- 0
- 3 160
Han innførte kaffen til Varteig
Motiv: Iver Svendsen Brunsby var en allsidig kar som også må ha hatt et nysgjerrig og positivt blikk på noen av datidens nymotens innslag. Blant annet er det han som har fått æren for å ha innført kaffen til Varteig. Det skal ha skjedd på 1830-tallet.
Iver kom til verden 16. mars i 1797, og foreldrene var Birthe Mathisdatter (født på Askersby) og Svend Syversen Brunsby.
Iver giftet seg i 1825 med Cathrine Olsdatter Hasle (1789-1859). Cathrine hadde vært gift med Ivers bror Simen Svendsen Brunsby. Simen døde imidlertid i 1822, og tre år senere giftet altså Iver seg med sin svigerinne. Dermed overtok han også foreldregården Vestre Brunsby, som Simen hadde eid og drevet fram til sin død. Cathrine og Iver fikk fire barn, Birthe Marie (født i 1825), Kirsti (1829), Olea (1832) og Syver (1835), i tillegg til at det var en betydelig barneflokk i ekteskapet til Cathrine og Simen.
Det ble med årene en viss avskalling fra hovedbølet på Vestre Brunsby. Mathishytta (Nedre Dalene) ble frasolgt i 1834, og Iver solgt i 1856 noe av gården til stesønnen Hans Simensen, mens noe av det øvrige arealet ble lagt til prestegården da den ble etablert på Østre Brunsby i 1864. Iver Svendsen Brunsbys datter Olea og ektemannen Iver Olsen Brenne overtok i 1872 det som da ble benevnt som gårdsnummer 3007, bruksnummer 3. Senere ble også Hans Simensens eiendom, bruksnummer 5, lagt tilbake til gården igjen.
Rikard Andersen Sælid (1862-1944) var barnebarn av Kathrine og Iver på Brunsby, og han har nedtegnet mye om sin morfar. Blant annet skriver han:
"Bestefar var en klok, dyktig og arbeidsom mann. Han hadde lært å skrive. Han var godt likt av sine sambygdinger og det var ikke noe rart, for han var snild og godhjertet og tok alting på en human og pen måte, så langt det lott sig gjøre." Og videre:
"Bestefar var en driftig mann, gården drev han godt, men utenom gårdsbruket drev han tildels som slakter og sommetider som tømmerhandler."
Det var nettopp handelen med trelast og slakt som førte til at Iver Svendsen Brunsby fikk smaken på den nymotens drikken kaffe. På 1830-tallet var han nemlig ofte i Fredrikstad både med kjøtt og trelast, og hesten satte han da inn hos madam Vold som drev i Gamlebyen. Iver ble godt kjent der, og gjorde ofte madamen småtjenester. Til gjengjeld ble han traktert kaffe.
En dag kjøpte han så med seg "en fjerding kaffe" hjem til Varteig etter å ha blitt nøye forklart hvordan kaffen skulle lages. Brenningen av kaffen foregikk i en gryte. Noen egnet kaffekjele fantes naturlig nok ikke på Brunsby, så kokingen foregikk også i gryta.
Hele gårdsfolket samlet seg for å smake på denne helt ukjente drikken. Barna syntes det smakte nokså vondt, og spyttet ut kaffen. Iver begynte imidlertid å bruke kaffe regelmessig, og etter hvert ble drikken populær i familien og kjent også i bygda for øvrig.
Ivers datter Olea har for øvrig gjenfortalt noen av farens beretninger fra tidlig på 1800-tallet. Dette ble nedtegnet av Susanne Albertine Bolstad, prestekone i Varteig fra 1907 til 1915. Der forteller Olea at det ble brukt lite poteter tidlig på 1800-tallet, og heller ikke rug og hvete. Derimot gikk det i erter, havre og bygg. Flatbrød laget av erter eller havre var den vesentligste bestanddelen i den daglige kosten. Ovnsstekt brød ble brukt bare i høytidene. Ellers var velling, grøt, surmelk, kål, kjøtt og sild viktige ingredienser. Melk ble drukket til de fleste måltider, og det ble også brukt mye øl. Kaffe gikk det altså enda mange år før ble introdusert i den jevne husholdning.
"Fattigfolks levevis var overmåte tarvelig", gjenga Olea. De fikk litt korn i fattigunderstøttelse, men lin og ull måtte de tigge. Kostholdet deres besto i hovedsak av vassvelling og surmelk.
Iver Svendsen Brunsby fortalte også om klesdrakten i sin oppvekst. Det gikk på vadmelsbukser og tresko for mennene. Kvinnene hadde ullskjørt og vadmelstrøye, og underklærne var av strie. Utover på 1830- og 1840-tallet begynte mennene å bruke klær av helull, og det ble slutt på knebuksene. Først nærmere midten av 1800-tallet tok man i bruk bomull som man selv spant.
Iver Svendsen Brunsby døde 20. juni i 1879.
Sted: Brunsby.
År: Ca. 1870.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00806.
