- 0
- 4 625
Med fokus på Hasle Trafo
Motiv: Første byggetrinn ved Hasle Trafo sto ferdig i 1963, som et viktig ledd i i utbyggingen av samkjøringsnettet. Dette bildet er tatt 20 år senere, og viser dimensjonene på transformatorstasjonen. Senere har det blitt ytterligere utbygging og investeringer på til sammen rundt en halv milliard kroner.
I front på bildet ser vi noe av bebyggelsen på Hasle Hageby. Dette var den første boligutbyggingen på Hasle etter at trafoen kom. I overkant av trafo-området ser vi gårdsnummer 3001, bruksnummer 3 Hasleødegård nærmest Glomma og gårdsnummer 3001, bruksnummer 2 Hasleødegård nærmere midten av bildet. Mellom disse to gårdene, delvis i skjul av skogen ligger gårdsnummer 3002, bruksnummer 1 Sulusnes og ut mot Varteigveien ligger gårdsnummer 3002, bruksnummer 2 og 3 Sulusnes. På det åpne jordbruksarealet øverst i bildet ser vi Strømneskroken.
Anlegget på Hasle var et resultat av arbeidet med å få utbygd samkjøringsnettet med tilknytning til det svenske kraftnettet. Norge var den gang i ferd med å oppgradere samkjøringsnettet til 300 kV mens svenskene allerede hadde gått opp til 420 kV. På veien til Sverige måtte det altså foregå en transformering fra 300 til 420 kV, og etter grundige utredninger ble det bestemt at dette skulle foregå på Hasle.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2013 er det en artikkel om Hasle Trafo, der man også forteller om de argumenter som ble brukt for å velge Hasle. Hovedbegrunnelsen var at dette ga den beste traseen for overføringslinjene til Sverige. Tomta på Hasle ble ansett som ideell, også fordi den hadde en kraftig fordypning i terrenget (Pippilsdalen) for plassering av transformatoren, og i tillegg store flater på begge sider til koplingsanlegget.
I ettertid kan det jo nærmest være en kuriositet at det ble framhevet som en fordel at området lå langt fra tettbebyggelsen. Kan hende var det nettopp trafostasjonen som gjorde at den betydeligste boligutbyggingen i Varteig de neste tiårene nettopp kom på Hasle.
Ved anleggsstart ble det kalkulert med et arealbehov på rundt 90 mål for selve stasjonen, i tillegg til at linjetraseen krevde et belte på 21 meter. Senere har det vært ytterligere arealutvidelser ved Hasle Trafo.
Den største grunnavståelsen i 1961 skjedde fra gårdsnummer 3001, bruksnummer 1 Hasle, med 96 mål. Nabogården gårdsnummer 3001, bruksnummer 2 Hasleødegård ga den gang fra seg rundt seks mål, men har senere avgitt ytterligere arealer. Totalt måtte 78 grunneiere avstå arealer til ledningstraseen, og skjønnet ble betegnet som det "største på årtier". Sorenskriver Chr. B. Apenes ledet overskjønnet, som først var klart høsten 1963.
Statskraftverkene påbegynte anleggsarbeidene på Hasle høsten 1961. Det ble satt opp en arbeidsbrakke med plass til 29 mann. I tillegg var mange av arbeiderne bosatt i området.
Anlegget ble åpnet og strømmen ble slått på 20. august 1963. Representanter både fra svenske og norske myndigheter var til stede på Hasle, og åpningen ble endog dekket av fjernsynet.
Første byggetrinn kostet 13 millioner kroner, og hele tiden siden åpningen har det foregått utvidelser og forbedringer.
I artikkelen i årstidsskriftet Inga for 2013 omtales den seneste totalrenoveringen hvor transformatorer og gamle koplingsanlegg er skiftet ut og tilgjengelig plass er bedre utnyttet. Arealet er også noe utvidet, og det ble bygd store støyvoller. Fra 2008 og de neste årene ble det investert nesten en halv milliard kroner i anlegget på Hasle.
Transformatorstasjonen på Hasle ble betegnet som en milepæl i norsk kraftoverføring da den sto ferdig i 1963. Trafoen på Hasle gikk under betegnelsen "T6", og er et begrep innen det norske kraftoverføringsmiljøet. Den var i lang tid Norges største, tyngste og dessuten den eneste på 420 kV. Den har blitt bygd om flere ganger og det kom etter hvert flere med tilsvarende dimensjoner rundt om i landet. Likevel eksisterer begrepet "T6 på Hasle" som uttrykk for en unikt dimensjonert komponent i krafthistorien.
Det har vært flere betydelige transformatortransporter mellom Ise stasjon og Hasle siden 1963. Trafotransport til Hasle.
Veien måtte utbedres vesentlig for å tåle et trykk på rundt 190 tonn, og på strekningen mellom Sikkeland og kirken ble det i realiteten bygd helt ny vei.
Sted: Hasle.
År: 1983.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2016-00216.
Bilde ID: 17574
Publisert: Søndag 20 Mars 2016
I front på bildet ser vi noe av bebyggelsen på Hasle Hageby. Dette var den første boligutbyggingen på Hasle etter at trafoen kom. I overkant av trafo-området ser vi gårdsnummer 3001, bruksnummer 3 Hasleødegård nærmest Glomma og gårdsnummer 3001, bruksnummer 2 Hasleødegård nærmere midten av bildet. Mellom disse to gårdene, delvis i skjul av skogen ligger gårdsnummer 3002, bruksnummer 1 Sulusnes og ut mot Varteigveien ligger gårdsnummer 3002, bruksnummer 2 og 3 Sulusnes. På det åpne jordbruksarealet øverst i bildet ser vi Strømneskroken.
Anlegget på Hasle var et resultat av arbeidet med å få utbygd samkjøringsnettet med tilknytning til det svenske kraftnettet. Norge var den gang i ferd med å oppgradere samkjøringsnettet til 300 kV mens svenskene allerede hadde gått opp til 420 kV. På veien til Sverige måtte det altså foregå en transformering fra 300 til 420 kV, og etter grundige utredninger ble det bestemt at dette skulle foregå på Hasle.
I Varteig Historielags årstidsskrift Inga for 2013 er det en artikkel om Hasle Trafo, der man også forteller om de argumenter som ble brukt for å velge Hasle. Hovedbegrunnelsen var at dette ga den beste traseen for overføringslinjene til Sverige. Tomta på Hasle ble ansett som ideell, også fordi den hadde en kraftig fordypning i terrenget (Pippilsdalen) for plassering av transformatoren, og i tillegg store flater på begge sider til koplingsanlegget.
I ettertid kan det jo nærmest være en kuriositet at det ble framhevet som en fordel at området lå langt fra tettbebyggelsen. Kan hende var det nettopp trafostasjonen som gjorde at den betydeligste boligutbyggingen i Varteig de neste tiårene nettopp kom på Hasle.
Ved anleggsstart ble det kalkulert med et arealbehov på rundt 90 mål for selve stasjonen, i tillegg til at linjetraseen krevde et belte på 21 meter. Senere har det vært ytterligere arealutvidelser ved Hasle Trafo.
Den største grunnavståelsen i 1961 skjedde fra gårdsnummer 3001, bruksnummer 1 Hasle, med 96 mål. Nabogården gårdsnummer 3001, bruksnummer 2 Hasleødegård ga den gang fra seg rundt seks mål, men har senere avgitt ytterligere arealer. Totalt måtte 78 grunneiere avstå arealer til ledningstraseen, og skjønnet ble betegnet som det "største på årtier". Sorenskriver Chr. B. Apenes ledet overskjønnet, som først var klart høsten 1963.
Statskraftverkene påbegynte anleggsarbeidene på Hasle høsten 1961. Det ble satt opp en arbeidsbrakke med plass til 29 mann. I tillegg var mange av arbeiderne bosatt i området.
Anlegget ble åpnet og strømmen ble slått på 20. august 1963. Representanter både fra svenske og norske myndigheter var til stede på Hasle, og åpningen ble endog dekket av fjernsynet.
Første byggetrinn kostet 13 millioner kroner, og hele tiden siden åpningen har det foregått utvidelser og forbedringer.
I artikkelen i årstidsskriftet Inga for 2013 omtales den seneste totalrenoveringen hvor transformatorer og gamle koplingsanlegg er skiftet ut og tilgjengelig plass er bedre utnyttet. Arealet er også noe utvidet, og det ble bygd store støyvoller. Fra 2008 og de neste årene ble det investert nesten en halv milliard kroner i anlegget på Hasle.
Transformatorstasjonen på Hasle ble betegnet som en milepæl i norsk kraftoverføring da den sto ferdig i 1963. Trafoen på Hasle gikk under betegnelsen "T6", og er et begrep innen det norske kraftoverføringsmiljøet. Den var i lang tid Norges største, tyngste og dessuten den eneste på 420 kV. Den har blitt bygd om flere ganger og det kom etter hvert flere med tilsvarende dimensjoner rundt om i landet. Likevel eksisterer begrepet "T6 på Hasle" som uttrykk for en unikt dimensjonert komponent i krafthistorien.
Det har vært flere betydelige transformatortransporter mellom Ise stasjon og Hasle siden 1963. Trafotransport til Hasle.
Veien måtte utbedres vesentlig for å tåle et trykk på rundt 190 tonn, og på strekningen mellom Sikkeland og kirken ble det i realiteten bygd helt ny vei.
Sted: Hasle.
År: 1983.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2016-00216.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/17574-med-fokus-pa-hasle-trafoFilnavn:
VHF_2016-00216_HasleTrafo_1REV.jpgBilde ID: 17574
Publisert: Søndag 20 Mars 2016
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Søndag 20 Mars 2016
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer