- 0
- 4 999
Slik så Bøkroken ut i 1804
Motiv: Dette kartutsnittet som Kartverket har gjort digitalt tilgjengelig, viser hvordan gårdene og husmannsplassene i Bøkroken lå i 1804. Vi ser avmerket Store Bøe og Lille Bøe. Lille Bøe var fremdeles én gård, men ble delt mellom to brødre på 1840-tallet. I dag er disse to gårdene gårdsnummer 3029, bruksnummer 1 Vesle-Bøe og gårdsnummer 3029, bruksnummer 2 Vesle-Bøe.
Store Bøe var allerede i 1804 delt i fire bruk, men ble på 1840-tallet ytterligere splittet. En av gårdene ble delt i det som i dag er gårdsnummer 3028, bruksnummer 1 og 8 Bøe (Søstua) og gårdsnummer 3028, bruksnummer 2 Bøe (Nestua). En annen av gårdene ble omtrent samtidig delt mellom to brødre og utgjør i dag gårdsnummer 3028, bruksnummer 11 Bøe (Nordstua) og gårdsnummer 3028, bruksnummer 12 Bøhaugen.
Det militærbaserte kartet forteller også historien om de mange husmannsplassene som lå i Bøkroken. Disse boplassene er avmerket med trekanter. I sør ser vi Lena og Moosekollen (Mastekollen), mot vest Rognedahlen (Rogndalen) og Tolsbraaten (Torebråten). Nordover fra Bøe-gårdene er Dueholen fortsatt husmannsplass. Det samme gjelder Høkelia, Dahlen og Fosselia. Det avmerkede Dahlen er Norddalen under Rognerud. Bødalen under Bøe ble anlagt senere.
Andre husmannsplasser i Bøkroken som kom lenger ut på 1800-tallet var eksempelvis Sørli under Vesle-Bøe og Lia under Store-Bøe. Rogndalen ble også splittet i to boplasser. Amonhytta er heller ikke inntegnet.
Karttegnerne tidlig på 1800-tallet har også avmerket kverner og sager i bekkeløpene, og vi ser i dette utsnittet en kvern i bekken rett sør for Høkelia. Veisystemene er også verd et studium for seg, og så får man heller unnskylde kartmakerne for at himmelretninger og avstander kanskje ikke stemmer i enhver sammenheng. Det gjelder for øvrig også for de stiplete svarte strekene som angir grensen mellom de ulike prestegjeldene. Bøkroken lå jo i Wartej Annex under Tune prestegjeld. Skal vi ta de inntegnede grensene mellom prestegjeldene bokstavelig etter kartet, ligger Rognerud i Os prestegjeld, mens gårdens to husmannsplasser Dahlen og Hestehaugen ligger i henholdsvis Varteig anneks og Rakkestad prestegjeld. Det var neppe tilfellet.
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside: http://www.kartverket.no
Link til Kartverkets hjemmeside.
© Kartverket.
Sted: Bøkroken.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2014-00343.
Bilde ID: 12762
Publisert: Tirsdag 03 Februar 2015
Store Bøe var allerede i 1804 delt i fire bruk, men ble på 1840-tallet ytterligere splittet. En av gårdene ble delt i det som i dag er gårdsnummer 3028, bruksnummer 1 og 8 Bøe (Søstua) og gårdsnummer 3028, bruksnummer 2 Bøe (Nestua). En annen av gårdene ble omtrent samtidig delt mellom to brødre og utgjør i dag gårdsnummer 3028, bruksnummer 11 Bøe (Nordstua) og gårdsnummer 3028, bruksnummer 12 Bøhaugen.
Det militærbaserte kartet forteller også historien om de mange husmannsplassene som lå i Bøkroken. Disse boplassene er avmerket med trekanter. I sør ser vi Lena og Moosekollen (Mastekollen), mot vest Rognedahlen (Rogndalen) og Tolsbraaten (Torebråten). Nordover fra Bøe-gårdene er Dueholen fortsatt husmannsplass. Det samme gjelder Høkelia, Dahlen og Fosselia. Det avmerkede Dahlen er Norddalen under Rognerud. Bødalen under Bøe ble anlagt senere.
Andre husmannsplasser i Bøkroken som kom lenger ut på 1800-tallet var eksempelvis Sørli under Vesle-Bøe og Lia under Store-Bøe. Rogndalen ble også splittet i to boplasser. Amonhytta er heller ikke inntegnet.
Karttegnerne tidlig på 1800-tallet har også avmerket kverner og sager i bekkeløpene, og vi ser i dette utsnittet en kvern i bekken rett sør for Høkelia. Veisystemene er også verd et studium for seg, og så får man heller unnskylde kartmakerne for at himmelretninger og avstander kanskje ikke stemmer i enhver sammenheng. Det gjelder for øvrig også for de stiplete svarte strekene som angir grensen mellom de ulike prestegjeldene. Bøkroken lå jo i Wartej Annex under Tune prestegjeld. Skal vi ta de inntegnede grensene mellom prestegjeldene bokstavelig etter kartet, ligger Rognerud i Os prestegjeld, mens gårdens to husmannsplasser Dahlen og Hestehaugen ligger i henholdsvis Varteig anneks og Rakkestad prestegjeld. Det var neppe tilfellet.
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside: http://www.kartverket.no
Link til Kartverkets hjemmeside.
© Kartverket.
Sted: Bøkroken.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2014-00343.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/12762-slik-sa-bokroken-ut-i-1804Filnavn:
VHF_2014-00343VarteigKart1804BoeFraKartverket.jpgBilde ID: 12762
Publisert: Tirsdag 03 Februar 2015
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Tirsdag 03 Februar 2015
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer