Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: I katolsk tid var Bergerud prestegård, og det navnet hang ved i flere hundre år etter reformasjonen. På dette kartutsnittet fra 1804 ser vi at Bergerud benevnes som "Præstegaarden", til tross for at Varteig på dette tidspunktet ikke hadde egen prest og langt midre en prestegård.
Varteig var anneks under Fredrikstad fra 1567 til 1686, og deretter ble bygda anneks under Tune fram til1860. Da Varteig ble skilt fra Tune i 1861 både som egen kommune og eget sogn, bodde sogneprest Anders Andersen den første tiden på Belsby før østre Brunsby ble valgt som gård for presten.
Men tilbake til kartutsnittet: Som man vil se av kartet, var det to Bergerud-gårder i 1804. Slik hadde det vært siden 1600-tallet. Rundt 1840 ble både Gressløs/Gressum og Nordre Bergerud selveierbruk, utskilt fra Bergerud. Også Søndre Bråten ble delvis skilt ut fra Bergerud. I 1872 ble Vestre Bergerud delt mellom to brødre, men disse to eiendommene ble sammenføyet igjen i 1968.
Ellers ser vi at "Wartej Kierke" er behørig inntegnet, og vest for "Præstegaarden" ligger nordre og søndre Bronsbye (Brunsby) og dessuten husmannsplassen Johanneshytta.
Det kan også være grunn til å merke seg at det i 1804 bare var én Sælid-gård. Det varte imidlertid ikke lenge etter at kartet ble laget, for i 1812 ble gården delt i et nedre og et øvre Sælid.
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside for flere kart: http://www.kartverket.no
© Kartverket.
Link til Kartverkets hjemmeside.
Sted: Kirkebygda.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2015-00113.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/13148-praestegaarden-i-1804

Filnavn:

VHF_2015-00113_KartBergerud.jpg

Bilde ID: 13148
Publisert: Torsdag 05 Mars 2015