Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Vi kan danne oss en oppfatning av den storgården som Gryte var i sin tid ved å studere dette kartutsnittet. Fram til 1645 var Gryte én gård. I tillegg til hele Grytekroken, lå også Furuholmen, Heden, Morthaugen, Grytedalen, Sandtangen, Haugen og Stenkleven under gården. De to Engebråten-gårdene var ikke etablert ennå, så dette var også "Gryte-jord". I tillegg eide bonden på Gryte også Suteren og Hovden i Tune.
Dette kartet fra 1804 gir et lite bilde av omfanget på gården. Fortsatt er plassene langs Glomma avtegnet som husmannsplasser under Gryte på kartet. Det gjelder Søndre og Nordre Furuholmen, Heden, "Dahle" (Grytedalen), "Mortoug" (Nedre Morthaugen) "Sandbugt" (Sandtangen) og Haugen. Og litt vekk fra Glomma også Øvre Morthaugen og Stenkleven (navnet er ikke ført på kartet, men er plassen som ligger kloss inntil Rakkestad-grensa). Morthaugbråten var ikke etablert ennå i 1804.
Det er sprik mellom informasjonen i bygdeboka til Olav Spydevold og det som blir anmerket i folketellingen i 1801 når det gjelder hvilke av plassene som var selveierbruk og hvilke som fortsatt var husmannsplass tidlig på 1800-tallet.
Karttegneren vil altså med sine trekanter anmerke at samtlige boplasser fortsatt lå som husmannsplasser under Gryte. Det stemmer godt med hva som kommer fram av folketellingen tre år tidligere.
På Søndre Furuholmen bodde husmann Ole Pedersen og hans kone Johanne med barna Christine, Pernille, Oliane og Anne. Det bemerkelsesverdige her er at husmannen faktisk hadde to tjenestefolk, nemlig Hans Andersen og Marthe Olsdatter. Begge er i slutten av tenårene. På "Furuholm Nordre Plads" må husmann Eilert Olsen og kona Inger klare seg selv, men der er barna eldre og kan sikkert delta i arbeidet på plassen. Det gjelder Ellen Sophie, Anne og Grethe.
Anders Juelsen og kona Karen med tre barn var husmannsfolk på Heden helt tidlig på 1800-tallet, men plassen ble selveierbruk ikke så mange årene senere.
Ole Halvorsen og kona Anne Juelsdatter ble de første selveierne på Grytedalen, men det var først noen år ut på 1800-tallet. Før den tid var de husmenn.
Karttegneren kan ha bommet når det gjelder Nedre Morthaugen. Ved folketellingen i 1801 oppgis Syver Evensen å være jordbruger på gården. Ifølge Varteig-boka skal Syver ha fått skjøte på gården i 1794. Derimot var Ingebrecht (Engebret) Haagensen fortsatt husmann på Øvre Morthaugen ved folketellingen i 1801, men han og kona Simiana ble selveiende noen år senere.
I 1801 var Joen Helgesen og kona Kirsti husmenn på Sandtangen, Henrich Thuesen og kona Helen det samme på Haugen, og på "Steenkleven Plads" var Thore Clausen og kona Oliane husmannsfolk.
Det henvises ellers til Kartverkets hjemmeside for flere kart: http://www.kartverket.no
© Kartverket.
Link til Kartverkets hjemmeside.
Sted: Furuholmen/Haugen.
År: 1804.
Eier: Kartverket.
Bildenummer: VHF.2015-00225.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/13405-rester-etter-grytes-fordums-storhetstid

Filnavn:

VHF_2015-00225_Kart_Gryte_Boplasser.jpg

Bilde ID: 13405
Publisert: Torsdag 02 April 2015