- 0
- 7 368
Presteboligen i Varteig
Motiv: "Varteig Prestegaard" står det på dette postkortet som ble brukt som julehilsen en gang rundt 1930. Det er presteboligen vi ser, mens prestegården hadde egen forpakterbolig. Presteboligen fikk for øvrig tilbake navnet Varteig Prestegård da forpakterne Anne Grethe og Per Brenne i mai 2000 kjøpte gårdsbruket av Opplysningsvesenets Fond. Samtidig fikk gården tilbake sitt historiske navn, Brunsby Østre.
Varteig ble skilt ut fra Tune som egen kommune og eget sognekall fra 1861. Før den tid hadde Varteig vært anneks under Fredrikstad fra 1567 til 1686, og under Tune fra 1686 til 1860.
Varteig hadde ikke hatt prestegård siden katolsk tid, og da var det Bergerud som var prestegården. Da de nye kommunepolitikerne i 1861 måtte ta stilling til plassering av ny gård til presten, sto valget mellom Belsby og Brunsby. Og det ble en debatt som satte sinnene i bygda en smule i kok. "Dette ble en ganske betydelig affære med megen strid", har bygdehistoriker Olav Spydevold konkludert med.
Anders Andersen (1812-1868) hadde vært personellkapellan i Tune før han ble sogneprest i Varteig fra 1861. I mangel på prestegård var han foreløpig blitt innkvartert på Belsby. Andersen likte seg godt der, og det er tydelig at han i begynnelsen ønsket Belsby som prestegård.
Da herredsstyret trådte sammen 15. januar i 1861, var eneste sak til behandling innkjøp av jord til prestegård. Saken hadde nok imidlertid vært diskutert inngående i lang tid, for både bygningsmasse, skogens bonitet og endog avstanden til kirken var blitt nøye dokumentert. I herredsstyreprotokollen kan vi lese at Belsby lå 3006 alen fra kirken.
I møteprotokollen fra dette første herredsstyremøtet er følgende innført:
"Minoriteten tilføier, at Belsby indeholder omtrent 50 maal dyrket akerland mer end Brunsby, og tillige en skjøn beliggenhed, og tillige i bygdens midte, og hva skogen angaar tror vi at den er tilstrækkelig. Pluraliteten antog, at det av minoritetens paastaaede omtrentlige 50 maal pådyrkede akerland mer end paa Brunsby maa være altfor meget."
Ordfører Christen Rasmussen Furuholmen gikk inn for Brunsby, og fikk støtte i dette synet fra ytterligere seks representanter. Fem av herredsstyrets medlemmer gikk for Belsby.
Holdningen hos prost Bassøe veide nok tungt i saken, og han talte for Brunsby. Etter hvert skiftet også sogneprest Andersen mening. Da herredsstyret tok sin endelige beslutning 14. februar i 1862, gikk politikerne enstemmig inn for Brunsby.
Den nye prestegården fikk mest av arealet sitt fra det østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til prestens gårdsbruk. Totalt var arealet på rundt 175 mål dyrket mark, 40 mål eng og 345 mål skog.
Ved kongelig resolusjon av 1864 ble det bestemt at det skulle oppføres hovedbygning, stolpebod, vedskjul og vognskjul. Stallen skulle bygges om, låvebygningen utvides og fjøset restaureres. Sogneprest Anders Andersen fikk 1500 spesidaler fra Opplysningsvesenets Fond til dette arbeidet. Det er denne hovedbygningen vi ser på bildet, og som fram til 2015 har vært Varteig-prestens bolig.
I en artikkel om prestegården i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2001 heter det at de første 50 årene var det prestene selv som drev gården, med hjelp av gårdsgutter, sveisere og budeier. Noen av prestene hadde med seg egne tjenestefolk da de tiltrådte i Varteig, mens andre ansatte arbeidsfolk fra bygda.
Fra 1915 ble prestegården forpaktet bort. Arne Bø, som senere kjøpte gårdsnummer 3010, bruksnummer 1, 4 og 6 Hauger, var forpakter av gården fra 1915 til 1920, og Otto Klein fram til 1928, da Olaf Brenne overtok forpaktningen. Siden har denne slekta vært på gården. Gunnar Brenne tok over som forpakter etter faren i 1957, og sønnen Per Brenne drev videre fra 1991. Siden 2000 har han og kona Anne Grethe vært selveiere på den tidligere prestegården.
Dette eksemplaret av postkortet gikk for øvrig som en julehilsen fra Johanne Brenne til søster og svoger, Dorthea og Sigurd Lunde.
Sted: Presteboligen.
År: Omkring 1930.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00633.
Bilde ID: 14367
Publisert: Mandag 15 Juni 2015
Varteig ble skilt ut fra Tune som egen kommune og eget sognekall fra 1861. Før den tid hadde Varteig vært anneks under Fredrikstad fra 1567 til 1686, og under Tune fra 1686 til 1860.
Varteig hadde ikke hatt prestegård siden katolsk tid, og da var det Bergerud som var prestegården. Da de nye kommunepolitikerne i 1861 måtte ta stilling til plassering av ny gård til presten, sto valget mellom Belsby og Brunsby. Og det ble en debatt som satte sinnene i bygda en smule i kok. "Dette ble en ganske betydelig affære med megen strid", har bygdehistoriker Olav Spydevold konkludert med.
Anders Andersen (1812-1868) hadde vært personellkapellan i Tune før han ble sogneprest i Varteig fra 1861. I mangel på prestegård var han foreløpig blitt innkvartert på Belsby. Andersen likte seg godt der, og det er tydelig at han i begynnelsen ønsket Belsby som prestegård.
Da herredsstyret trådte sammen 15. januar i 1861, var eneste sak til behandling innkjøp av jord til prestegård. Saken hadde nok imidlertid vært diskutert inngående i lang tid, for både bygningsmasse, skogens bonitet og endog avstanden til kirken var blitt nøye dokumentert. I herredsstyreprotokollen kan vi lese at Belsby lå 3006 alen fra kirken.
I møteprotokollen fra dette første herredsstyremøtet er følgende innført:
"Minoriteten tilføier, at Belsby indeholder omtrent 50 maal dyrket akerland mer end Brunsby, og tillige en skjøn beliggenhed, og tillige i bygdens midte, og hva skogen angaar tror vi at den er tilstrækkelig. Pluraliteten antog, at det av minoritetens paastaaede omtrentlige 50 maal pådyrkede akerland mer end paa Brunsby maa være altfor meget."
Ordfører Christen Rasmussen Furuholmen gikk inn for Brunsby, og fikk støtte i dette synet fra ytterligere seks representanter. Fem av herredsstyrets medlemmer gikk for Belsby.
Holdningen hos prost Bassøe veide nok tungt i saken, og han talte for Brunsby. Etter hvert skiftet også sogneprest Andersen mening. Da herredsstyret tok sin endelige beslutning 14. februar i 1862, gikk politikerne enstemmig inn for Brunsby.
Den nye prestegården fikk mest av arealet sitt fra det østre Brunsby, men også noe av vestre Brunsby ble lagt til prestens gårdsbruk. Totalt var arealet på rundt 175 mål dyrket mark, 40 mål eng og 345 mål skog.
Ved kongelig resolusjon av 1864 ble det bestemt at det skulle oppføres hovedbygning, stolpebod, vedskjul og vognskjul. Stallen skulle bygges om, låvebygningen utvides og fjøset restaureres. Sogneprest Anders Andersen fikk 1500 spesidaler fra Opplysningsvesenets Fond til dette arbeidet. Det er denne hovedbygningen vi ser på bildet, og som fram til 2015 har vært Varteig-prestens bolig.
I en artikkel om prestegården i Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2001 heter det at de første 50 årene var det prestene selv som drev gården, med hjelp av gårdsgutter, sveisere og budeier. Noen av prestene hadde med seg egne tjenestefolk da de tiltrådte i Varteig, mens andre ansatte arbeidsfolk fra bygda.
Fra 1915 ble prestegården forpaktet bort. Arne Bø, som senere kjøpte gårdsnummer 3010, bruksnummer 1, 4 og 6 Hauger, var forpakter av gården fra 1915 til 1920, og Otto Klein fram til 1928, da Olaf Brenne overtok forpaktningen. Siden har denne slekta vært på gården. Gunnar Brenne tok over som forpakter etter faren i 1957, og sønnen Per Brenne drev videre fra 1991. Siden 2000 har han og kona Anne Grethe vært selveiere på den tidligere prestegården.
Dette eksemplaret av postkortet gikk for øvrig som en julehilsen fra Johanne Brenne til søster og svoger, Dorthea og Sigurd Lunde.
Sted: Presteboligen.
År: Omkring 1930.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00633.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/14367-presteboligen-i-varteigFilnavn:
VHF_2015-00633_PresteboligenREV.jpgBilde ID: 14367
Publisert: Mandag 15 Juni 2015
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Mandag 15 Juni 2015
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer