- 0
- 7 995
Her hviler sogneprest Anders Andersen
Motiv: Når bevaringsplanen for middelalderkirkegården i Varteig skal vedtas, vil man også ta stilling til hvilke gravminner som bør bevares. Kriterier for bevaring kan være høy alder, kunstnerisk og håndverksmessig verdi, personhistorisk verdi eller symboler og spesielle gravskrifter, i tillegg til ønsket om å bevare kirkegårdsmiljøet rundt kirken.
Vi skulle tro gravmonumentet fremst i bildet dekker flere av disse kriteriene. Her hviler nemlig Anders Andersen, den eneste sognepresten som ligger gravlagt på kirkegården i Varteig. Da ser vi bort fra eventuelle prester som måtte ha blitt begravd her i katolsk tid. Det har man nemlig ingen oversikt over.
Andersen var første presten i bygda etter at Varteig ble skilt fra Tune i 1861. Utskillelsen gjaldt både som eget sogn og egen kommune. Andersen ble utnevnt 1. januar 1861, men hadde fungert fra 10. mars året før. Da hadde han siden 1857 vært personellkapellan hos sognepresten i Tune.
Anders Andersen var født på Jevnaker 12. juni i 1812. Han ble teologisk kandidat i 1846, og flyttet deretter til Sarpsborg hvor han virket som lærer fram til han ble tilsatt som personellkapellan hos Johan Nilsen Vogt i Tune.
Andersen var gift med ti år yngre Hedvig f. Bay, og de fikk åtte barn. De to yngste kom til verden i Varteig, nemlig Christiane Ulrikke 3. august i 1864 og Frithjof Sebastian 27. august i 1867. De første seks barna var født mens familien bodde i Sarpsborg.
Etter at Andersen hadde holdt gudstjeneste langfredagen i 1868, 10. april, klaget han over at han var trøtt. Da han kom hjem til prestegården fikk han slag og døde samme kveld. Han var da bare 56 år gammel.
Han ble stedt til hvile på kirkegården i Varteig mandag 20. april i 1868. Vi kjenner ikke til hvordan gravsteinen over sognepresten var de første årene. Gravmonumentet som står der i dag ble i sin tid skjenket av Varteig bondevennforening, som var stiftet i 1870 og drev fram til 1912.
Enken Hedvig Bay Andersen flyttet fra Varteig til Christiania i oktober samme året som mannen døde, sammen med sine åtte barn.
Bilde av Anders Andersen henger i prestesakristiet i Varteig, sammen med alle hans etterfølgere.
Bilde av Andersen.
Som et historisk tidsbilde tar vi med bosettingen på prestegården i 1865. Gården var da nyanlagt, og besto av hele det gamle østre Brunsby samt noe areal fra vestre Brunsby. Ved folketellingen dette året går det fram at sogneprest Andersen hadde to hester og tolv "stort kveg", sju sauer og to griser.
Husholdningen var stor. Andersen betegnes som "Husfader, Gaardbruger, Sognepræst". I tillegg til ham, kona Hedvig og de sju barna som på det tidspunktet var kommet til verden, var også prestefruens søster Emelie Bay bosatt på prestegården. Hun oppgis å være lærer, formodentlig for prestefamiliens egne barn. Det var også en ungjente i kosten som var der "for at lære Husholdning", nemlig 17-årige Hanna Vallø fra Slagen. Vi vet også at Andersens svigerfar infanterikaptein Herman Bay bodde på prestegården i noen år.
Det trengtes mange arbeidshender for både å drive gården og å sørge for en så stor husholdning. Ved folketellingen i 1865 oppgis det at det er tre tjenestegutter og tre tjenestepiker i arbeid på prestegården, samt en 14-åring som betegnes som legdslem.
Sted: Middelalderkirkegården.
År: 2012.
Fotograf: Øistein Bøe.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00667.
Bilde ID: 16146
Publisert: Tirsdag 13 Oktober 2015
Vi skulle tro gravmonumentet fremst i bildet dekker flere av disse kriteriene. Her hviler nemlig Anders Andersen, den eneste sognepresten som ligger gravlagt på kirkegården i Varteig. Da ser vi bort fra eventuelle prester som måtte ha blitt begravd her i katolsk tid. Det har man nemlig ingen oversikt over.
Andersen var første presten i bygda etter at Varteig ble skilt fra Tune i 1861. Utskillelsen gjaldt både som eget sogn og egen kommune. Andersen ble utnevnt 1. januar 1861, men hadde fungert fra 10. mars året før. Da hadde han siden 1857 vært personellkapellan hos sognepresten i Tune.
Anders Andersen var født på Jevnaker 12. juni i 1812. Han ble teologisk kandidat i 1846, og flyttet deretter til Sarpsborg hvor han virket som lærer fram til han ble tilsatt som personellkapellan hos Johan Nilsen Vogt i Tune.
Andersen var gift med ti år yngre Hedvig f. Bay, og de fikk åtte barn. De to yngste kom til verden i Varteig, nemlig Christiane Ulrikke 3. august i 1864 og Frithjof Sebastian 27. august i 1867. De første seks barna var født mens familien bodde i Sarpsborg.
Etter at Andersen hadde holdt gudstjeneste langfredagen i 1868, 10. april, klaget han over at han var trøtt. Da han kom hjem til prestegården fikk han slag og døde samme kveld. Han var da bare 56 år gammel.
Han ble stedt til hvile på kirkegården i Varteig mandag 20. april i 1868. Vi kjenner ikke til hvordan gravsteinen over sognepresten var de første årene. Gravmonumentet som står der i dag ble i sin tid skjenket av Varteig bondevennforening, som var stiftet i 1870 og drev fram til 1912.
Enken Hedvig Bay Andersen flyttet fra Varteig til Christiania i oktober samme året som mannen døde, sammen med sine åtte barn.
Bilde av Anders Andersen henger i prestesakristiet i Varteig, sammen med alle hans etterfølgere.
Bilde av Andersen.
Som et historisk tidsbilde tar vi med bosettingen på prestegården i 1865. Gården var da nyanlagt, og besto av hele det gamle østre Brunsby samt noe areal fra vestre Brunsby. Ved folketellingen dette året går det fram at sogneprest Andersen hadde to hester og tolv "stort kveg", sju sauer og to griser.
Husholdningen var stor. Andersen betegnes som "Husfader, Gaardbruger, Sognepræst". I tillegg til ham, kona Hedvig og de sju barna som på det tidspunktet var kommet til verden, var også prestefruens søster Emelie Bay bosatt på prestegården. Hun oppgis å være lærer, formodentlig for prestefamiliens egne barn. Det var også en ungjente i kosten som var der "for at lære Husholdning", nemlig 17-årige Hanna Vallø fra Slagen. Vi vet også at Andersens svigerfar infanterikaptein Herman Bay bodde på prestegården i noen år.
Det trengtes mange arbeidshender for både å drive gården og å sørge for en så stor husholdning. Ved folketellingen i 1865 oppgis det at det er tre tjenestegutter og tre tjenestepiker i arbeid på prestegården, samt en 14-åring som betegnes som legdslem.
Sted: Middelalderkirkegården.
År: 2012.
Fotograf: Øistein Bøe.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-00667.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/16146-her-hviler-sogneprest-anders-andersenFilnavn:
VHF_2015-00667_Andersen.jpgBilde ID: 16146
Publisert: Tirsdag 13 Oktober 2015
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Tirsdag 13 Oktober 2015
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer