- 0
- 4 888
Sarpsborg-distriktets største revefarm
Motiv: I 1929 ble Sarpsborg Pelsdyrfarm etablert på gårdsnummer 3049, bruksnummer 1 Gabestad. Det var Hans Gabestad (1878-1974) som eide gården den gang, men virksomheten ble videreutviklet av sønnen Christian (1905-1984).
I 1940 ble den betegnet som Sarpsborg-distriktets største revefarm. Det var mange revefarmer i distriktet før andre verdenskrig, men farmen på Gabestad var større og holdt ut lenger enn de fleste. Bildet er trolig tatt på 1940-tallet. Annonsen fra Sarpsborg Arbeiderblad som bekjentgjør at de har platinahanner for avl er fra februar 1940.
Pelsdyrfarmen på Gabestad var kjent for gode premiedyr og høy kvalitet på skinnene. Dette var nok årsaken til at Christian Gabestad ble tilbudt jobb som kontrollør ved Oslo Skinnauksjoner. Tilbudet var utvilsomt fristende, men Christian takket likevel nei. Han valgte å bli ved sin lest, som bonde på Gabestad.
Sarpsborg Arbeiderblad hadde en reportasje fra revefarmen på Gabestad 10. februar i 1940. Der heter det at "det er neppe noen i Sarpsborg-distriktet som driver i så stor stil som på Gabestad i Varteig, hvor Sarpsborg Pelsdyrfarm ligger lunt og pent til i en syd-helling".
Da avisas medarbeider var på besøk, kunne far og sønn Gabestad fortelle at de hadde 40 sølvrevtisper og 7-8 hanner i farmen. - Antall dyr varierer jo med årstiden. Når alle tispene har fått valper om et par måneders tid, så er det kanskje 5-6-dobbelt så mange dyr her, fortalte Christian Gabestad.
Pelsdyrfarmen på Gabestad dekket et område på et par mål, og var utstyrt med rundt 30 løpegårder. Kullstørrelsen var i snitt på fem valper pr. tispe, men avisa kunne også berette om kull på helt opp til åtte revevalper.
Da avisas medarbeider var på besøk, kunne man på pelsdyrfarmen stolt vise fram to platinahanner som sto for avl. På slutten av 1930-tallet sank nemlig markedet for sølvrev, mens interessen for platinarev var økende.
På Gabestad paret de i 1939 en sølvrevtispe med en platinahanne fra Skiptvet. Resultatet ble to hannvalper av typen platina. I en annonse i Sarpsborg Arbeiderblad i februar 1940 bekjentgjør man at de to platinahannene sto for avl.
Markedets interesse for platinaskinn kan utvilsomt avleses i paringsavgiften i Skiptvet. Det kostet 5000 kroner å få paret sølvrevtispen fra Gabestad i 1939. En drøy paringsavgift den gang. Selv aktet de å ta fra 1000 kroner og oppover for å stille de to hannene til disposisjon i avlen.
Fôr til revene var blant annet slakteavfall som ble hentet inn fra slakterne i Sarpsborg-distriktet. Denne kjøttmaten ble så kvernet hjemme på Gabestad. Dessuten dannet mye av gårdens egne produkter næringsgrunnlaget for revene. Det gjaldt blant annet melk, egg, mel, poteter og grønnsaker.
Det var arbeidskrevende å ha pelsdyrfarmen i tillegg til den ordinære gårdsdriften, så i perioder hadde man revevokter på Gabestad. Amund Langsholt var eksempelvis en kombinert revevokter og gårdsgutt på slutten av 1940-tallet, og hadde leilighet i andre etasje i bryggerhuset på gården.
Revefarmen på Gabestad ble drevet fram til 1952, og i en overgangsperiode hadde de også oppdrett av mink. I 1954 var det imidlertid slutt for Sarpsborg Pelsdyrfarm, etter 25 års virksomhet.
Det var en kombinasjon av dalende økonomi i pelsdyravlen og sykdom på gården som gjorde at driften opphørte.
Sted: Gabestad.
År: 1940-tallet.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2019-00069.
Bilde ID: 18933
Publisert: Tirsdag 10 Desember 2019
I 1940 ble den betegnet som Sarpsborg-distriktets største revefarm. Det var mange revefarmer i distriktet før andre verdenskrig, men farmen på Gabestad var større og holdt ut lenger enn de fleste. Bildet er trolig tatt på 1940-tallet. Annonsen fra Sarpsborg Arbeiderblad som bekjentgjør at de har platinahanner for avl er fra februar 1940.
Pelsdyrfarmen på Gabestad var kjent for gode premiedyr og høy kvalitet på skinnene. Dette var nok årsaken til at Christian Gabestad ble tilbudt jobb som kontrollør ved Oslo Skinnauksjoner. Tilbudet var utvilsomt fristende, men Christian takket likevel nei. Han valgte å bli ved sin lest, som bonde på Gabestad.
Sarpsborg Arbeiderblad hadde en reportasje fra revefarmen på Gabestad 10. februar i 1940. Der heter det at "det er neppe noen i Sarpsborg-distriktet som driver i så stor stil som på Gabestad i Varteig, hvor Sarpsborg Pelsdyrfarm ligger lunt og pent til i en syd-helling".
Da avisas medarbeider var på besøk, kunne far og sønn Gabestad fortelle at de hadde 40 sølvrevtisper og 7-8 hanner i farmen. - Antall dyr varierer jo med årstiden. Når alle tispene har fått valper om et par måneders tid, så er det kanskje 5-6-dobbelt så mange dyr her, fortalte Christian Gabestad.
Pelsdyrfarmen på Gabestad dekket et område på et par mål, og var utstyrt med rundt 30 løpegårder. Kullstørrelsen var i snitt på fem valper pr. tispe, men avisa kunne også berette om kull på helt opp til åtte revevalper.
Da avisas medarbeider var på besøk, kunne man på pelsdyrfarmen stolt vise fram to platinahanner som sto for avl. På slutten av 1930-tallet sank nemlig markedet for sølvrev, mens interessen for platinarev var økende.
På Gabestad paret de i 1939 en sølvrevtispe med en platinahanne fra Skiptvet. Resultatet ble to hannvalper av typen platina. I en annonse i Sarpsborg Arbeiderblad i februar 1940 bekjentgjør man at de to platinahannene sto for avl.
Markedets interesse for platinaskinn kan utvilsomt avleses i paringsavgiften i Skiptvet. Det kostet 5000 kroner å få paret sølvrevtispen fra Gabestad i 1939. En drøy paringsavgift den gang. Selv aktet de å ta fra 1000 kroner og oppover for å stille de to hannene til disposisjon i avlen.
Fôr til revene var blant annet slakteavfall som ble hentet inn fra slakterne i Sarpsborg-distriktet. Denne kjøttmaten ble så kvernet hjemme på Gabestad. Dessuten dannet mye av gårdens egne produkter næringsgrunnlaget for revene. Det gjaldt blant annet melk, egg, mel, poteter og grønnsaker.
Det var arbeidskrevende å ha pelsdyrfarmen i tillegg til den ordinære gårdsdriften, så i perioder hadde man revevokter på Gabestad. Amund Langsholt var eksempelvis en kombinert revevokter og gårdsgutt på slutten av 1940-tallet, og hadde leilighet i andre etasje i bryggerhuset på gården.
Revefarmen på Gabestad ble drevet fram til 1952, og i en overgangsperiode hadde de også oppdrett av mink. I 1954 var det imidlertid slutt for Sarpsborg Pelsdyrfarm, etter 25 års virksomhet.
Det var en kombinasjon av dalende økonomi i pelsdyravlen og sykdom på gården som gjorde at driften opphørte.
Sted: Gabestad.
År: 1940-tallet.
Fotograf: Ukjent.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2019-00069.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/18933-sarpsborg-distriktets-storste-revefarmFilnavn:
VHF_2019-00069_RevefarmREV.jpgBilde ID: 18933
Publisert: Tirsdag 10 Desember 2019
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Tirsdag 10 Desember 2019
av admin
Egenskaper
Bildeplassering på kart
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer