- 0
- 7 103
Butikken på Tangen
Motiv: Slik så butikken på Tangen ut i 1978, året som driften ble nedlagt. Forretningen holdt til i første etasje, mens resten av etasjen og andre etasje var bolig for kjøpmannsekteparet Inga og Einar Andersen.
Det var lensedriften som ga grunnlaget for landhandelen på Tangen. Dessuten hadde "Krabben" fast anløp ved Tangen eller Furuholmen fra båten ble satt i trafikk på Glomma 1869 og fram til opphøret i 1947. Derfor var det en betydelig aktivitet i området som ga et godt kundegrunnlag.
Butikkdriften startet med Furuholmen Lenses Handelsforening, som var en kooperativ bedrift. Johan Andersen (født i 1850) fra Liverud i Skiptvet kjøpte handelsforeningen omkring forrige århundreskifte. En leiekontrakt undertegnet Richard Christensen Furuholmen som grunneier regulerte i 1898 leien til 30 kroner, "der erlægges inden hvert aars Juleaften".
I en skisse over eiendommen er det bare tegnet inn hovedbygning og vedskjul, ikke stolpebod. Ved en branntakst på eiendommen i 1906 er imidlertid pakkhuset i tre etasjer med. I takstbeskrivelsen heter det: "Hovedbygning oppført af Tømmer, panelet og malet udvendig samt Kvistværelserne, Kjøkkenet og til dels Butikken indvendig. Gang, Handelsbutikk, Kjøkken og Stue, samt 3 Kvistværelser nemlig 1 Frontværelse og 1 almindeligt Kvistværelse i hver Ende af Røstet med 2 Alkover, samtlige Værelser tømrede. 10 x 7.5 meter i en etasje."
Pakkhuset er på 9 x 5 meter i tre etasjer, og vedskuret med "oljebod og lokum" er på 7 x 4 meter.
Johan Andersen og kona Andrine drev butikken på Tangen fram til 1920, da Trygve Ødegaard ble neste handelsmannen. Ødegaard hadde selv vært butikkbetjent hos Andersen. I salgskontrakten heter det at handelen omfattet "alt butikindventar som vægter, lodder, maal og lignende samt disker og reoler, idetheletat alt til forretningens drift tilhørende gjenstande". Med i avtalen inngikk også "robaat 1, drakjærre, 1 kjælke, en tralle, en kopipresse med forskjellige andre avtalte ting".
Johan Andersen forbeholdt seg "det vestre kvistværelse med tilstøtende alkove samt adgang til nødvendige ydre rum den tid han maatte ønske at bo der, dog ophører denne ret saafremt kjøperen sælger og slutter forretningen."
Det heter også i avtalen at hvis selgeren skulle "bli syg og sengeliggende, saaledes at han maa ha særskilt pleie, skal kjøperen anvise pleiersken plads, saa hun kan være paa stedet". Andersen, som også hadde vært ordfører i Varteig i årene 1908-1910, ble imidlertid ikke boende lenge på Tangen etter at han hadde overdratt forretningen til butikkbetjenten sin, men flyttet etter kort tid til Gressvik.
Trygve Ødegård drev butikken i seks år, til Inga og Einar Andersen overtok i 1926. Ekteparet sto for driften i 52 år, fram til forretningen ble nedlagt i 1978.
Lensearbeiderne var utvilsomt viktige for kundegrunnlaget på Tangen, men her var det snakk om et betydelig tillitsforhold mellom landhandleren og kundene. Fløtingen stoppet jo utpå høsten, og på vinteren kunne det derfor bli beskjedne inntekter rundt om på de mange småplassene og husene. Derfor ble det ofte til at kundene "skrev på bok". De fikk rett og slett handle på krita, og så betalte de ned på gjelden når fløtningssesongen hadde startet på våren og lønna fra lensa begynte å komme.
Sted: Tangen.
År: 1978.
Fotograf: Jarl M. Andersen, SA.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00357.
Bilde ID: 14659
Publisert: Fredag 03 Juli 2015
Det var lensedriften som ga grunnlaget for landhandelen på Tangen. Dessuten hadde "Krabben" fast anløp ved Tangen eller Furuholmen fra båten ble satt i trafikk på Glomma 1869 og fram til opphøret i 1947. Derfor var det en betydelig aktivitet i området som ga et godt kundegrunnlag.
Butikkdriften startet med Furuholmen Lenses Handelsforening, som var en kooperativ bedrift. Johan Andersen (født i 1850) fra Liverud i Skiptvet kjøpte handelsforeningen omkring forrige århundreskifte. En leiekontrakt undertegnet Richard Christensen Furuholmen som grunneier regulerte i 1898 leien til 30 kroner, "der erlægges inden hvert aars Juleaften".
I en skisse over eiendommen er det bare tegnet inn hovedbygning og vedskjul, ikke stolpebod. Ved en branntakst på eiendommen i 1906 er imidlertid pakkhuset i tre etasjer med. I takstbeskrivelsen heter det: "Hovedbygning oppført af Tømmer, panelet og malet udvendig samt Kvistværelserne, Kjøkkenet og til dels Butikken indvendig. Gang, Handelsbutikk, Kjøkken og Stue, samt 3 Kvistværelser nemlig 1 Frontværelse og 1 almindeligt Kvistværelse i hver Ende af Røstet med 2 Alkover, samtlige Værelser tømrede. 10 x 7.5 meter i en etasje."
Pakkhuset er på 9 x 5 meter i tre etasjer, og vedskuret med "oljebod og lokum" er på 7 x 4 meter.
Johan Andersen og kona Andrine drev butikken på Tangen fram til 1920, da Trygve Ødegaard ble neste handelsmannen. Ødegaard hadde selv vært butikkbetjent hos Andersen. I salgskontrakten heter det at handelen omfattet "alt butikindventar som vægter, lodder, maal og lignende samt disker og reoler, idetheletat alt til forretningens drift tilhørende gjenstande". Med i avtalen inngikk også "robaat 1, drakjærre, 1 kjælke, en tralle, en kopipresse med forskjellige andre avtalte ting".
Johan Andersen forbeholdt seg "det vestre kvistværelse med tilstøtende alkove samt adgang til nødvendige ydre rum den tid han maatte ønske at bo der, dog ophører denne ret saafremt kjøperen sælger og slutter forretningen."
Det heter også i avtalen at hvis selgeren skulle "bli syg og sengeliggende, saaledes at han maa ha særskilt pleie, skal kjøperen anvise pleiersken plads, saa hun kan være paa stedet". Andersen, som også hadde vært ordfører i Varteig i årene 1908-1910, ble imidlertid ikke boende lenge på Tangen etter at han hadde overdratt forretningen til butikkbetjenten sin, men flyttet etter kort tid til Gressvik.
Trygve Ødegård drev butikken i seks år, til Inga og Einar Andersen overtok i 1926. Ekteparet sto for driften i 52 år, fram til forretningen ble nedlagt i 1978.
Lensearbeiderne var utvilsomt viktige for kundegrunnlaget på Tangen, men her var det snakk om et betydelig tillitsforhold mellom landhandleren og kundene. Fløtingen stoppet jo utpå høsten, og på vinteren kunne det derfor bli beskjedne inntekter rundt om på de mange småplassene og husene. Derfor ble det ofte til at kundene "skrev på bok". De fikk rett og slett handle på krita, og så betalte de ned på gjelden når fløtningssesongen hadde startet på våren og lønna fra lensa begynte å komme.
Sted: Tangen.
År: 1978.
Fotograf: Jarl M. Andersen, SA.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00357.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/14659-butikken-pa-tangenFilnavn:
VHF_2015-00357_ButikkTangen.jpgBilde ID: 14659
Publisert: Fredag 03 Juli 2015
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Fredag 03 Juli 2015
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer