- 0
- 3 622
Ordføreren måtte selv bekoste brua
Motiv: Dette bildet av Grytebrua er trolig tatt på 1920-tallet. Fotografen har stått på sørsiden av brua, nedenfor Køya (Rud). På nordsiden gikk veien til venstre mot Tangen, og til høyre mot Gryte.
Det gikk ei kule varmt blant kommunepolitikere og sikkert også blant bygdefolk for øvrig da veidebatten var som hetest på 1860-tallet. Blant annet vokste kravet om en bedre veiforbindelse mot Tangen og Furuholmen-området.
Veien den gang gikk fra Bøkrysset via Sinkerud og Kullerud og fram til Kokkim. Derfra var kommunikasjonen svært dårlig videre mot Furuholmen. Faktisk så dårlig at man som oftest måtte la hestekjøretøyene stå parkert på Kullerud. Derfor måtte man eksempelvis gå med løshest fra Furuholmen til Kullerud, før man kunne spenne for vogn og komme seg videre sørøver i bygda.
I 1864 ble det vedtatt at veien i stedet skulle gå via Sinkerud, gjennom Kongsrud-skogen og i bru over Gryteevja. Dette skjedde imidlertid ikke uten sverdslag, og veien kom ikke før Christen Rasmussen Furuholmen av egen lomme bekostet brua. Furuholmen var ordfører i Varteig på den tiden, men det var som eier av Søndre Furuholmen at han måtte punge ut for brua.
Gunerius Furuholmen var et barnebarn av Christen, og i sin bok "Christen Furuholmen og hans slekt" (1945) skriver han: "Tross motstand fikk Christen satt igjennem at der blev bygget rotevei fra Gryteevjen i tilknytning til den gamle kirkevei. Denne seier måtte han likevel til gjengjeld betale med på egen bekostning å opføre og vedlikeholde bro over Gryteevjen."
Nettopp kravet til vedlikehold ble senere et stadig tilbakevendende spørsmål. På den tid var nok Grytebrua et betydelig byggverk, men i tiden da Industribanken sto som eiere på Furuholmen ble det smått med vedlikehold. Flere ganger måtte derfor kommunen, om enn meget motvillig, ta kostnadene ved høyst nødvendige reparasjoner. I perioder måtte også lensmannen stenge brua for trafikk, fordi det ikke var forsvarlig å trafikkere den.
Mot slutten av 1930-tallet ble den permanent stengt. I 1939 ramlet deler av brua i søndre ende ned, og vinteren 1940-1941 ble den revet. Men da var kommunikasjonen sikret gjennom nyveien om Bøe, Snoppestad og Gryte.
Sted: Grytebrua.
År: Trolig 1920-tallet.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-01342.
Bilde ID: 16304
Publisert: Mandag 02 November 2015
Det gikk ei kule varmt blant kommunepolitikere og sikkert også blant bygdefolk for øvrig da veidebatten var som hetest på 1860-tallet. Blant annet vokste kravet om en bedre veiforbindelse mot Tangen og Furuholmen-området.
Veien den gang gikk fra Bøkrysset via Sinkerud og Kullerud og fram til Kokkim. Derfra var kommunikasjonen svært dårlig videre mot Furuholmen. Faktisk så dårlig at man som oftest måtte la hestekjøretøyene stå parkert på Kullerud. Derfor måtte man eksempelvis gå med løshest fra Furuholmen til Kullerud, før man kunne spenne for vogn og komme seg videre sørøver i bygda.
I 1864 ble det vedtatt at veien i stedet skulle gå via Sinkerud, gjennom Kongsrud-skogen og i bru over Gryteevja. Dette skjedde imidlertid ikke uten sverdslag, og veien kom ikke før Christen Rasmussen Furuholmen av egen lomme bekostet brua. Furuholmen var ordfører i Varteig på den tiden, men det var som eier av Søndre Furuholmen at han måtte punge ut for brua.
Gunerius Furuholmen var et barnebarn av Christen, og i sin bok "Christen Furuholmen og hans slekt" (1945) skriver han: "Tross motstand fikk Christen satt igjennem at der blev bygget rotevei fra Gryteevjen i tilknytning til den gamle kirkevei. Denne seier måtte han likevel til gjengjeld betale med på egen bekostning å opføre og vedlikeholde bro over Gryteevjen."
Nettopp kravet til vedlikehold ble senere et stadig tilbakevendende spørsmål. På den tid var nok Grytebrua et betydelig byggverk, men i tiden da Industribanken sto som eiere på Furuholmen ble det smått med vedlikehold. Flere ganger måtte derfor kommunen, om enn meget motvillig, ta kostnadene ved høyst nødvendige reparasjoner. I perioder måtte også lensmannen stenge brua for trafikk, fordi det ikke var forsvarlig å trafikkere den.
Mot slutten av 1930-tallet ble den permanent stengt. I 1939 ramlet deler av brua i søndre ende ned, og vinteren 1940-1941 ble den revet. Men da var kommunikasjonen sikret gjennom nyveien om Bøe, Snoppestad og Gryte.
Sted: Grytebrua.
År: Trolig 1920-tallet.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2015-01342.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/16304-ordforeren-matte-selv-bekoste-bruaFilnavn:
VHF_2015-01342_Grytebrua.jpgBilde ID: 16304
Publisert: Mandag 02 November 2015
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Mandag 02 November 2015
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer