Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Bygdehallen sto ferdig i 1923, reist av drivende krefter i Varteig Bygdelag. Dette bygdelaget var stiftet i 1917, med Anders Næss (1876-1938) som formann. Næss var lensmann i bygda fra 1911 til 1919, og var også en betydelig forretningsmann. Blant annet drev han innen trelast og eiendomshandel.
Næss og de øvrige i bygdelaget så behovet for en sentral "bygdegård" i Varteig, både for å bygge samhold og ivareta tradisjonene. Egentlig ønsket Næss å gjenreise den gamle brukseierboligen og sorenskrivergården fra Brekke i Os på den aktuelle tomta ved Brunsby Vestre. Dette hadde vært et staselig bygg da det ble reist i andre halvdel av 1700-tallet, men bar nok nå preg av forfall. Næss hadde kjøpt bygningen, og tilbød den i 1920 til Varteig Bygdelag for 4000 kroner. Tanken var at bygdelaget skulle sette den i stand, og deretter leie ut til kommunen og banken.
Herredsstyret vendte imidlertid tommelen ned. Et utvalg som hadde sett nærmere på Snekkenes-bygningen mente den ikke var tjenlig til offentlig bruk. I stedet står den nå som en av de mest sentrale bygningene på Borgarsyssel Museum.
Næss var imidlertid ikke den som hang lenge med hodet. I stedet gikk han sammen med andre gode vartinger helhjertet inn for å bygge nytt. En ukuelig vilje og ditto optimisme gjorde at bygdelaget gikk i gang med planlegging. Gunerius Furuholmen laget tegningene, og allerede på bygdedagen i 1923 kunne man innvie Bygdehallen, slik du ser den i dag.
Bygget kostet 55.000 kroner, hvorav halvparten var innsamlede midler. Bygdehallen ga rom for møter og arrangementer, og løste også plass-spørsmålet for både bank og kommunale møter. I tillegg ble det innredet to leiligheter i andre etasje, som i mange år var forbeholdt jordmor og småskolelærer.
I 1927 ble Bygdehallen overdratt til Varteig kommune, mot at kommunen overtok gjelden på 30.000 kroner som hvilte på bygget.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2006 ble det satt fokus på utviklingen av kommuneadministrasjonen i Varteig, fra før andre verdenskrig og fram til storkommunen var en realitet i 1992.
Det første faste kontorholdet i Bygdehallen kom i 1940, da det ble ansatt forretningsfører for forsyningsnemnda. Administrasjonsbehovet meldte seg først innenfor likningskontor og kommunekasse. Lenge var ordførere og utvalgsledere sine egne sekretærer, og først på slutten av 1960-tallet fikk man formannskapssekretær i deltidsstilling.
Derfra økte imidlertid både den statlige og kommunale administrasjonen raskt, og dette førte til nytt administrasjonsbygg som sto ferdig i 1980. Dette bygget ga også plass for bank og post.
Med bakgrunn i de mange offentlige etater som hadde tilhold i Bygdehallen, ble navnet etter hvert Kommunelokalet, eller bare Lokalet. Etter initiativ fra styret i Varteig Historielag, vedtok en enstemmig komité for kultur i Sarpsborg i 2010 at bygningen skulle få tilbake det opprinnelige navnet sitt. Siden har følgelig navnet vært Bygdehallen.
Selv om de fleste offentlige etater er ute av Varteig, lever Bygdehallens opprinnelige funksjon som samlingssted for mye av bygdas kulturliv like godt i 2015 som på 1920-tallet.
Sted: Bygdehallen.
År: Ca. 1925.
Fotograf: Sigurd Hansen, med enerett bokhandler Iver Braaten.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00635.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/14582-sa-behovet-for-en-sentral-bygdegard

Filnavn:

VHF_2015-00635_Bygdehallen.jpg

Bilde ID: 14582
Publisert: Mandag 15 Juni 2015