Varteig Historielags Fotoalbum

Motiv: Dette er tittelsidene i "Kristelig Sangbok", en salmebok som Martin Olaus Larsen på Småberg redigerte og utga i 1899. I 1923 kom en sangbok utelukkende med hans egne tekster, og som han tilegnet Varteig menighet. Selv om Larsen betegnet utgivelsen i 1899 som sangbok, vil vi nok i dag karakterisere den som en salmebok, med tekster fra flere av de gamle salmedikterne, men også med noen av Martin Olaus Larsens egne tekster. I alt 383 "kristelige sanger" ble samlet mellom permene den gang.
Trykk her for å se bilde av Martin Olaus Larsen.
"Jeg begyndte at finde ligesom en Lettelse ved at nedtegne eller give Udtryk for mine Følelser i Sanger", skrev Larsen i sine dagbøker. Larsen var nok ganske konservativ i sitt syn på salmeskatten. Olav Spydevold betegner ham i bygdeboka som kom i 1956 som religiøst "nærmest haugiansk og pietistisk innstillet". I forordet til sangboka fra 1899 legger ikke Larsen skjul på at han synes "den nyere Sangliteratur, hva grundig Indhold angaar, staar tilbage for den ældre".
Han betegner det som nedslående, spesielt overfor eldre kristne, at "de ældre Salmer og Sange, som meget var sjungne under de religiøse Vækkelser fra Begyndelsen af 50-Aarene (1850-årene, red.anm.) og udover, næsten aldeles er bortlagt."
"Ja, mange har ogsaa fundet det i national Henseende uforsvarlig at lægge bort og glemme disse, hvori vore Forgjængere havde baade Tugtelse, Formaning, Lærdom og Trøst og hvorigjennom de frembar sin Tak, ja hvortil derfor ogsaa mangt et dyrebart Minde knytter sig."
Derfor tok Martin Olaus Larsen med mange av "de i hine Tider mest benyttede Salmer" da han redigerte sin salmebok i 1899.
Ønsket om at dette skulle bli det han karakteriserte som en "kristelig Folkesangbog" gjorde imidlertid at han også valgte ut en del tekster fra den nyere sanglitteraturen fra slutten av 1800-tallet, "afpasset efter, hva der ansaaes tilraadeligt, for at Samlingen ikke skulde blive mer end passende stor". Larsen var en mangfoldig kapasitet, og derfor satte han seg også ned og oversatte en del svenske salmer som er med i 1899-utgivelsen.
Han hadde en egen arbeidsgruppe som gikk gjennom det utvalget av salmer som han hadde tiltenkt salmeboka. I den gruppa satt gårdbruker Peter Høgebøl fra Trøgstad, og fra Varteig sogneprest Lars Peter Gill, organist og lærer Ole Isene og lensebestyrer og ordfører Gunerius Furuholmen.
Nesten to tiår etter utgivelsen, i 1917, skriver Larsen om salmeboka i sine dagbøker. Der sier han at salmeboka vant anerkjennelse blant kristelige venner, og "det var ikke ret lenge førend det hele Oplag var gaaet". Opplaget var på 4000 bøker, utgitt på Norsk Forlagsselskabs Bogtrykkeri for Larsens egen regning.
"Jeg tror nok, at dette Arbeide ikke var forgjeves. Det var noget, som jeg ogsaa syntes, at jeg maatte ha gjort. Det var mærkelig rart for mig, da jeg fik den første Sending, aabnede Kassen og fik se Bogen i fuldt Stand", skriver han.
Ett eksempel på Martin O. Larsens diktning finner vi under overskriften "Kall og kjærlig innbydelse", til melodien "En folkeskare samlet er":
Se Natten nu forgangen er,
og Dagen er os kommen nær,
ja Naadesolen med sit Skin
i mange Sjele straaler ind.
Hvor der var Angest og Uro
Der sees nu himmelsk Sæd at gro,
og mangen, som her ilde led,
nu kjender i Sjelen stille Fred.
Sangen er på fem vers, og vi tar med siste verset:
O du min Herre og min Gud!
at du mig endnu giver Bud,
at jeg endnu til dig faar gaa
for Frelse for min Sjel at faa.
Saa kommer jeg, dit tabte Faar
elendig, fattig og syg og saar
med al min Skam og Synd saa svær
mig arme fortabte naadig vær!
Sted: Småberg.
År: 1899.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2020-00371.

Link til bildet:

https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/20262-fandt-en-lettelse-ved-at-nedtegne-mine-folelser

Filnavn:

VHF_2020-00371_Salmebok.jpg

Bilde ID: 20262
Publisert: Onsdag 18 November 2020