- 0
- 6 426
Gårdstunet på Høkelia
Motiv: Etter rundt 250 års bosetting, står gårdsnummer 3028, bruksnummer 16 Høkelia foran sitt endelikt da dette bildet ble tatt i 1975. Vi ser låven og bolighuset på plassen kort tid før saneringen. Bygningsmassen besto ellers av hønsehus og jordkjeller.
Bolighuset var trolig fra midten av 1700-tallet, og hadde stått som våningshus på Kolstadhytta i Tune før det ble tatt ned og flyttet til Høkelia rundt forrige århundreskiftet.
Høkelia var en av rundt ti husmannsplasser i Bøkroken, og ble etablert tidlig på 1700-tallet. Den lå under 3028/15 Tomta, som igjen i sin tid var skilt ut fra Store Bøe. Første dokumenterte bosetting på Høkelia finner vi i matrikkelprotokollen fra 1723. Det skulle gå 124 år før husmannsplassen ble selveierbruk. Det skjedde da datteren på Tomta, Helene Evensdatter, giftet seg med Ole Andersen, egentlig fra Båserud i Rakkestad. Helene og Ole fikk skjøte på "Høgelien" av Helenes far EvenSyversen Tomta. Kjøpesummen var for øvrig 200 spesidaler.
Høkelia var selveiende fram til 1932. Da selger Anna og Kristian Myrås til Annas bror Lars Bøe på 3028/11 Nordstu-Bøe. Siden har dette vært én driftsenhet. Etter at Høkelia ble tilleggsjord, ble boligen leid ut. De siste som bodde på Høkelia var Sofie og Kolbjørn Dalen med barna Synnøve og Kjell. De bodde på Høkelia til siste halvdel av 1960-tallet, og noen år senere ble bygningsmassen revet.
Høkelia var på rundt 30 dekar dyrket mark, samt noe skog. Forklaringen på navnet gir seg i grunnen selv. Første leddet "høk" er fuglenavnet høk/hauk, mens andre leddet "lia" angir "skrånende ås- eller fjellside".
I boka om stedsnavn i Varteig som kom i 2010, peker professor Tom Schmidt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo på at Høkelia og Dueholen ligger ganske rett overfor hverandre med bare 500 meter mellom plassene. Begge husmannsplassene opptrer første gang i kildene fra 1720-årene, og Schmidt finner det fristen
Bilde ID: 18567
Publisert: Søndag 18 Februar 2018
Bolighuset var trolig fra midten av 1700-tallet, og hadde stått som våningshus på Kolstadhytta i Tune før det ble tatt ned og flyttet til Høkelia rundt forrige århundreskiftet.
Høkelia var en av rundt ti husmannsplasser i Bøkroken, og ble etablert tidlig på 1700-tallet. Den lå under 3028/15 Tomta, som igjen i sin tid var skilt ut fra Store Bøe. Første dokumenterte bosetting på Høkelia finner vi i matrikkelprotokollen fra 1723. Det skulle gå 124 år før husmannsplassen ble selveierbruk. Det skjedde da datteren på Tomta, Helene Evensdatter, giftet seg med Ole Andersen, egentlig fra Båserud i Rakkestad. Helene og Ole fikk skjøte på "Høgelien" av Helenes far EvenSyversen Tomta. Kjøpesummen var for øvrig 200 spesidaler.
Høkelia var selveiende fram til 1932. Da selger Anna og Kristian Myrås til Annas bror Lars Bøe på 3028/11 Nordstu-Bøe. Siden har dette vært én driftsenhet. Etter at Høkelia ble tilleggsjord, ble boligen leid ut. De siste som bodde på Høkelia var Sofie og Kolbjørn Dalen med barna Synnøve og Kjell. De bodde på Høkelia til siste halvdel av 1960-tallet, og noen år senere ble bygningsmassen revet.
Høkelia var på rundt 30 dekar dyrket mark, samt noe skog. Forklaringen på navnet gir seg i grunnen selv. Første leddet "høk" er fuglenavnet høk/hauk, mens andre leddet "lia" angir "skrånende ås- eller fjellside".
I boka om stedsnavn i Varteig som kom i 2010, peker professor Tom Schmidt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo på at Høkelia og Dueholen ligger ganske rett overfor hverandre med bare 500 meter mellom plassene. Begge husmannsplassene opptrer første gang i kildene fra 1720-årene, og Schmidt finner det fristen
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/18567-gardstunet-pa-hokeliaFilnavn:
VHF_2018-00001_HoekeliaREV.jpgBilde ID: 18567
Publisert: Søndag 18 Februar 2018
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Søndag 18 Februar 2018
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer