- 0
- 4 225
Dyrking og behandling av lin
Motiv: Gøte Elieson demonstrerer behandling av lin under et medlemsmøte på Bergby Nordstua (Bergbykroken 144) på 1990-tallet. Det var først en omvisning på kjørna (kjona) på Bergby Vestigærn, før man samlet seg hos Tove og Helge Wilhelmsen. Elieson var den gang lånt inn fra Sverige for å jobbe med folkeminneprosjekter i regi av Borgarsyssel Museum.
Ola Bergby hadde en artikkel om kjørna på Vestigærn i historielagets årstidsskrift Inga for 2010, og der tok han også for seg dyrking og behandling av lin.
Her kan du lese artikkelen om kjørna på Bergby, fra side 10.
Lin ble dyrket her i landet på hver gård som hadde jord å avse til dette. I dag blir spinnelin i alt vesentlig dyrket i Øst-Europa og Asia, i mindre målestokk også i Danmark og Norge.
Å røte lin vil si å få tredelen til å bli så røtten at den ved videre behandling skiller seg fra linet.
Røting ble gjort på to måter. Linet kunne legges i bekk eller tjern, eller at en lot det ligge på bakken, gjerne under snøen. Med en temperatur på 18-20 grader i vannet, tar det ca. 15-20 dager til det er ferdig røtet.
Deretter ble linet lagt til tørk på kjørna. Linet ble lagt på en håre, og man fyrte i underetasjen. Når linet var tørket, gikk det til bråka. Der ble lintrådene og tredelene skilt fra hverandre ved at stenglene ble knust. Så gikk linet til skakestolen. Der ble skakekniven kjemmet over linet mot skakestolen, slik at en fikk linet rent for tredeler.
Deretter skulle linet hekles. Først på grovhekla og så på finhekla. På finhekla får en to kvaliteter, lin og stry. Stry ble brukt til grovere arbeidsklær. Vi kjenner jo uttrykket "striskjorta og havrelefsa". Det fine linet ble brukt til mange ting, for eksempel duker, håndklær, kjoler og undertøy.
Botanikeren Carl von Linné døpte det blåblomstrete spinnelinet til Linum Usitatissimum, "den nyttigste planten". I gamle dager sa man: "Lin i serk og skjorte, lin mot skrant og hoste".
Bildet er satt sammen av VHF.2021-92 og VHF. 2021-00093.
Sted: Bergby.
År: 1990-tallet.
Fotograf: Solveig Rød.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00094.
Ola Bergby hadde en artikkel om kjørna på Vestigærn i historielagets årstidsskrift Inga for 2010, og der tok han også for seg dyrking og behandling av lin.
Her kan du lese artikkelen om kjørna på Bergby, fra side 10.
Lin ble dyrket her i landet på hver gård som hadde jord å avse til dette. I dag blir spinnelin i alt vesentlig dyrket i Øst-Europa og Asia, i mindre målestokk også i Danmark og Norge.
Å røte lin vil si å få tredelen til å bli så røtten at den ved videre behandling skiller seg fra linet.
Røting ble gjort på to måter. Linet kunne legges i bekk eller tjern, eller at en lot det ligge på bakken, gjerne under snøen. Med en temperatur på 18-20 grader i vannet, tar det ca. 15-20 dager til det er ferdig røtet.
Deretter ble linet lagt til tørk på kjørna. Linet ble lagt på en håre, og man fyrte i underetasjen. Når linet var tørket, gikk det til bråka. Der ble lintrådene og tredelene skilt fra hverandre ved at stenglene ble knust. Så gikk linet til skakestolen. Der ble skakekniven kjemmet over linet mot skakestolen, slik at en fikk linet rent for tredeler.
Deretter skulle linet hekles. Først på grovhekla og så på finhekla. På finhekla får en to kvaliteter, lin og stry. Stry ble brukt til grovere arbeidsklær. Vi kjenner jo uttrykket "striskjorta og havrelefsa". Det fine linet ble brukt til mange ting, for eksempel duker, håndklær, kjoler og undertøy.
Botanikeren Carl von Linné døpte det blåblomstrete spinnelinet til Linum Usitatissimum, "den nyttigste planten". I gamle dager sa man: "Lin i serk og skjorte, lin mot skrant og hoste".
Bildet er satt sammen av VHF.2021-92 og VHF. 2021-00093.
Sted: Bergby.
År: 1990-tallet.
Fotograf: Solveig Rød.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00094.
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Mandag 15 Mars 2021
av admin
Egenskaper
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer