- 0
- 2 899
Dyrking og behandling av lin
Motiv: Gøte Elieson demonstrerer behandling av lin under et medlemsmøte på Bergby Nordstua (Bergbykroken 144) på 1990-tallet. Det var først en omvisning på kjørna (kjona) på Bergby Vestigærn, før man samlet seg hos Tove og Helge Wilhelmsen. Elieson var den gang lånt inn fra Sverige for å jobbe med folkeminneprosjekter i regi av Borgarsyssel Museum.
Ola Bergby hadde en artikkel om kjørna på Vestigærn i historielagets årstidsskrift Inga for 2010, og der tok han også for seg dyrking og behandling av lin.
Her kan du lese artikkelen om kjørna på Bergby, fra side 10.
Lin ble dyrket her i landet på hver gård som hadde jord å avse til dette. I dag blir spinnelin i alt vesentlig dyrket i Øst-Europa og Asia, i mindre målestokk også i Danmark og Norge.
Å røte lin vil si å få tredelen til å bli så røtten at den ved videre behandling skiller seg fra linet.
Røting ble gjort på to måter. Linet kunne legges i bekk eller tjern, eller at en lot det ligge på bakken, gjerne under snøen. Med en temperatur på 18-20 grader i vannet, tar det ca. 15-20 dager til det er ferdig røtet.
Deretter ble linet lagt til tørk på kjørna. Linet ble lagt på en håre, og man fyrte i underetasjen. Når linet var tørket, gikk det til bråka. Der ble lintrådene og tredelene skilt fra hverandre ved at stenglene ble knust. Så gikk linet til skakestolen. Der ble skakekniven kjemmet over linet mot skakestolen, slik at en fikk linet rent for tredeler.
Deretter skulle linet hekles. Først på grovhekla og så på finhekla. På finhekla får en to kvaliteter, lin og stry. Stry ble brukt til grovere arbeidsklær. Vi kjenner jo uttrykket "striskjorta og havrelefsa". Det fine linet ble brukt til mange ting, for eksempel duker, håndklær, kjoler og undertøy.
Botanikeren Carl von Linné døpte det blåblomstrete spinnelinet til Linum Usitatissimum, "den nyttigste planten". I gamle dager sa man: "Lin i serk og skjorte, lin mot skrant og hoste".
Bildet er satt sammen av VHF.2021-92 og VHF. 2021-00093.
Sted: Bergby.
År: 1990-tallet.
Fotograf: Solveig Rød.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00094.
Bilde ID: 20764
Publisert: Søndag 28 Februar 2021
Ola Bergby hadde en artikkel om kjørna på Vestigærn i historielagets årstidsskrift Inga for 2010, og der tok han også for seg dyrking og behandling av lin.
Her kan du lese artikkelen om kjørna på Bergby, fra side 10.
Lin ble dyrket her i landet på hver gård som hadde jord å avse til dette. I dag blir spinnelin i alt vesentlig dyrket i Øst-Europa og Asia, i mindre målestokk også i Danmark og Norge.
Å røte lin vil si å få tredelen til å bli så røtten at den ved videre behandling skiller seg fra linet.
Røting ble gjort på to måter. Linet kunne legges i bekk eller tjern, eller at en lot det ligge på bakken, gjerne under snøen. Med en temperatur på 18-20 grader i vannet, tar det ca. 15-20 dager til det er ferdig røtet.
Deretter ble linet lagt til tørk på kjørna. Linet ble lagt på en håre, og man fyrte i underetasjen. Når linet var tørket, gikk det til bråka. Der ble lintrådene og tredelene skilt fra hverandre ved at stenglene ble knust. Så gikk linet til skakestolen. Der ble skakekniven kjemmet over linet mot skakestolen, slik at en fikk linet rent for tredeler.
Deretter skulle linet hekles. Først på grovhekla og så på finhekla. På finhekla får en to kvaliteter, lin og stry. Stry ble brukt til grovere arbeidsklær. Vi kjenner jo uttrykket "striskjorta og havrelefsa". Det fine linet ble brukt til mange ting, for eksempel duker, håndklær, kjoler og undertøy.
Botanikeren Carl von Linné døpte det blåblomstrete spinnelinet til Linum Usitatissimum, "den nyttigste planten". I gamle dager sa man: "Lin i serk og skjorte, lin mot skrant og hoste".
Bildet er satt sammen av VHF.2021-92 og VHF. 2021-00093.
Sted: Bergby.
År: 1990-tallet.
Fotograf: Solveig Rød.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00094.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/20764-dyrking-og-behandling-av-linFilnavn:
VHF_2021-00094_LindyrkingREV.jpgBilde ID: 20764
Publisert: Søndag 28 Februar 2021
Linker
Tilfeldig bilde fra album
- + Våre Album
- Administrasjon
- Alle bilder i vårt album
- Anne Sofies Tegninger
- Arbeidsliv og håndverk
- Barn
- Bilder for identifisering
- Bryllup
- Familie
- Fest og jubileum
- + Glassmalerier Varteig kirke
- Bildeoversikt
- Galleriet
- Nord-1
- Nord-2
- Nord-3
- Nord-4
- Sør-1
- Sør-2
- Sør-3
- Sør-4
- Øst-1
- Øst-2
- Glomma
- Gravsteder
- Gårder
- + Historien om Lensa
- Anlegget Furuholmen
- DiverseFraLensa
- Eidet tunnelen
- Furuholmen Lense 1895-1909
- Glennetangen Lense 1938-1962
- Glennetangen Lense 1963-1985
- Lensas virkemåte (Skogbruksmuseet 1985)
- Lensearbeidere
- Nes Lense
- Opsund Borregaard og bedrifter nedenfor Sarpsfossen
- Varteig Historielags film om Lensa
- Idrett
- Kirke
- Kjøretøy og transport
- Konfirmasjon og skole
- Lensa
- Mennesker og forsamlinger
- Natur og friluft
- Nye bilder
- Portretter
- Prester og ektefeller
- Sang og musikk
- Tegninger og dokumenter
- + Tema-album
- 17. mai
- 50-årskonfirmanter
- Busser i Varteig
- Dyr
- Flyfoto og kart
- Foreninger
- Husmannsplasser
- Jakt
- Jordbruksarbeid
- Jul
- Korps
- Landhandel
- På tur
- Sangkor
- Vinterbilder
- Varteig Meieri
- Varteig-1900 tallet
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Søndag 28 Februar 2021
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer