Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Dette kartutsnittet fra 1804 viser at det den gang var fire gårder i Spydevoldkroken, to brukere på det østre og to på det vestre Spydevold. Eller "Spitevold" som karttegneren har kalt gårdene. Lenger ut på 1800-tallet ble de to brukene på Østre Spydevold slått sammen til én gård. På Vestre Spydevold gikk det den motsatte vei, med flere oppdelinger av gårdene.
Ellers ser vi av kartet at de to husmannsplassene under gårdsnummer 3040, bruksnummer 1 Østre Spydevold er i full drift i 1804. Det er noe usikkert når plassene ble ryddet og bebodd, men de finnes allerede på et militærkart fra 1775.
Lygnmoen (Lyngmoen) lå nordøst for gårdene. Da kartet ble tegnet i 1804 var det Niels Endresen og kona Anne Joensdatter (opprinnelig fra Bergby) som var husmannsfolk på Lyngmoen. De hadde datteren Ingeborg. Det var bosetting på plassen til rundt 1870. I alle fall vet vi at da seksten år gamle Karen Lovise Hansdatter ble konfirmert i 1866, bodde hun på Lyngmoen. Foreldrene Hans Nilsen og Grethe Syversdatter var de siste husmennene der, og få år senere ble bygningene revet.
Lagnæs (Langneset) var også i drift før 1775. Plassen lå rett nord for Østre Spydevold, og her var det bosetting vesentlig lenger enn på Lyngmoen. I 1900 flyttet August Bernhard Olsen og kona Karoline Emilie Thoresdatter fra Bråten under Sikkeland til Langneset. Huset her ble revet omkring 1930. Ringmuren ble fjernet senere, men at det hadde stått hus der kunne man se fram til omkring 1990.
Til husmannsplass å være var det høyst spesielt at folkene på Langneset hadde tjenestejente. Ved folketellingen i 1801 var nemlig elleve år gamle Anne Matthiesdatter i tjeneste på plassen. Husmannsfolkene var Ole Gulbrandsen fra Spydevold og kona Helvig Gabrielsdatter Sikkelandsplass. De hadde giftet seg i 1797, og fikk to år senere datteren Marthe.
Ellers ser man på 1804-kartet Biarne-Aassen (Bjønnås) behørig avmerket.
Rett øst for Langneset lå en annen husmannsplass, nemlig Saga under gårdnummer 3032, bruksnummer 2 Knatterud. Saga var en av de tidligste husmannsplassene i Varteig, etablert før 1662. Senere ble det to plasser, med bosetting helt fram til rundt 1910.
Allerede i biskop Eysteins jordebok fra rundt 1390 er det dokumentert at det var to Spydevold-gårder. Et østre og et vestre bruk var det også på 1660-tallet. Da hadde man to hester, seks kuer og fem sauer på Østre Spydevold, mens det på Vestre Spydevold var to hester, ti kuer og seks sauer.
Både østre og vestre Spydevold ble delt i to halvdeler tidlig på 1700-tallet, slik at Spydevoldkroken besto av fire gårder. Mens de to gårdene på østre Spydevold ble samlet i 1860 da byfogd Georg Pettersen i Sarsborg fikk regjeringsskjøte på begge halvdelene, ble det ytterligere oppsplitting på Vestre Spydevold. Til gjengjeld ble flere av driverne på vestre Spydevold selveiere før tilsvarende skjedde på østre. De første fikk faktisk regjeringens skjøte allerede på 1820-tallet.
Oppstykkingen av vestre Spydevold førte til en dårlig arrondering med til dels stor teigblanding. I særlig grad gjaldt det for de to gårdene hvor gårdstunene lå i en klynge øst for jernbaneundergangen.
Derfor startet man i 1904 en utskiftingsforretning for å få en mer helhetlig inndeling mellom de fire aktuelle gårdene. Prosessen tok fire år. Utskiftingen førte til at den ene gården ble flyttet, og gårdstunet etablert i det området som hadde vært våtmark før Isesjø ble senket.
Spydevoldkroken teller i dag fire gårder, i tillegg til Vestvold.
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside for flere kart: http://www.kartverket.no
Link til Kartverkets hjemmeside.
© Kartverket.
Sted: Spydevold.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2015-00050.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/12952-fire-garder-og-to-husmannsplasser-pa-spitevold

Filnavn:

VHF_2015-00050_KartSpydevold.jpg

Bilde ID: 12952
Publisert: Lørdag 21 Februar 2015