Bilde ID: 14769
Publisert: Tirsdag 07 Juli 2015
Iver kom til verden 16. mars i 1797, og foreldrene var Birthe Mathisdatter (født på Askersby) og Svend Syversen Brunsby.
Iver giftet seg i 1825 med Cathrine Olsdatter Hasle (1789-1859). Cathrine hadde vært gift med Ivers bror Simen Svendsen Brunsby. Simen døde imidlertid i 1822, og tre år senere giftet altså Iver seg med sin svigerinne. Dermed overtok han også foreldregården Vestre Brunsby, som Simen hadde eid og drevet fram til sin død. Cathrine og Iver fikk fire barn, Birthe Marie (født i 1825), Kirsti (1829), Olea (1832) og Syver (1835), i tillegg til at det var en betydelig barneflokk i ekteskapet til Cathrine og Simen.
Det ble med årene en viss avskalling fra hovedbølet på Vestre Brunsby. Mathishytta (Nedre Dalene) ble frasolgt i 1834, og Iver solgt i 1856 noe av gården til stesønnen Hans Simensen, mens noe av det øvrige arealet ble lagt til prestegården da den ble etablert på Østre Brunsby i 1864. Iver Svendsen Brunsbys datter Olea og ektemannen Iver Olsen Brenne overtok i 1872 det som da ble benevnt som gårdsnummer 3007, bruksnummer 3. Senere ble også Hans Simensens eiendom, bruksnummer 5, lagt tilbake til gården igjen.
Rikard Andersen Sælid (1862-1944) var barnebarn av Kathrine og Iver på Brunsby, og han har nedtegnet mye om sin morfar. Blant annet skriver han:
"Bestefar var en klok, dyktig og arbeidsom mann. Han hadde lært å skrive. Han var godt likt av sine sambygdinger og det var ikke noe rart, for han var snild og godhjertet og tok alting på en human og pen måte, så langt det lott sig gjøre." Og videre:
"Bestefar var en driftig mann, gården drev han godt, men utenom gårdsbruket drev han tildels som slakter og sommetider som tømmerhandler."
Det var nettopp handelen med trelast og slakt som førte til at Iver Svendsen Brunsby fikk smaken på den nymotens drikken kaffe. På 1830-tallet var han nemlig ofte i Fredrikstad både med kjøtt og trelast, og hesten satte han da inn hos madam Vold som drev i Gamlebyen. Iver ble godt kjent der, og gjorde ofte madamen småtjenester. Til gjengjeld ble han traktert kaffe.
En dag kjøpte han så med seg "en fjerding kaffe" hjem til Varteig etter å ha blitt nøye forklart hvordan kaffen skulle lages. Brenningen av kaffen foregikk i en gryte. Noen egnet kaffekjele fantes naturlig nok ikke på Brunsby, så kokingen foregikk også i gryta.
Hele gårdsfolket samlet seg for å smake på denne helt ukjente drikken. Barna syntes det smakte nokså vondt, og spyttet ut kaffen. Iver begynte imidlertid å bruke kaffe regelmessig, og etter hvert ble drikken populær i familien og kjent også i bygda for øvrig.
Ivers datter Olea har for øvrig gjenfortalt noen av farens beretninger fra tidlig på 1800-tallet. Dette ble nedtegnet av Susanne Albertine Bolstad, prestekone i Varteig fra 1907 til 1915. Der forteller Olea at det ble brukt lite poteter tidlig på 1800-tallet, og heller ikke rug og hvete. Derimot gikk det i erter, havre og bygg. Flatbrød laget av erter eller havre var den vesentligste bestanddelen i den daglige kosten. Ovnsstekt brød ble brukt bare i høytidene. Ellers var velling, grøt, surmelk, kål, kjøtt og sild viktige ingredienser. Melk ble drukket til de fleste måltider, og det ble også brukt mye øl. Kaffe gikk det altså enda mange år før ble introdusert i den jevne husholdning.
"Fattigfolks levevis var overmåte tarvelig", gjenga Olea. De fikk litt korn i fattigunderstøttelse, men lin og ull måtte de tigge. Kostholdet deres besto i hovedsak av vassvelling og surmelk.
Iver Svendsen Brunsby fortalte også om klesdrakten i sin oppvekst. Det gikk på vadmelsbukser og tresko for mennene. Kvinnene hadde ullskjørt og vadmelstrøye, og underklærne var av strie. Utover på 1830- og 1840-tallet begynte mennene å bruke klær av helull, og det ble slutt på knebuksene. Først nærmere midten av 1800-tallet tok man i bruk bomull som man selv spant.
Iver Svendsen Brunsby døde 20. juni i 1879.
Sted: Brunsby.
År: Ca. 1870.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00806.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/14769-han-innforte-kaffen-til-varteigFilnavn:
VHF_2015-00806_IverSvendsenBrunsbyREV.jpgBilde ID: 14769
Publisert: Tirsdag 07 Juli 2015
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Tirsdag 07 Juli 2015
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer