- 0
- 5 701
Første Nipebrua holdt i bare 25 år
Motiv: Den første utgaven av Nipebrua holdt i bare 25 år. Nå skyldtes ikke det at brua som knyttet Varteig og Hafslundsøy sammen var dårlig konstruert eller bygd. Den ble nemlig sprengt ved krigsutbruddet i 1940. Dette bildet er fra omkring 1920.
Bruforbindelsen mellom Nordby og Hasle kom i 1915, og åtte år senere sto veien ferdig fram til Varteig kirke. Da hadde man diskutert veisak i mer enn et halvt århundre. Kongstanken var nemlig å få en veiforbindelse langs Glomma, fra Sarpsborg til Eidsberg.
Første steg i så måte ble Nipebrua. Utgaven fra 1915 hadde en spennvidde på 31 meter. Kjørebredden var fire meter, hvilket var standard for bruer på hovedvei den gang. Brua var konstruert for å tåle et hjultrykk på halvannet tonn.
12. april 1940, tre dager etter krigsutbruddet, ble Nipebrua sprengt av norske styrker. Hensikten var å hindre tyskerne i deres framrykking. Allerede samme sommeren ble det lagt ut en flytebru av tømmermoser slik at man kunne kjøre over med hest og vogn. Da brua ble utbedret igjen året etter, ble samtidig kjørebredden redusert til tre meter. Til gjengjeld fikk man en smal gangbane på hver side.
Etter hvert som biltrafikken økte utover på 1950-tallet, ble brua en flaskehals og man så behovet for å få en erstatning. Ny bru sto derfor ferdig i 1966, med en kjørebredde på sju meter og et akseltrykk på tretten tonn. Den nye Nipebrua kom på nordsiden av brua fra 1915, men med omtrent samme utgangspunkt på Øya-siden.
Det var for øvrig bruforbindelse over Nipa før 1915 også. Den gamle forbindelsen gikk sør for gårdstunet på Hasle og over på Øya nordøst for gårdstunet på Nordby. Før den tid måtte folk Ovaskogs og Neaskogs ta seg fram om Ise. Ikke rart det ble en betydelig lettelse i kommunikasjonsforholdene Ovaskogs og Neaskogs da dampskipet "Krabben" ble satt i rute fra 1870. Og på vinterstid ble elve-isen benyttet.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 1993 er det en artikkel om veisakene i Varteig på midten av 1800-tallet. Allerede på 1860-tallet kom ideen om vei langs Glomma fra Sarpsborg til Eidsberg. Det skulle imidlertid gå 30 år før planen ble tatt opp på alvor. På et massemøte på Furuholmen i 1898 ble det nedsatt en egen komité som skulle jobbe videre med dette veiprosjektet. Komiteen krevde fortgang i planene, og minnet om at denne delen av bygda også mistet den planlagte jernbanetraseen da østre linje ble lagt over Ise.
Ting tar imidlertid tid - og noen planer blir dessuten aldri realisert. Nipebrua kom altså i 1915, veien opp til Varteig kirke sto ferdig i 1923, mens veien videre til Furuholmen var klar i 1942. Tanken var å fortsette veien fra Furuholmen mot Eidsberg, men man innså etter hvert at svært ulendt terreng ville gjøre veien både vanskelig og kostbar å bygge.
Er man snill, kan man kanskje si at en revidert plan for direkte veiforbindelse til Eidsberg gikk i boks med veien fra Snoppestad i Varteig til Revelsby i Rakkestad. Denne veistrekningen ble offisielt åpnet i 1963, og dermed var forbindelsen fra Hafslundsøy til Rakkestad slått igjennom.
Veidebatt har det tydeligvis vært i Varteig i all tid. Spørsmålet om vei i bru over Gryteevja ble vedtatt i 1864. Mindretallet anket imidlertid saken inn for regjeringen, men fikk ikke medhold. Veien sto ferdig i 1871, og var forbindelsen mot Gryte og Furuholmen fram til ny vei kom i 1942. Best veiforbindelse til omgivelsene hadde nok den østre delen av Varteig.
I artikkelen i Inga for 1993 heter det at veiene i bygda midt på 1800-tallet var "ubeskrivelig dårlige". Olav Spydevold skriver i Varteig-boka at helt fram til 1850-tallet måtte likkistene slepkjøres fra Ovaskogs til kirken. Det var ikke mulig å komme fram med ei vogn. Det var mange bløtområder som skapte trøbbel. Spydevold skriver: "Da kunne det ofte gå slik at hesten maset slik i gjørmen, at kisten med kransene kunne være helt overdynget med skitt når de nådde fram til kirken. Likfølget fulgte etter til fots."
Med beskjedne økonomiske rammer tok det tid å få bygd ut et akseptabelt veinett. Et godt eksempel er veien fra Bergbykroken til Isetorp. Den ble vedtatt etter et stort veimøte i 1851, men sto ikke ferdig før ut på 1870-tallet.
Veien fra Hafslundsøy til Furuholmen var altså ikke fullført før den siste etappen sto ferdig i 1942. Ovaskausingenes utålmodighet var stor, og førte til valgkuppet ved kommunevalget i 1931 og Georg Nordengen ble ordfører.
Sted: Nipebrua.
År: Ca. 1920.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00001.
Bilde ID: 12663
Publisert: Mandag 12 Januar 2015
Bruforbindelsen mellom Nordby og Hasle kom i 1915, og åtte år senere sto veien ferdig fram til Varteig kirke. Da hadde man diskutert veisak i mer enn et halvt århundre. Kongstanken var nemlig å få en veiforbindelse langs Glomma, fra Sarpsborg til Eidsberg.
Første steg i så måte ble Nipebrua. Utgaven fra 1915 hadde en spennvidde på 31 meter. Kjørebredden var fire meter, hvilket var standard for bruer på hovedvei den gang. Brua var konstruert for å tåle et hjultrykk på halvannet tonn.
12. april 1940, tre dager etter krigsutbruddet, ble Nipebrua sprengt av norske styrker. Hensikten var å hindre tyskerne i deres framrykking. Allerede samme sommeren ble det lagt ut en flytebru av tømmermoser slik at man kunne kjøre over med hest og vogn. Da brua ble utbedret igjen året etter, ble samtidig kjørebredden redusert til tre meter. Til gjengjeld fikk man en smal gangbane på hver side.
Etter hvert som biltrafikken økte utover på 1950-tallet, ble brua en flaskehals og man så behovet for å få en erstatning. Ny bru sto derfor ferdig i 1966, med en kjørebredde på sju meter og et akseltrykk på tretten tonn. Den nye Nipebrua kom på nordsiden av brua fra 1915, men med omtrent samme utgangspunkt på Øya-siden.
Det var for øvrig bruforbindelse over Nipa før 1915 også. Den gamle forbindelsen gikk sør for gårdstunet på Hasle og over på Øya nordøst for gårdstunet på Nordby. Før den tid måtte folk Ovaskogs og Neaskogs ta seg fram om Ise. Ikke rart det ble en betydelig lettelse i kommunikasjonsforholdene Ovaskogs og Neaskogs da dampskipet "Krabben" ble satt i rute fra 1870. Og på vinterstid ble elve-isen benyttet.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 1993 er det en artikkel om veisakene i Varteig på midten av 1800-tallet. Allerede på 1860-tallet kom ideen om vei langs Glomma fra Sarpsborg til Eidsberg. Det skulle imidlertid gå 30 år før planen ble tatt opp på alvor. På et massemøte på Furuholmen i 1898 ble det nedsatt en egen komité som skulle jobbe videre med dette veiprosjektet. Komiteen krevde fortgang i planene, og minnet om at denne delen av bygda også mistet den planlagte jernbanetraseen da østre linje ble lagt over Ise.
Ting tar imidlertid tid - og noen planer blir dessuten aldri realisert. Nipebrua kom altså i 1915, veien opp til Varteig kirke sto ferdig i 1923, mens veien videre til Furuholmen var klar i 1942. Tanken var å fortsette veien fra Furuholmen mot Eidsberg, men man innså etter hvert at svært ulendt terreng ville gjøre veien både vanskelig og kostbar å bygge.
Er man snill, kan man kanskje si at en revidert plan for direkte veiforbindelse til Eidsberg gikk i boks med veien fra Snoppestad i Varteig til Revelsby i Rakkestad. Denne veistrekningen ble offisielt åpnet i 1963, og dermed var forbindelsen fra Hafslundsøy til Rakkestad slått igjennom.
Veidebatt har det tydeligvis vært i Varteig i all tid. Spørsmålet om vei i bru over Gryteevja ble vedtatt i 1864. Mindretallet anket imidlertid saken inn for regjeringen, men fikk ikke medhold. Veien sto ferdig i 1871, og var forbindelsen mot Gryte og Furuholmen fram til ny vei kom i 1942. Best veiforbindelse til omgivelsene hadde nok den østre delen av Varteig.
I artikkelen i Inga for 1993 heter det at veiene i bygda midt på 1800-tallet var "ubeskrivelig dårlige". Olav Spydevold skriver i Varteig-boka at helt fram til 1850-tallet måtte likkistene slepkjøres fra Ovaskogs til kirken. Det var ikke mulig å komme fram med ei vogn. Det var mange bløtområder som skapte trøbbel. Spydevold skriver: "Da kunne det ofte gå slik at hesten maset slik i gjørmen, at kisten med kransene kunne være helt overdynget med skitt når de nådde fram til kirken. Likfølget fulgte etter til fots."
Med beskjedne økonomiske rammer tok det tid å få bygd ut et akseptabelt veinett. Et godt eksempel er veien fra Bergbykroken til Isetorp. Den ble vedtatt etter et stort veimøte i 1851, men sto ikke ferdig før ut på 1870-tallet.
Veien fra Hafslundsøy til Furuholmen var altså ikke fullført før den siste etappen sto ferdig i 1942. Ovaskausingenes utålmodighet var stor, og førte til valgkuppet ved kommunevalget i 1931 og Georg Nordengen ble ordfører.
Sted: Nipebrua.
År: Ca. 1920.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00001.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/12663-forste-nipebrua-holdt-i-bare-25-arFilnavn:
VHF_2015-00001_Nipebrua_1920REV_2.jpgBilde ID: 12663
Publisert: Mandag 12 Januar 2015
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Mandag 12 Januar 2015
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer