Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Ole Andersen Bærbye ble hyppig benyttet til å skrive sanger som ble brukt både i sorg og glede. I 1860 dristet han seg til å gi ut en del av sine sanger under hovedtittelen "Aandelig Mindekrands". Tekstene gir et fantastisk tidsbilde fra Varteig på midten av 1800-tallet.
Ole var en sann bygdeskald. Han diktet sanger til både bryllup og begravelse, men han lot seg også inspirere av storpolitikken. Blant annet skrev han en sang "Ved de norske Troppers Afreise i Skaane i Aaret 1848". Og han kvitterte med en ny sang "I Anledning af Troppernes Tilbagekomst samme Aar".
Ole Andersen var en grundig mann. Da hans første kone døde, skrev han minst fire sanger som ble brukt i begravelsen. Og da skolelærer Andreas Olsen fra Lindemark giftet seg med sin Karen Regine Olsdatter Gabestad, gikk også dikterpennen flittig. Bryllupet resulterte i fire sanger fra bygdeskalden.
Grundighet kan man vel med rette si at avspeiles også på forsiden av heftet med de 68 sangene som han ga ut i 1860. Heftet ble gitt ut av boktrykker Nils Fredrik Axelsen, for øvrig grunnleggeren av avisa Sarpen. Og tittelen på diktsamlingen var "Aandelig Mindekrands, eller Opbyggelige Sange, forfattede til og afsjungne ved forskjellige Anledninger, saasom Bryllupper, Begravelser samt andre indtrufne Leiligheder, af Ole Andersen Bærbye i Vartei". Intet mindre.
Var Ole raus med tittelen på samlingen, var han beskjeden da han formulerte forordet i heftet. Han hadde tydeligvis begrenset tro på sine egne verselinjer:
"Jeg havde vist ikke fordristet mig til at lade dem udgive i Trykken og forelægge et mere oplyst Publikum, hvis ikke mange af mine Venner havde opfordret mig dertil."
Avdøde fylkeskonservator Lauritz Opstad har vurdert Ole Andersens lyriske evner. Opstad sier at Bærbye var en behendig versemaker. Titlene på sangene mener Opstad at gir et helt tidsbilde fra Varteig på 1840- og 1850-tallet, og ånden i dem er miljøtypiske.
Hvem var så Ole Andersen Bærbye? Det er ukjent for oss at det finnes bilder av bygdeskalden, men en gravstein over ham står på kirkegården like øst for sakristiet. Der betegnes han riktignok som Ole Andersen Skofteby, født i 1785 (døpt 6. mars) og død på Bergby 14. februar i 1876. Her hviler for øvrig også dikterens oldebarn Ole Hansen Bergby og hans to ektefeller.
Trykk her for å se gravsteinen over Ole Andersen.
Vekslingen mellom "Schoftebye" og "Bærbye" har sin forklaring. Da Ole bæres til dåpen 6. mars i 1785, skriver presten at han er født på Schoftebye med foreldre Anders Olsen og Inger Mathisdatter. Oppveksten fikk han imidlertid på Kongsrud, som foreldrene overtok.
Veien tilbake til gårdsnummer 3036, bruksnummer 1 Skofteby var da Ole giftet seg med enken på gården, Anne Andersdatter. Hun var opprinnelig fra Gabestad, og hadde blitt enke i ung alder.
Ole drev Skofteby i 38 år, til han i 1847 solgte gården og flyttet til datter og svigersønn på Bergby. Oles datter Inger hadde seks år tidligere giftet seg med Ole Torstensen, og de overtok i 1846 halvparten av Oles foreldregård Bergby (gårdsnummer 3050, bruksnummer 11). Broren Anders overtok den andre halvdelen. Disse to gårdene ble senere slått sammen igjen. 
I en alder av 63 år, fant bygdeskalden Ole Andersen ut at det kunne være på sin plass å trappe noe ned. Derfor flyttet han til Bergby, der han betegnes som føderådsmann. Det var også der han døde i 1876, tett innpå 91 år gammel. En svært høy alder den gang.
Ole Andersen ble enkemann i 1839, da Anne Andersdatter døde på Skofteby, omkring 60 år gammel. Han giftet seg igjen to år senere med Anne Eriksdatter fra Brenne. Lykken ble imidlertid kortvarig på Skofteby, for etter fire års ekteskap døde Anne i 1845, knappe 60 år. To år senere velger altså bygdeskalden å selge Skofteby og flytte til datteren og svigersønnen på Bergby.
Da Ole Andersen solgte Skofteby i 1847, gjør han opp regnskapet for sitt liv pr. d.d. Med melodien "Vi vor Herre ei med os staae" har han forfattet ti fyldige vers. Vi gjengir:
En Tid jeg leved' glad og fro,
Forenet med en Mage*,
Fornøiet levede vi To,
Men borte er de Dage:
Hun udifra mit Selskab gik
Da hun ved Døden budskap fik;
Jeg ensom blev tilbage.
* Make
---
Men nok en gang forgodt jeg fandt
I Ægtestand at træde:
En værdig Kone jeg da vandt,
Hun blev mig da til Glæde;
Men denne varede kun kort.
Thi Døden kaldte hende bort,
Kun Mindet er tilbage.
---
Han avslutter diktet slik:
Min Fod vil ofte glide;
O Gud du Naade til mig giv
Og styrk min Tro i sidste Strid,
At jeg maa salig blive.
---
Sted: Bergby.
År: 1860.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2020-00130.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/19529-aandelig-mindekrands-fra-bygdeskalden-ole-baerbye

Filnavn:

VHF_2020-00130_DiktOleAndersenBergby.jpg

Bilde ID: 19529
Publisert: Søndag 12 Juli 2020