- 0
- 2 661
Leif Levinsen
Motiv: Leif Levinsen har som prostiprest i Sarpsborg prosti hatt mye av stillingen låst til funksjoner i Varteig. Han var prostiprest i Sarpsborg fra januar 2002 og til han gikk av med pensjon i 2015, men har fortsatt å være aktiv i menigheten.
Leif Levinsen er født i Oslo 6. mai i 1948, med foreldre Ruth Marie og Hans Levinsen. Oppveksten fikk han på Nesodden. Han er gift med Ingrid D. Levinsen, sogneprest i Varteig.
Les mer om Ingrid D. Levinsen her.
Levinsen ble ordinert i 1975, og var feltprest i Vardø i to år og skolelagsprest i Molde i seks og et halvt år før han i 1984 kom til Halden. Først som studentprest og lektor ved lærerhøyskolen i Halden, senere som vikarprest i Berg og til slutt som kallskapellan og sykehusprest i Halden. Det ble sju år i Halden, før han i 1991 ble stiftskapellan i Borg, og altså fra 2002 prostiprest i Sarpsborg.
- I rekken av prester i Varteig har også jeg hatt min rolle, sier Levinsen. Som prostiprest ble han styrt inn i ulike menigheter etter behov av prosten. Det ble imidlertid mer og mer Varteig. - Jeg gikk av med pensjon i januar 2015, men har fortsatt å være aktiv i menigheten, særlig i trosopplæringstiltakene. Så pr. i dag (2021) snakker vi om 18-19 år totalt, men 13 år som ansatt, forteller han.
- Høsten 2005 begynte Ingrid som sokneprest i Varteig. Det var mange diskusjoner angående min stilling, hvorvidt det skulle avsettes en fast del av den til Varteig og Hafslundsøy. Da Ingrid ble tilsatt, stod det i utlysningsteksten til stillingen at 50 prosent av prostipreststillingen skulle låses til Varteig. Men det ble aldri realisert.
- Store deler av stillingen ble likevel låst til Varteig. Det gikk fra 40 prosent til 20 prosent i formell beskrivelse, men i realiteten ble mye av min stilling styrt nettopp til Varteig.
Det var i denne perioden, i 2006, at Hafslundsøy ble formelt skilt ut fra Tune og lagt til Varteig, slik at befolkningsgrunnlaget i den nye menighetssammenslutningen økte fra 2500 til det dobbelte. - Det styrket behovet for økt prestetjeneste, og prostipreststillingen ble løsningen på det, minner Leif Levinsen om.
Siden Hafslundsøy kirke ble bygd av frivillige gjennom mange års innsats, var menighetsrådet og prest opptatt av å gjøre hva man kunne for å bygge menighet på Øya. Et hus er ikke nok. En levende og aktiv menighet var målet. Prostiprestens oppgave skulle være å ha en særlig oppmerksomhet rettet på dette.
- Min første oppgave var å være konfirmantprest allerede fra høsten 2005 på Øya og sitte i menighetsutvalget der allerede fra 2002. Utvalget var opprinnelig opprettet som underbruk av Tune menighetsråd.
- Det skulle vise seg, og er fremdeles tilfellet, at et aktivt menighetsliv i Øyakirken ikke er lett å få til. Forventningene til et svært egnet bygg for ulike formål har i liten grad slått til. Siden sammenslåingen med Varteig har gudstjenestedeltakelsen i Øyakirken vært holdt oppe ved at vartinger har deltatt her og styrket deltakelsen, forteller Leiv Levinsen.
- Men den store og viktige reformen i kirken, nemlig trosopplæringen, har vist seg å være det viktigste svaret på menighetsbygging i Øyakirken. Vi snakker om tiltak fra 0-18 år, og min jobb har vært knyttet mye til dette. Særlig gjennom trosopplæringsutvalget, nedsatt av Varteig menighetsråd. Her ble det utarbeidet årsplaner, som ble godkjent av Biskopen.
- Det har vært en glede å få delta i dette. Det er flott å se kirkene bli tatt i bruk av nye generasjoner, på helt nye premisser, og se at barn og ungdom dermed får et forhold til sin egen kirke og de som jobber der. Vi har sett varige spor. Vi har opplevd gleden over at barn og ungdom ikke bare har vært innom, men at de kom tilbake og ble hjelpeledere og brukere av kirkene våre i ettertid. Dette er såmannsarbeid. Veksten hører Herren til. Det er fint å se når det gror, sier han.
Hans tid som prest i Varteig har satt spor i ham, forsikrer Levinsen. - Alle prestens tjenesteoppdrag har også vært mine i Varteig, sammen med soknepresten. Og det forholdet har satt de dypeste sporene. Vi giftet oss i november 2007. Da ble jeg "prestekona". Og som de gamle prestekonene, som stilte seg opp bak sin prest, har også jeg gjort det.
Trykk her for å lese om prestekonegalleriet i dåpssakristiet.
- Vi bodde i prestegården fram til den store endringen i Grunnloven i 2012, som løsrev kirken fra staten, men holdt tilbake den delen som kalles folkekirken. Men bindingen til boplikten i prestegård ble tatt bort i 2015. Da kjøpte vi egen leilighet og prestegården ble solgt på det frie boligmarkedet.
- Jeg har fått venner i Varteig og kjenner meg veldig hjemme i menighet og bygd, avslutter han.
Sted: Kirken.
År: 2021.
Fotograf: Ingrid D. Levinsen.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00190.
Bilde ID: 21356
Publisert: Søndag 09 Mai 2021
Leif Levinsen er født i Oslo 6. mai i 1948, med foreldre Ruth Marie og Hans Levinsen. Oppveksten fikk han på Nesodden. Han er gift med Ingrid D. Levinsen, sogneprest i Varteig.
Les mer om Ingrid D. Levinsen her.
Levinsen ble ordinert i 1975, og var feltprest i Vardø i to år og skolelagsprest i Molde i seks og et halvt år før han i 1984 kom til Halden. Først som studentprest og lektor ved lærerhøyskolen i Halden, senere som vikarprest i Berg og til slutt som kallskapellan og sykehusprest i Halden. Det ble sju år i Halden, før han i 1991 ble stiftskapellan i Borg, og altså fra 2002 prostiprest i Sarpsborg.
- I rekken av prester i Varteig har også jeg hatt min rolle, sier Levinsen. Som prostiprest ble han styrt inn i ulike menigheter etter behov av prosten. Det ble imidlertid mer og mer Varteig. - Jeg gikk av med pensjon i januar 2015, men har fortsatt å være aktiv i menigheten, særlig i trosopplæringstiltakene. Så pr. i dag (2021) snakker vi om 18-19 år totalt, men 13 år som ansatt, forteller han.
- Høsten 2005 begynte Ingrid som sokneprest i Varteig. Det var mange diskusjoner angående min stilling, hvorvidt det skulle avsettes en fast del av den til Varteig og Hafslundsøy. Da Ingrid ble tilsatt, stod det i utlysningsteksten til stillingen at 50 prosent av prostipreststillingen skulle låses til Varteig. Men det ble aldri realisert.
- Store deler av stillingen ble likevel låst til Varteig. Det gikk fra 40 prosent til 20 prosent i formell beskrivelse, men i realiteten ble mye av min stilling styrt nettopp til Varteig.
Det var i denne perioden, i 2006, at Hafslundsøy ble formelt skilt ut fra Tune og lagt til Varteig, slik at befolkningsgrunnlaget i den nye menighetssammenslutningen økte fra 2500 til det dobbelte. - Det styrket behovet for økt prestetjeneste, og prostipreststillingen ble løsningen på det, minner Leif Levinsen om.
Siden Hafslundsøy kirke ble bygd av frivillige gjennom mange års innsats, var menighetsrådet og prest opptatt av å gjøre hva man kunne for å bygge menighet på Øya. Et hus er ikke nok. En levende og aktiv menighet var målet. Prostiprestens oppgave skulle være å ha en særlig oppmerksomhet rettet på dette.
- Min første oppgave var å være konfirmantprest allerede fra høsten 2005 på Øya og sitte i menighetsutvalget der allerede fra 2002. Utvalget var opprinnelig opprettet som underbruk av Tune menighetsråd.
- Det skulle vise seg, og er fremdeles tilfellet, at et aktivt menighetsliv i Øyakirken ikke er lett å få til. Forventningene til et svært egnet bygg for ulike formål har i liten grad slått til. Siden sammenslåingen med Varteig har gudstjenestedeltakelsen i Øyakirken vært holdt oppe ved at vartinger har deltatt her og styrket deltakelsen, forteller Leiv Levinsen.
- Men den store og viktige reformen i kirken, nemlig trosopplæringen, har vist seg å være det viktigste svaret på menighetsbygging i Øyakirken. Vi snakker om tiltak fra 0-18 år, og min jobb har vært knyttet mye til dette. Særlig gjennom trosopplæringsutvalget, nedsatt av Varteig menighetsråd. Her ble det utarbeidet årsplaner, som ble godkjent av Biskopen.
- Det har vært en glede å få delta i dette. Det er flott å se kirkene bli tatt i bruk av nye generasjoner, på helt nye premisser, og se at barn og ungdom dermed får et forhold til sin egen kirke og de som jobber der. Vi har sett varige spor. Vi har opplevd gleden over at barn og ungdom ikke bare har vært innom, men at de kom tilbake og ble hjelpeledere og brukere av kirkene våre i ettertid. Dette er såmannsarbeid. Veksten hører Herren til. Det er fint å se når det gror, sier han.
Hans tid som prest i Varteig har satt spor i ham, forsikrer Levinsen. - Alle prestens tjenesteoppdrag har også vært mine i Varteig, sammen med soknepresten. Og det forholdet har satt de dypeste sporene. Vi giftet oss i november 2007. Da ble jeg "prestekona". Og som de gamle prestekonene, som stilte seg opp bak sin prest, har også jeg gjort det.
Trykk her for å lese om prestekonegalleriet i dåpssakristiet.
- Vi bodde i prestegården fram til den store endringen i Grunnloven i 2012, som løsrev kirken fra staten, men holdt tilbake den delen som kalles folkekirken. Men bindingen til boplikten i prestegård ble tatt bort i 2015. Da kjøpte vi egen leilighet og prestegården ble solgt på det frie boligmarkedet.
- Jeg har fått venner i Varteig og kjenner meg veldig hjemme i menighet og bygd, avslutter han.
Sted: Kirken.
År: 2021.
Fotograf: Ingrid D. Levinsen.
Eier: Varteig Historielags Fotosamling.
Bildenummer: VHF.2021-00190.
Link til bildet:
https://varteig-historielag.no/VHiGalerie3/?q=item/21356-leif-levinsenFilnavn:
VHF_2021-00190_LeifLevinsenREV.jpgBilde ID: 21356
Publisert: Søndag 09 Mai 2021
Stemmer (0)
Stemmer til nå : 0,0
Din stemme :
Bruker
Publisert Søndag 09 Mai 2021
av admin
Egenskaper
EXIF metadata
IPTC metadata
Nøkkelord
Kommentarer (0)
Ingen kommentarer