma, kan det by på problemer å skille bosetting opp gjennom århundrene. Olav Spydevold skriver i tillegg i bygdeboka for Varteig at også en plass ved Nipa skal ha hatt navnet Ulvetangen, og at den ble slått sammen med Hasleødegård i 1813. Den plassen er imidlertid ikke anmerket på kartet fra 1804, slik at det her kan være snakk om en sammenblanding.
Litt senere på 1800-tallet oppsto for øvrig ytterligere en husmannsplass under Hasle, nemlig Julehytta. Hytta fikk sitt navn etter første beboeren, Jul Andersen (født i 1798). Siste oppsitteren var Arne Eriksen (født i 1838), og ifølge Olav Spydevold ble hytta revet omkring 1864 og Arne flyttet til Nordby. Da koleraepidemien krevde fem menneskeliv i Varteig i 1834, kom to av dem fra Julehytta. Husmannen og et av barna på plassen døde i farsotten.
På kartutsnittet ser vi også avmerket Hasle gård, og på andre siden av Nipa ligger Nordby. Nord for Hasleødegård og Ulvetangen ser vi Sulusnes (Sulesnæs) og opp i øvre bildekant Kultorp (Kotorp-Gaardene).
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside for flere kart: http://www.kartverket.no
Link til Kartverkets hjemmeside.
© Kartverket.
Sted: Hasle.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2014-01743b.
Bilde ID: 12193
Publisert: Onsdag 03 Desember 2014
Hasleødegård ble for øvrig i 1875 delt i to like halvdeler mellom brødrene Iver og Anders Mathisen, slik at Iver fikk gårdsnummer 3001, bruksnummer 2 og broren Anders bruksnummer 3.
Ellers ser vi på kartet husmannsplassen Ulvetangen nordvest for Hasleødegård. Plasseringen kan fortsatt påvises. Boplassen skriver seg helt tilbake til 1600-tallet. Ved manntallet på 1660-tallet var det Brynild Hansen som bodde her. Da dette kartet ble laget i 1804, var det Inger Gulbrandsdatter fra Brunsby og Mathis Jensen fra Lunde som var husmannsfolk på Ulvetangen.
Den mest kjente oppsitteren fra Ulvetangen i ettertid er imidlertid Oluf Davidsen. I 1717 ledet han svenske tropper på ville veier i Varteig, og forsinket på den måten deres frammarsj. Oluf måtte bøte med livet da svenskene skjønte dette, og en bauta over ham er reist ved Klemsdal.
Husmannsstua på Ulvetangen ble for øvrig omkring 1840 flyttet til gårdsnummer 3002, bruksnummer 2 og 3 Sulusnes og dannet kjernen i det som fortsatt (i 2014) er våningshuset på gården.
Rett vest for Ulvetangen, på neset som stikker ut på Tune-siden, er det også avmerket en rød trekant som angir husmannsplass. På et kart fra 1775 er også denne plassen benevnt som Ulvetangen. Med to plasser med samme navn rett overfor hverandre ved Glomma, kan det by på problemer å skille bosetting opp gjennom århundrene. Olav Spydevold skriver i tillegg i bygdeboka for Varteig at også en plass ved Nipa skal ha hatt navnet Ulvetangen, og at den ble slått sammen med Hasleødegård i 1813. Den plassen er imidlertid ikke anmerket på kartet fra 1804, slik at det her kan være snakk om en sammenblanding.
Litt senere på 1800-tallet oppsto for øvrig ytterligere en husmannsplass under Hasle, nemlig Julehytta. Hytta fikk sitt navn etter første beboeren, Jul Andersen (født i 1798). Siste oppsitteren var Arne Eriksen (født i 1838), og ifølge Olav Spydevold ble hytta revet omkring 1864 og Arne flyttet til Nordby. Da koleraepidemien krevde fem menneskeliv i Varteig i 1834, kom to av dem fra Julehytta. Husmannen og et av barna på plassen døde i farsotten.
På kartutsnittet ser vi også avmerket Hasle gård, og på andre siden av Nipa ligger Nordby. Nord for Hasleødegård og Ulvetangen ser vi Sulusnes (Sulesnæs) og opp i øvre bildekant Kultorp (Kotorp-Gaardene).
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside for flere kart: http://www.kartverket.no
Link til Kartverkets hjemmeside.
© Kartverket.
Sted: Hasle.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2014-01743b.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/12193-da-hasleodegard-var-odelagtFilnavn:
VHF_2014-01743b_Kart_Hasle.jpgBilde ID: 12193
Publisert: Onsdag 03 Desember 2014
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Onsdag 03 Desember 2014
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer